Arkitektnytt

– Det er dessuten stedet for begjær og opplevelsen av kjærlighet. Det er sterke følelser og derfor betyr estetikk mye for hver og en av oss, minnet Kleveland om.

Hun berømmet NAL for å heise fanen for estetikken og benyttet anledningen til å minne om intensjonene hun hadde da hun reiste rundt i Norge som kulturminister på begynnelsen av 1990-tallet.

– Den gangen hadde vi bestemt oss for å legge arkitekturen inn i kulturpolitikken, med utgangspunkt i at det faktisk er estetikken som er den grunnleggende dimensjonen i all kultur. Motivasjonen vår var å løfte inn også de bygde omgivelsene som en del av kulturpolitikken og i Kulturdepartementet, minnet Kleveland publikum om. 

Det motsatte av bedøvelse

Kleveland slo fast, i likhet med flere av foredragsholdere på arkitekturdagen, at det ikke er enkelt å definere estetikk.

– Det er jo ikke noe bestemt, og det har ikke noen funksjon som kan legges inn i et byggprogram eller budsjett. Det som er sikkert er at estetikk er det motsatte av anestesi, av det å sløve ned, fordi de estetiske opplevelsen gir impulser til sansene og utfordrer dem, de stimulerer vårt følelsesliv, slo Kleveland fast.

Estetikken står svakere

Hun påpekte at mye har skjedd siden hun og hennes daværende rådgiver, Peter Butenschøn, reiste rundt i Norge og snakket om estetikk i de bygde omgivelsene. Hun trakk fram det faktum at retningslinjene for statens byggevirksomhet er blitt tredelt. Et fremskritt som burde hegnes om i større grad enn nå:

­– Disse retningslinjene skal hvile på tre kvaliteter: det estetiske, det tekniske og det funksjonelle. Det er enkelt å se at det er de to siste kvalitetene som blir mest vektlagt. Vi har fått bærekraftige mål som har gitt en forrykende teknisk utvikling, og vi har fått forskrifter som har gitt oss store fremskritt når det kommer til tilgjengelighet og funksjon, sa Kleveland.

– Men når vi ser på hva som har skjedd i forhold til estetikken og estetisk kvalitet, er det vanskeligere å se utviklingen. Ikke bare fordi det er vanskeligere å måle, men fordi oppdragsgiversiden ikke er så opptatt av det, sa hun. 

Løft estetikken!

Hennes budskap til salen var enkelt og vanskelig på samme tid:

– Jeg håper at når NAL løfter den estetiske dimensjonen i dag, betyr det en ekstra innsats for at estetikken kommer med i prosessene som ellers domineres av penger, funksjonalitet og teknikk. Til syvende og sist handler det om enkeltmenneskets opplevelse av omgivelsene sine, sa Kleveland. 

Hvorfor ikke farger?

Spørsmålet interiørarkitekt Heidi Pettersvold Nygaard stilte fra scenen på Arkitekturdagen, var hvorfor arkitekter ikke bruker mer farge. Mangler arkitektutdannelsen kvalitet på fargelæren? spurte hun.

Nygaard gikk fra kontoret Riss til Snøhetta for mange år siden, og har siden den gangen jobbet med mange ulike prosjekter, for eksempel Tverrfjellhytta ved Hjerkin, restaurantavdelinger for Bølgen & Moi i Oslo, Kunsthøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Bergen.

Det enkle er grått

Hun postulerte mange ulike grunner til at det går i grått, svart og hvitt i hus og hytter over hele Norge, og at statistikk viser at 80 prosent av det som selges av maling er grå- eller hvitnyanser.

Spørsmålene «har svart hvitt-fotografiet skylda?» og «Har byggebransjen skylda, fordi det billigste alternativet ofte er det billigste?» var blant Nygaards mange forklaringsalternativer.

– Vet ikke arkitektene selv hva de skal foreslå, slik at de gjør det som er enklest, nemlig  å foreslå grått eller hvitt i ulike nynanser? spurte interiørarkitekten.  

Utfordringen fra Nygaard ble at arkitekter må øve på å bli gode på farger. Men hvorfor farge? Jo, forskning viser at grått er det som påvirker oss mest negativt.

Fargeklaviaturet til Corbusier

Nygaard minnet om grunnleggende kunsthistorisk kunnskap om tradisjonen for farger innenfor det modernistiske paradigmet i arkitekturen. Hun gjorde blant annet en kjapp presentasjon og gjennomgang av Le Corbusiers fargeklaviatur, som han utarbeidet i samarbeid med billedkunstnere.

– Le Corbusier overlot ofte fargevalget til den enkelte kunde eller bruker, men han ga dem et verktøy, og etterlot seg 400 harmoniske fargekombinasjoner, fortalte Nygaard.

Hun hadde også med seg flere eksempelr på samtidsarkitekter som bruker farger som en del av arkitekturen.

– En annen grunn til å bruke farger er at fargeløshet ikke representerer menneskets naturlige miljø, understreket hun. 

Svikter utdannelsene?

Hun viste bilder fra Arne Korsmo og Grete Prytz Kittelsens hus, Planetveien 12, og minnet om at det var kunstneren Gunnar S. Gundersen som fargesatte huset.

Nygaard siterte professor Mette L’ Orange ved Kunsthøgskolen i Bergen som mener det har vært en «vedvarende kromofobi som i flere tiår har karaterisert moderne arkitektur».

Hun viste en rekke Snøhetta-prosjekter hvor fargebruk har vært viktig, men poengterte at alle prosjektene enten er små eller temporære.

– Fargene hjelper for eksempel til med å definere ulike soner i et bygg, eller fargene gjør at man lettere kan navigere i en utstilling. De kan også brukes til å understreker funksjonalitet i rom som er ment for korttidsopphold, forklarte hun.

– Men hvorfor får ikke fargen en mer prominent plass som hovedelement i et stort prosjekt? spurte hun.

Hun avsluttet med en invitasjon til Oslo Open House, hvor et av hennes fargesettingsprosjekter skal vises.

– Det er en leilighet i Oskarsgate 60 på Frogner, fra 11 til 15. Velkommen!

Herlighetsverdien

Landskapsarkitekt Iwan Thomson startet Lala Tøyen rett etter endte studier i 2008. Han har jobbet mye som prosjektleder, konsentrert om konseptutvikling, ofte i en tidlig fase av prosjekter. Med utgangspunktet i ordet «herlighetsverdi», som kontoret bruker som stikkord for arbeidsmetodene sine, snakket han til salen i Chateau Neuf om hvilke «verktøy og strategier som kan synliggjøre verdien av gode opplevelser.»

– Da jeg fikk oppdraget med dette foredraget var min første tanke at vi ikke driver med estetikk, men så har jeg gjennom sommeren blitt tvunget til å tenke hvordan vi jobbr med estetikk, for det gjør vi jo, sa Thomson.

– Vi starter alltid med med å tenke på menneskene som skal oppholde seg i de bygde omgivelsene og at vi ønsker å lage opplevelsesrike rom for mennesker. Og da mener jeg man er direkte inne på estetikkbegrepet, eller herlighetsverdien som vi velger å snakke om på kontoret.

Ferdigbygget meningsløshet

Thomson beskrev sin egen generasjon som den som ble født inn i et helt ferdig bygget velferdssamfunn etter skandinavisk modell.

– Alt var ferdig da vi kom til verden, men alle de flinke ingeniørene hadde konsentrert seg om at vi skule komme oss trygt og effektiv fra a til å men bil. Dermed ble det bygget en mengde meningsløse rom hvor det er vanskelig å ha glede ved å oppholde seg, sa Thomson og viste fram bilder av gangveier innhyllet i betong og trafikkmaskiner med marginaliserte sykkeltraseer.

– Her finnes ikke herlighetsprinsippene, i stedet fikk vi meningsløse romlige steder som ble en stor del av hverdagen. Det er disse stedene vi prøver å endre på i Lala Tøyen, sa han.  – Vi prøver å få mennesket inn i tankemåten vår.

Individ og omgivelser

Thomson mener et grunnleggende utfordring for arkitekter er å skape rom hvor barna kan bevege seg lenger vekk fra foreldrene sine uten å være i fare.

– Relasjonen til verden og styrkingen av individet skjer jo faktisk i møte med de fysiske omgivelsene, slo han fast.

Han viste en rekke prosjekter, blant annet Amemrudgymmen som Lala Tøyen har laget i samarbeid med Eriksen Skajaa. Han tilbød også arkitektene i salen å laste ned de små sykkelillustrasjonene kontoret har liggende på hjemmesiden sin.

– De er klare til bruk i AutoCAD hvis noen trenger å bli minnet om de menneskelige dimensjonene i prosjektet sitt, oppfordret Thomson.