Ikke noe nytt, sier KMD
Endringer i Sentral godkjenning
– Kommunal- og moderniseringsdepartementet har etter en høringsrunde endret Sentral godkjenning-ordningen i Byggeforskriften. Fagskoleutdanning vil heretter kvalifisere til sentral godkjenning og erklæring av ansvarsrett i byggesak innen flere funksjoner og i høyere tiltaksklasse enn tidligere. Dette omfatter prosjektering og kontroll i Tiltaksklasse 2 samt utførelse i Tiltaksklasse 3.
– Tildigere har Sentral godkjennings øverste utdanningsnivå for prosjektering i Tiltaksklasse 2 vært bachelor ingeniør.
– Sentral godkjenning ble innført 22. januar 1997.
– Hele ordningen skal nå evalueres og et ekspertutvalg med en referansegruppe hvor både NAL og Arkitektbedriftene i Norge er representert, skal være ferdig i 2020.
– Ordningen med lokal godkjenning ble fjernet i en lovendring i januar 2016, men en overgangsordning gjør at det fortsatt er mulig for foretak som før har fått godkjenning å søke om fornyelse etter kvalifikasjonskravene slik de ble praktisert før 1. januar 2016. Denne ordningen varer til 2020, og det er her endringene nå innføres.
I en epost til Arkitektnytt skriver Lars Jacob Hiim at endringene som ble vedtatt 12. november i år ikke innebærer noe nytt. «Fagskoleutdanning har også tidligere gitt grunnlag for både sentral godkjenning og ansvarsrett i byggesak,» skriver Hiim. Han ber arkitektene ta innvendingene sine med seg til Byggkvalitetutvalget.
«Byggkvalitetutvalget er godt i gang med sitt arbeid. NAL er en del av referansegruppen. Jeg anbefaler NAL å bruke denne muligheten til å argumentere for sine standpunkter,» skriver statssekretæren.
Kritiske til endring
Da endringsforslaget var ute til høring tidlig i høst, gikk bransjeorganisasjonene for arkitekter og rådgivende ingeniører sammen med arkitekthøgskolene for å stanse det. Den viktigste kritikken gikk på at endringen vil gi både faglig og sikkerhetsmessig risiko. Nå er flere endringer vedtatt, og trer i kraft 1. desember.
– Vi ber ikke for vår syke mor her, vi mener det er farlig for samfunnsutviklingen hvis vi reduserer kravet til kompetanse på denne måten, sa NALs president Gisle Løkken til Arkitektnytt 13. november.
Arkitektene får motstand fra fagskolene, Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (Nito) og Byggenæringens landsforening (BNL). De mener endringene som er vedtatt ikke vil ha store, praktiske konsekvenser. Til det er forskjellen mellom fagskoleingeniører og ingeniører med bachelor, som allerede har hatt anledning til å søke sentral godkjenning i Tiltaksklasse 2, for liten, mener de.
Aldri forbeholdt arkitektene
Statssekretær Hiim understreker i sin epost til Arkitektnytt at det ikke stilles krav til spesifikke fag eller utdanninger fordi det ikke finnes én spesifikk utdanning som alene dekker de enkelte godkjenningsområdene.
«Flere typer utdanninger kan dermed være dekkende for å ivareta kravene som stilles til utdanning og praksis. Prosjektering innen arkitektur i tiltaksklasse 2 har av den grunn heller ikke vært forbeholdt en spesifikk yrkesgruppe,» skriver han.
Det han kaller «mindre endringer» har heller ingen betydning for sikkerheten i bygg, skriver statssekretæren.
«Fagskole er en yrkesrettet, høyere utdanning som gir et godt faglig grunnlag for prosjektering – også av mer kompliserte bygg. Kravene til sikkerhet i byggteknisk forskrift ligger fast. I tillegg er kontroll av prosjektering i tiltaksklasse 2, fortsatt forbeholdt de med minimum 3-årig relevant bachelor-utdanning. Sikkerheten er derfor godt ivaretatt,» skriver Hiim.
– Blir ikke store endringer
Direktør for samfunnspolitikk i Byggenæringens landsforening, Jørgen Leegaard, er enig med KMD om at det ikke blir noen store endringer i bransjen med KMD «nye» byggeforskrifter.
– Men når fagskole nå er blitt en høyere yrkesfaglig utdanning er vi enig med arkitektene og de rådgivende ingeniørene om at læringsutbyttet må tilfredsstille de kravene som ligger i Plan- og bygningsloven. Skulle det være mangler, må vi inn og samarbeide med fagskolene dem for å fylle ut læringsutbytte, sier Leegaard.
– Ha respekt begge veier
Han mener det er riktig og viktig at forskriftene stiller strengere krav til relevant erfaring for fagskoleingeniører som søker om sentral godkjenning i tiltaksklasse to, enn for ingeniører med bachelor. Forskjellen er på fire år.
– Er det en reell sjanse for at fagskoleingeniører begynner med prosjekteringsledelse for arkitektur i tiltaksklasse to?
– En typisk byggfaglig utdannet fagperson retter seg ikke inn mot fagområde arkitektur, men vil satse på den tekniske prosjekteringsledelsen. Samtidig har det til alle tider vært slik at tømmermestere eller murmestere ofte har tegnet det de har bygget, være seg ombygginger, tilbygg eller lignende. Du vil alltid kunne finne en byggmester som tegner hus, men jeg tror ikke det blir noen reell konkurranse i markedet.
– Og det har alltid vært mulig for ingeniører med bachelor og relevant erfaring å drive prosjekteringsledelse innenfor fagområdet arkitektur i tiltaksklasse to?
– Det er viktig å huske på at selv om vi nå får tre høyere utdanningsnivåer, master, bachelor og fagskole, er det kvalifikasjonene som er like, ikke utdanningene. Men det er ingen som ser for seg at en med teknisk fagskole skal tegne operaer. Dersom vi har stor respekt for andres fagkunnskap begge veier kan vi oppnå mye, og da tror jeg dette skal gå bra, sier BNL-direktøren.
BNL laget en rapport om kvalifikasjoner i 2016 der de beskrev alternative løsninger. Der foreslår de enten et ekstra nivå i tiltaksklasseordningen eller å flytte flere oppgaver til Tiltaksklasse 3 slik at de mest kompliserte byggeoppgavene legges der.
– Ingen stor endring
Ove Sandvik er tillitsvalgt og leder av Fagnettverket Nito bygg og anlegg, og tror ikke endringene vil bli store. Mange av Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjons (Nito) medlemmer har hatt sentral godkjenning i Tiltaksklasse 1 sentralt og lokal godkjenning i Tiltaksklasse 2. Forskjellen er at lokal praksis nå manifesterer seg i en sentral forskrift, påpeker han.
– Rent praktisk for de aller fleste blir dette ingen stor endring.
Lokal godkjenning forsvant i 2016 fordi det var i strid med Norges forpliktelser i EØS-avtalen. En overgangsordning har sørget for at de foretakene som mistet lokal godkjenning i tiltaksklasse to har kunnet erklære ansvarsrett lokalt for å fortsette driften som før. Nå får de på ny anledning til formelt å søke godkjenning, men på sentralt nivå.
– Uten den nye forskriftendringen måtte disse foretakene ha ansatt en ingeniør med bachelor for å fortsette i tiltaksklassen. For små bedrifter på mindre steder kan det være vanskelig å finne den kompetansen, og det ville hatt negative konsekvenser for mange av våre medlemmer, sier Sandvik.
Bra reform
Nito mener det er bra at Regjeringen følger opp fagskolereformen fra 2017. Reformen ga fagskolene status som høyere utdanning og innførte studiepoeng for utdannelsen i stedet for fagskolepoeng.
Sandvik har forståelse for at arkitektene er bekymret, men er usikker på om forskriftsendringen er verdt å problematisere.
– Hvis man har en byggherre som skal oppføre et bygg i Tiltaksklasse 2, så vil det være rart om ikke den byggherren så seg tjent med å engasjere en arkitekt for å få arkitektonisk kvalitet. Det vil være ytterst få tilfeller der noen som har fagskolebakgrunn i byggefag har lyst eller erfaring nok til å påta seg en slik rolle. Noen finnes det helt sikkert, men de hadde i så fall hatt muligheten til det også uten forskriftendringen, med erklæring av ansvarsrett lokalt, sier Sandvik.
Han minner om at godkjenning gis på grunn av foretakets faglige ledelse, og at det derfor alltid har sittet fagskoleingeniører og prosjektert anlegg i både Tiltaksklasse 2 og 3 under faglig ledelse av for eksempel en ingeniør med master.
Sandvik mener dessuten det ikke er noen avgjørende forskjell på kompetansen til en ingeniør med bachelor og seks års relevant erfaring og en fagskoleingeniør med ti års relevant erfaring, når det gjelder prosjektering i Tiltaksklasse 2. Disse kravene til lengden på erfaringen er regulert i den endrete byggeforskriften.
– Kjenner ikke fagskolen
– Du skal ikke stemple en annen faggruppe som svak bare fordi du vil ha eksklusivitet. Når man slåss for noe skal man være ærlig, sier Ola Skrautvol, sivilingeniør og lærer på Fagskolen Innlandet. Han mener arkitektene og de rådgivende ingeniørene må sette seg inn i det faglige grunnlaget for fagskoleingeniørutdanningen før de avskriver den.
I et debattinnlegg i VVS Forum skriver Skrautvol: «Disse utspillene synes å legge til grunn at dersom du har en bachelor eller master innen bygg-, vvs, elektro eller arkitektfag så er automatisk all nødvendig kompetanse på plass for høyeste ansvarsrettklasse. Slik er det ikke.» Han mener arkitektorganisasjonene og RIF undervurderer fagskolen.
– Allerede nå har de større landsdekkende ingeniørfirmaene begynt å rekruttere fra fagskolene fordi de ønsker folk som har yrkesfaglig bakgrunn og som derfor kjenner byggeplassen og er operative fra dag en. Vi ser at fagskoleingeniører med mesterbrev får like høy lønn som nyutdanna ingeniører med master. Det forteller noe om kvaliteten på fagskoleingeniørene, sier Skrautvol til Arkitektnytt.
Må endre tiltaksklassene
Han mener bransjen må konsentrere seg om å lage en ny og bedre Sentral godkjenning heller enn å skape profesjonskamp. Blant forslagene Skrautvol mener er viktige, er å anerkjenne kompleksiteten i et byggeprosjekt ved å gi ulike faggrupper ulike tiltaksklasser. Det bør være kategorisert innenfor arkitektur, bygg og tekniske fagdisipliner, mener han.
– Vi må få inn andre kriterier enn areal. Selv et kjempestort kontorbygg kan være et relativt enkelt byggeprosjekt. Et lite sykehus kan derimot være veldig komplisert og kreve høyere tiltaksklasse enn det havner i dersom det kun måles kvadratmeter, sier Skrautvol.