Arkitektnytt

Det er en entusiastisk gjeng som møter Arkitektnytt på Doga, fulle av forventinger og ideer til hvordan triennalen skal se ut om halvannet år. Gruppen som er valgt til å kuratere Oslo arkitekturtriennale (OAT) i 2019, gjester denne uka byen. 

Maria Smith og Matthew Dalziel fra arkitektkontoret Interrobang samt kritiker og tenketankleder Phineas Harper og kunstner og byforsker Cecilie Sachs Olsen ble plukket ut blant 71 forslag i en åpen internasjonal konkurranse, og stakk av med seieren for konseptet Common Futures. Dette er første gang de kuraterer et slikt event.

I alternative framtider

I kveld inviteres det til et åpent møte rundt teamet for triennalen, degrowth. Med en miks av film, debatt og performance ønsker de å sparke i gang en kritisk samtale rundt degrowth, og om behovet for å forestille seg arkitektur i alternative framtider «etter vekst.»

Matthew Dalziel: – Vi ønsker at arkitekter skal være en del av debatten på alle mulige måter. I London, der vi jobber, er det mye frustrasjon over å bli stengt ute av rommet når det kommer til den kritiske diskusjonen eller beslutninger rundt teknologi og økonomi. Vi ønsker å se arkitektfaget mer holistisk, og se på nye, alternative måter å jobbe på. Arkitektur handler om mer enn det estetiske.

Maria Smith: – Arkitekter kan så absolutt være med å lage en bedre fremtid, og én måte er å se på ulike økonomiske inngrep. Å se på post-kapitalistiske alternativ, der det evige kravet om vekst i BNP må diskuteres.

Relevant for Norge

Degrowth er en sosialfilosofisk retning som ble introdusert på 70-tallet, en radikal endring av sosiale og økonomiske strukturer slik de har vokst fram i den vestlige verden. Teamets norske medlem, Cecilie Sachs Olsen, mener at triennalens tema er svært relevant for Norge. Og et riktig sted å begynne.

Cecilie Sachs Olsen: – Norge har vært i front når det kommer til miljøbevissthet og innovative ideer for alternative fremtider, med blant annet Brundtland-rapporten, og organisasjonen Fremtiden i våre hender har for eksempel vært nært knyttet til degrowth-bevegelsen. Målet om et karbonnøytralt samfunn og «det grønne skiftet» har gjort Norge klar for denne samtalen. Tiden er inne.

– Apropos: finnes det et godt norsk ord for degrowth?

Cecilie Sachs Olsen: – På norsk brukes begreper som både vekstavvikling og nedvekst. Vi synes ikke disse begrepene nødvendigvis omfavner alle aspektene av bevegelsen. Vi ønsker oss et norsk begrep som viser at degrowth ikke handler om nedgang, altså det motsatte av vekst. Det handler om å alternative måter å etterstrebe utvikling på, hvor vekst ikke er en selvfølgelig forutsetning for all utvikling – vekst for vekstens skyld.

Mennesker, ikke profitt

Hvordan forenes tanken om mindre vekst med en bransje som stadig bygger mer og større? Hvordan ser dere for dere alternativene i praksis?

Maria Smith: – Det handler ikke om å bygge mindre, men på andre måter. Med mindre krav til profitt og økt fokus på det sosiale. I dag er det «hver for en selv», mens vi vil blant annet undersøke mulighetene for å utforme både boliger og samfunn med utgangspunkt i menneskelige, og ikke økonomiske, relasjoner. Degrowth handler om å ikke bygge bare for vekstens skyld.

Cecilie Sachs Olsen: – Det kan føles privilegert og sitte her i Norge, hvor vi har alt vi trenger, og si: «vi må forbruke mindre». Samtidig er det vanskelig å se for seg den vestlige verden som et perfekt utviklet samfunn som resten av verden skal strebe etter. Vestlige samfunn er på ingen måte perfekte. Det viktigste er å anerkjenne at det finnes ulike former for utvikling og livskvalitet – og der har vi mye å lære fra andre samfunnsformer og kulturer. Å ikke isolere oss fra hverandre, men skape bånd.

Gode medborgere

Firkløveret fra London, Canada og Norge er en sammensveiset gjeng, som enten deler kontor, elvebåt, barn eller synger i samme arkitektkor. Under triennalen vil de blant annet ta i bruk kunst og performance-teater.

Matthew Dalziel: – Koret er først og fremst en unnskyldning for å kunne besøke vakre bygninger med god akustikk og lage masse bråk! Men på alvor: Veldig mange arkitektur-eventer ligner for mye på Star Trek-kongresser. Vi vil ha en byfestival for alle, ikke et nisjepreget livsstilsevent.

Maria Smith: – OAT skal ikke bare inkludere arkitekter, men også andre disipliner og publikum. Hvis vi klarer å skape et spennende innhold blir det ingen forskjell på dem. Vi er alle medborgere! Og hvis noen lesere av dette intervjuet har gode ideer eller innspill, så vit at vi er her for å samarbeide og lære, ikke prakke på folk masse sannheter. Please get in touch!

«Møt kurator og hør mer om tema for OAT 2019» finer sted på Doga i dag, klokken 18.00.