Arkitektnytt

Han mener det handler om mer enn konkurransen fra kjøpesenteret Kvadrat, og sier i en sak i Stavanger Aftenblad onsdag at:

– Vi vet at den nye generasjonen vil bo og jobbe sentralt. De vil gjerne ha både handel, spisesteder, servering og tilgang til fritidssysler i umiddelbar nærhet. Klarer vi ikke utvikle byen i tråd med neste generasjons etterspørsel, er det ikke kun mot kjøpesenteret vi taper kampen.

Til avisa sier han at man må tilby gode arbeidsplasser sentralt. I tillegg må bokvalitet og uteområder være gode. Han mener det trengs en festplass, selv om de aller fleste uteområdene som lages må designes til hverdagsbruk.

Skala avgjør om byen blir bra

Lokalforeningslederen mener det er en tendens til å lage for mange «overdesigna stein- og betonglandskap som sjelden blir brukt».

– Skalaen er avgjørende sammen med rammene rundt. Mennesker søker trygghet. Jeg går til byen og oppsøker steder der min ettåring kan stabbe litt rundt, mens jeg kan ta en kaffe og prate med folk. Aktivitet får du der du legger til rette for det.

En levende by trenger «kritisk masse», påpeker Fretheim. Det betyr at flere bor i byen og bruker den, samt at flere reiser til byen.

Kritisk til campus

En uforløst mulighet ser Fretheim i studentmassen:

– Campus-tanken på Ullandhaug er kanskje god for universitet isolert, men ikke nødvendigvis like god for byen. Studentene kunne vært med å skape den kritiske massen som skal til for å øke bruken av byen. Se bare på hva BI har gjort for østre bydel.

Dersom man skal skape en skikkelig by, er man avhengig av de unge brukerne. I Stavanger er studentene en del av et stort uforløst potensial, og byen er full av slike muligheter, mener arkitekten.

– Vi må utvikle byen vår i tråd med ønskene til den neste generasjonen, ikke den nåværende. Det er en utfordring, men det er fullt mulig, sier Fretheim.