Arkitektnytt

Fredag formiddag stod Lari på scenen under Oslo arkitekturtriennales konferanse i Operaen i Oslo. Hun fortalte om konkrete løsninger for folk på flukt fra krig og klimakriser.

 

Arkitektnytt møtte Lari, som er Pakistans første kvinnelige arkitekt. Vi spurte blant annet hva norske arkitekter kan bidra med når katastrofen rammer.

 

Lær bort det du kan

– Hvis du vil gjøre noe godt, så må du droppe veldedighet!

 

Det er det første hun sier, og et budskap hun gjentar flere ganger gjennom samtalen. I tillegg mener hun arkitekter må sørge for karbonnøytrale løsninger så man ikke skaper nye problemer andre steder i verden mens man forsøker å hjelpe. Et annet viktig bud er å gjøre folk selvhjulpne:

 

– Det holder ikke å lære dem å fange fisken selv, du må lære folk hvordan de skal fornye fiskeindustrien, sier hun.

 

Målet er å legge til rette for at folk kan starte opp nye ting selv. I ga et eksempel under sin forelesning på konferanse, der hun lærte opp en kvinne i det hun kaller barefoot entrepeneuring. Lari lærer «barfotentreprenørene» hvordan de kan instruere andre i å bygge ulike elementer som hus, ovner og murstein mot et lite vederlag.

 

Kvinnen i eksempelet gikk fra å tjene 40 dollar i måneden til å tjene 28 000 dollar på 16 måneder. Hun tar for eksempel to dollar for å lære kunder hvordan man konstruerer en ovn til matlaging.

 

– Jeg har ikke brukt en penny på henne siden vi trente henne opp, så hun har ikke kostet meg noe, sier Lari.

 

Hun påpeker viktigheten av at kvinnen ikke bygger ovnen, men lærer det bort til husmoren som gjør det selv. Slik kan prosjektet hjelpe flere enn om de var avhengige av den ene personen for å oppføre konstruksjonen.

 

Entreprenørene får oppdrag gjennom jungeltelegrafen og reiser rundt og lærer bort.

 

God butikk

– Karl Otto Ellefsen, professor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, la under konferansen fram statistikk som viste at 80 prosent av alle arkitekter bor i Europa, mens 80 prosent av byggeaktiviteten i verden skjer utenfor Europa. Hvordan kan norske arkitekter bidra positivt i for eksempel Pakistan?

– I tillegg til å bygge signalbygg, så burde arkitektkontorene utvide med en avdeling som bidrar humanitært. Da kan man gjøre en virkelig viktig jobb. Det er et stort behov for at arkitekter bidrar i områder som er rammet av klimakriser eller andre kriser, sier Lari.

 

Selv var hun ikke klar over hva arkitekten kunne bidra med før hun avsluttet karrieren som stjernearkitekt og fortsatte som arkitekt for de fattige. Først da forstod hun hvor viktig arkitekten er.

 

– Så du mener man kan og bør gjøre butikk av det?

 

– Det kan lett gjøres til en forretningsmodell, for pengebeløpene som går inn i katastrofehåndtering er fenomenalt store, det er snakk om flere milliarder dollar i året som går til nødtiltak.

 

Lari mener millionene burde gå til forebygging så man unngår de store skandene når katastrofen inntreffer Og da er arkitekten viktig, mener hun. For arkitekten kan bidra til å designe løsninger så mennesker ikke må flytte på seg, selv om kriser rammer.

 

Det er kanskje en annen rolle enn arkitekten har hatt tidligere, men det er et givende arbeid som man samtidig kan tjene gode penger på, mener hun.

– Utfordringen er at man hele tiden må være nøye med å forholde seg til utfordringene med stor sensitivitet, sier Lari om arbeidet i katastrofeomårder. 

 

Sensitivitet kreves

– Ikea viste under sitt innlegg et flatpakket bygg som kunne sendes til flyktningeleire og erstatte telt. Kan dine hus brukes til slike nødsituasjoner?

 

– Noen av byggene jeg har tegnet er prefabrikkerte bambushus og kan benyttes på omtrent samme måte som Ikeas flatpakker. Andre ting jeg viste her på konferansen var gjort mer permanente ved bruk av gjørme i veggene.

 

Lari mener det er interessant og viktig at store selskaper involverer seg med såkalt CSR, corporate social responsibility. I stedet for å shippe husene over store avstander, anbefaler hun Ikea å starte opp små verksteder, slik hun har gjort. Hennes løsning har vært at lokale produsenter lager en bambuskonstruksjon som deretter sendes til katastrofeområdet hvor de rammede familiene selv kan sette dem sammen. På den måten blir også barn og unge involvert, og man støtter en lokal økonomi, sier hun.

 

Lari forteller at bambushusene hennes siden januar i år, har holdt stand mot fire jordskjelv med en kraft på 6,9 på Richters skala. Husene har også stått imot flom og jordras.

 

Norge er kanskje annerledes

Tradisjonelt har ikke arkitekter internasjonalt tenkt at de har en viktig rolle å spille blant de fattige og svakere stilte, ifølge Lari.

 

– Men i Norge er det kanskje annerledes, dere burde lobbe mot myndighetene, jeg bidrar gjerne hvis det er noe jeg kan gjøre!

 

Hun mener norske arkitekter har en sosialistisk natur og at Norge er annerledes enn mange andre europeiske land. Det gir et godt utgangspunkt. Og jo mer vi kan reise og bidra i disse områdene jo mer vil forståelsen for behovene og muligheten i ulike materialer utvikle seg, mener hun.

Fordi Norge er en stor bidragsyter til områder i nød, foreslår hun at arkitektene opplyser myndighetene om hvordan de kan bidra når katastrofene inntreffer.

 

– Da vil hele verden være åpen for dere! sier hun.