Nyhet

Lytter til fremtiden

Alexandria Algard satser på nyskapende boliger i Ålgård sentrum. Dagens boligutvikling er hele tiden ti år på etterskudd, mener hun.


Erik Ålgård og søsteren, tidligere NAL-president Alexandria Algard, satser på «nytenkende og framtidsrettet leilighetsprosjekt» i denne skråningen like sørvest for Ålgård sentrum. Foto: Eugen Hammer / Gjesdalbuen

I en sørvestvendt skråning i sentrum på Ålgård, med utsikt til Figgjoelva, har søskenparet Erik Ålgård og Alexandria Algard begynt planleggingen av «et nytenkende og framtidsrettet leilighetsprosjekt». 

Alexandria Algard var NAL-president fra 2015 til 2018 og driver i dag sitt eget arkitektkontor, Alexandria Algard Architects, og er deleier i Ålgård Holding AS. Hun sier til lokalavisa Gjesdalbuen, som først omtalte saken, at hun gleder seg «å bygge noe skikkelig bra, og som kan oppfylle behovene som er på Ålgård».

Sosial utenfor hjemmet

Hva er det så med Ålgård-prosjektet, som blir til i samarbeid med investorene JFK Capital fra Bergen, som gjør det «nytenkende» og «fremtidsrettet»? Det handler om både tidlig beboerprosess og en åpenhet for nye typer fellesarealer, forteller Algard til Arkitektnytt. 

– Trenden vi ser nå, og vil se fremover, er at det blir flere husholdninger med bare én og to personer. Når man bor bare én og to blir det sosiale utenfor hjemmets fire vegger enda viktigere. På Ålgård ser vi også at folk ønsker å være sosiale på nye måter, dette blir derfor en anledning til å undersøke hva folk her vil ha av boformer.

Tomten det skal bygges på ligger like ved Figgjoelva, som renner fra Edlandsvatnet og gjennom Ålgård sentrum. Foto: Norge i bilder, Ålgård 2019 / Alexandria Algard Architects

Enebolig til leilighet

Tomten på Ålgård ligger femti meters gange sørvest for en gangbro som leder over til sentrumsområdet. Ålgård har nærmere 10 000 innbyggere og ligger i pendleavstand til Sandnes og Stavanger. 

Sentrum har de siste ti årene blitt utviklet for rundt hundre millioner kroner. Det har kommet nytt torg, ny badestrand og en gammel lokomotivstall er blitt pusset opp og en ny restaurant i bygget er blitt et viktig møtested.  

– Denne nye sentrumsonen er ikke ferdig utbygget, men har allerede endret hvordan folk bruker stedet og kanskje også hvordan de vil bo. Da jeg var liten bodde «alle» på Ålgård i enebolig. Slik er det ikke lenger, og vi ønsker å se hvordan vi kan gjøre livet i leiligheter enda mer attraktivt.

Snekkerbod og kjøkkenhage

Ett svar på det er altså å jobbe ut sosiale rom utenfor det private rommet i leilighetene. Dette skal sikres med dialog med folk som er interessert i å bo der tidlig i prosessen. Allerede i slutten av november var det planlagt møte med interessenter, men dette ble utsatt til nyåret grunnet korona.  

Algard legger ikke skjul på at hun og broren har hentet inspirasjon fra prosjekter med fellesskapsarealer, som det prisbelønte prosjektet Vindmøllebakken til Helen & Hard i Stavanger sentrum.  

– Det er absolutt ett av flere referanseprosjekt. Spesielt dette med felleskapsarealer utover egen leilighet er inspirerende, men samtidig må vi lytte til hva folket ønsker seg. I Vindmøllebakken har de gitt mye plass til et felles spiserom og kjøkken. Det er ikke sikkert at det ville fungert her på Ålgård, men da kan en snekkerbod eller takterrasse med kjøkkenhage kanskje være mer aktuelt. Det er derfor vi ønsker denne tidlige dialogen med fremtidige beboere, for vi tror at hvert sted kan ha sin unike løsning.

Nye Ålgård sentrum vant Statens pris for byggkvalitet i 2019. « Anlegget er blitt en framtidsrettet og sosial møteplass som er tilrettelagt for alle,» sa kommunalminister Monica Mæland (H) den gangen. Tomten til søsknene Ålgård ligger i bakkant av boligblokken på bildet. Foto: Ivar Brekken

Vil ha raskere utvikling

Et av de viktigste grepene søsknene på Ålgård gjør er derfor å lytte til fremtidens beboere. En slik omvendt prosess er krevende, men er samtidig fremtidens verktøy for å få til en moderne boligutvikling i Norge, mener Algard.  

– I dag tegner man det som solgte i fjor og for to-tre år siden. Så tar det to-tre år med planlegging og bygging. Da ender man opp med helt nye bygg basert på nærmere ti år gamle løsninger. Boligutviklingen blir dermed hele tiden liggende på etterskudd, og man får en treig innovasjon.  

Ved å spørre folk i nåtid hva de drømmer om og ønsker i sitt nye hjem, forserer man denne utviklingen, forklarer hun.  

– Bare tenk hvor annerledes folk tenker i dag om sin egen bolig, kontra før nedstengningen i mars. Denne måten å tenke boligutvikling på, er derfor ekstra relevant i dag.

Attraktive steder

Algard er juryleder for Attraktiv by, statens pris for bærekraftig by- og stedsutvikling. Hun ser også på bygget ved Figgjoelva som et bidrag til å gjøre stedet Ålgård mer bærekraftig.  

– Det som bidrar til å gjøre byer og steder attraktive og sosialt bærekraftige, er sosiale møteplasser, men det må også kombineres med gode boligprosjekter. For å skape et attraktivt sentrum med det folkelivet jeg tror mange drømmer om, må folk også bo i sentrum. Vi håper dette prosjektet derfor også kan bidra til den videre utviklingen av Ålgård som et attraktivt sted.