Idedugnad 2020: Cellekontor og definisjoner vi bør revurdere
De fleste assosierer cellekontor med en territorial kube ofte relateret til status, makt, fokus og muligens ineffektivt arealbruk, skriver kontortenker Sigmund Wien Nordlie.

En annen vanlig forestilling er at cellekontorat ikke er mindre enn ti kvadratmeter og fylt til randen med dokumenter, bøker, nips fra familien, og en jukkapalme.
Sannheten er at et cellekontor ikke trenger å være territorialt, det kan være semi-territorialt, til og med helt åpent for alle. Funksjonen til et cellekontor er å tilrettelegge for dypt fokus.
Dette er en prekær funksjon i de fleste arbeidsplasser.
Fokus
Noen velger å kalle et cellekontor som ikke er territorialt, et fokus rom. Kjært barn har mange navn. Akillessenen til åpne landskap, Superflex og agile løsninger er fokus.
Behovet for å faktisk sette seg dypt inn i et tema eller problem vil være nødvendig. Dypt fokus oppnår man sjelden før etter 20 minutter og tatt i betraktelig at man ikke klarer å opprettholde dette fokuset i mer enn 45 minutter, er det viktig å tilrettelegge for det. Vi blir avbrutt cirka hvert syvende minutt på arbeidsplassen. Produktivt?
Invester i tomme areaer
Det er helt korrekt at fremtiden trenger hyper-fleksible løsninger, men fokus er ekstremt viktig. Tro det eller ei, det er ikke alle som har et optimalt hjemmekontor, tilgang til cowork-steder med lukkede rom. Nå som vi lever i Covid-bobla og alt er usikkert, burde det være enkelt å se hva som er viktig.
Og ja, dersom man virkelig skal planlegge for fremtiden, bør alle investere i åpne og tomme arealer som tilrettelegger for agile funksjoner. Helst da kontorer med underdekning og free seating. På den noten, ønsker jeg å stille spørsmålet til dere alle; Når definerer dere at fremtiden kommer og hva er det?
Knyttet til datamaskinen
Statsbygg nevnte på en konferanse tidlig i år at gjennomsnitlig levetid for nybyggene deres er 25 år.
Lex Friedman, som er en av de fremste på KI (kunstig intelligens) og kompis med Elon Musk hevder vi er 50 til 100 år unna før KI er på menneskelig kognitivt nivå.
Slik jeg ser det vil mennesker ha et sterkt behov for fokus og knyttet til en datamaskin i minst 10 til 20 år til. Det sagt så er fremtiden nå, og med det så må bedrifter virkelig forsøke å tilegne seg kunnskaper på hvilke områder de kan eller må endre og tilrettelegge for de neste 10-20 årene.
Uansett hvor mye man planlegger, vil ikke alt bli som man har planlagt. Teknologien utvikler seg raskt og effekten er eksponentiell.
Lenger frem tror jeg analysene og mange av beslutningene blir styrt av API eller AGI, men selv da vil det være behov for å isolere seg for å bruke hodet. Kanskje du må bruke hodet for å «snakke» eller fore maskinen din med riktig språk slik at den kan beregne oppgaven. Det blir høyst sannsynlig en ferdighet å ha i fremtiden.
Kort fortalt. Arealene må nå være transversale og tilpasningsdyktige. Således også leiekontrakten. Samhandling og opplevelse i fokus, med funksjoner basert på menneskelige behov.
Tilbake til cellekontor
Behovet for fokus vil variere fra person til person og bedrift til bedrift. Mitt råd er å glemme definisjonene og illusjonene når det kommer til å skape et bra kontor.
Hverken cellekontor eller free seating er ikke hva det en gang var. ABW er heller ikke det samme som den utopiske versjonen som den var på 1970-tallet.
Jeg velger å tro på mennesket
Naturlige materialer, rom som tiltaler oss, helbreder oss og faktisk gjør oss mer produktive. Ekstremt viktig er det å forstå og akseptere at vi mennesker har ulike toleransen for støy, fokus, samarbeid osv. Ikke bare hvilke oppgaver vi skal gjennomføre. Alt er ikke for alle og det er skummelt å ekskludere viktige funksjoner selv om det høres riktig ut i trendbildet.
Vi er permanent beta og i konstant evolusjon. Nå må vi endre silomentaliteten og åpne sinnene våre.
Definisjonene bør revurderes.
Opprinnelig tekst ble først publisert på Sigmund Wien Nordlies nettside Kontortanker.no.
----------------------
Om Idédugnad 2020:
Den amerikanske arkitekten, byplanleggeren og teoretikeren Michael Sorkins døde av covid-19den 26. mars 2020. Hans død setter i gang en rekke tankeprosesser om arkitekturens tilstand og fremtid, mener Gisle Løkken, president i Norske arkitekters landsforbund.
I forlengelse av Løkkens innlegg oppfordrer nå NAL og Arkitektnytt alle lesere til å spille inn sine forslag om veien fremover, med utgangspunkt i de to følgende spørsmålene:
- Hva kan arkitektene gjøre for å komme styrket ut av unntaksvåren 2020?
- Hvilken vei bør arkitekturen gå fremover i lys av vårens store omstillinger?
Send oss tanker, ideer, notater eller innlegg i en e-post til arkitektnytt@arkitektnytt.no eller ta i bruk kommentarfeltet på Arkitektnytts Facebook-side.