Arkitektnytt

I tråd med triennalens målsetting, har byvandringer og sykkelturer skapt engasjement og bevissthet rundt utviklingen av byens strukturer. Nasjonalmuseet – Arkitektur, Norsk Form, plan- og bygningsetaten i Oslo og NLA har stått bak ulike turer som på hvert sitt vis har satt søkelys på byutvikling.

De to første turene som ble holdt, viser noe av bredden av innfallsvinkler til byutviklingsdebatten. Thomas Thiis-Evensen ledet en vandring som illustrerte den påvirkningen historiske byggverk har hatt på Oslos byutvikling, og tydeliggjorde behovet for historisk forståelse. Senere samme dag tok Håkon Mella syklister med til byens «hemmelige hager», steder der noen har plantet blomster eller nyttevekster i det offentlige rom for å gjøre byen litt grønnere. Her fikk vi se hvordan man kan ta byutviklingen i egne hender.

Interesserte med ulik bakgrunn dukket opp til turene, og man ble fenget av god formidling og konkrete eksempler. MAN MADE Walks viste at guidede vandringer og sykkelturer er formidlingsformer som er godt egnet for å skape bredt engasjement i arkitekturpolitikken.

Vi bygger ikke Brasilia-er

– Slik feltherren må kjenne sin fiendes taktikk for å kunne beseire ham, må arkitekter forstå intensjonen bak den eksisterende struktur når de skal plassere et byggverk inn i den.

At all byutvikling foregår i en intendert kontekst, var utgangspunktet for budskapet Thiis-Evensen formidlet til gruppen som møtte opp foran slottet på triennalens første dag:

– Arkitekten må velge om hans konstruksjon skal tilpasses eller kontrastere den eksisterende struktur. Uansett hvilket valg han tar, må han forstå historien og intensjonene bak strukturen.

Gjennom eksempler fra sentrale historiske byggverk viste Thiis-Evensen hvordan Oslos sentrumsstruktur er bygget opp med bevisste intensjoner. Slottet viser majestetens makt ved sin opphøyde plassering,
mens universitetet er plassert ved bunnen av bakken som folkets bygning. Ved Universitetsgaten fikk vi høre hvordan denne gatens løp mellom Spikersuppa og Nationaltheatret er blitt beholdt ut ifra respekt for bystruktur og historiske byggverk. Gateløpet her har ingen funksjon som kjørevei, men er viktig som en visuell akse.

– Man har opprettholdt fortauenes potensielle snublekanter for at kommunen skal få ha sin akse foran rådhuset, slik som staten har sin opp mot slottet, forklarte Thiis-Evensen med sin personlige og engasjerende fortellerstil.

Poengene ble uttrykt gjennom anekdoter og gestikulering, som slo an blant publikum.

– Han er utrolig fascinerende å høre på. Han gjør at vi smiler og ler samtidig som vi lærer mye, lød responsen.

Nasjonalmuseet hadde valgt å invitere «landets beste arkitekturformidlere» til å holde vandringene, som Nina Berre, museets avdelingsleder for arkitektur, uttrykte det.

– Uten historisk kunnskap om byrom og bygninger kan vi ikke ta del i byutviklingsdebatten. Historisk forståelse er nødvendig for å utvikle en god arkitekturpolitikk, sa Berre mot slutten av turen. Som arrangør var hun svært godt fornøyd med hvordan Thiis-Evensen fremhevet nettopp dette poenget, relevant i forhold til triennalens målsetning.

Vil noen ha med jordskokk hjem?

Utenfor DogA møtte omkring tretti personer opp på sykkel for å bli med på en tur til Oslos «hemmelige hager». Sykkelturleder var Håkon Mella, som står bak nettstedet «geriljahage» (www.geriljahage.wordpress.org). Her registrerer han det som foregår av «uoffisiell» planting i Oslos byrom.

– Hva er egentlig en geriljahage? kom som et betimelig spørsmål fra publikum ved turens start. «Hager som popper opp i det offentlige rom, og som kan anlegges av hvem som helst,» var forklaringen fra turarrangør Norsk Form. Geriljahager er blitt et internasjonalt fenomen, som dukker opp i urbane strøk verden over.

Deltagerne ble tatt med til et blomsterfelt i Oslo gate, en grønnsakshage i Hausmanns gate, videre til potetplanter i Colletts gate og til forseggjorte bed med krydderplanter og bærbusker på Sagene.

– Hvis det er noen som vil ha med seg jordskokk hjem, er det bare å si ifra. Jeg vet hvor vi kan finne mer, informerte Mella.

Turen ble avsluttet på det mer offisielle hageområdet Geitemyra, mellom St. Hanshaugen og Sagene.
I parsellhagenes stue ble det servert te, nyplukkede epler og hjemmelaget pesto. Samtalene som oppstod vitnet om hvilket engasjement slike turer kan skape. Ved siden av å vise konkrete eksempler, har triennalens turer gitt muligheter for interessant meningsutveksling om byens utvikling. Sykkelturdeltagerne på Geitemyra delte sin begeistring over hageflekkene de hadde sett. Slike små prosjekter har verdi i seg selv, men som konkrete eksempler på handlingsvilje kan de ha en videre betydning, oppsummerte jeg fra sykkelsetet på vei hjem i kveldsmørket.