Etikk for hvem?
Kan NAL-medlemskap kun medføre ansvar, ikke hjelp mot uetiske handlinger fra yrkeskollegaer? skriver sivilarkitekt MNAL Øyvind Mo.

Har du stjålet et prosjekt fra en kollega? Har du forsøkt å rane til deg oppdraget etter en konkurranse du ikke vant? Eller har du begått mened som sakkyndig vitne i en rettsak? Svar: Meld deg ut av NAL!
Nå er det følgende ikke noen kritikk av NAL. Kun et innlegg til debatt.
Innledningen er nok i overkant tabloid. Bakgrunnen er at jeg søkte hjelp hos komiteen for etikk og tvister. Greit nok, men den jeg meldte inn var en sivilarkitekt som ikke lenger var medlem av NAL. Dermed kan de ikke hjelpe meg. På en måte er det logisk at NAL kun kan behandle klager mot medlemmer, men ikke fra medlemmer mot ikkemedlemmer. Men er det egentlig rettferdig? At sivilarkitekter kan pile unna å bli irettesatt eller bemerket i yrkeskollegiet vårt, ved ikke å være medlem?
NAL er en organisasjon som skjøtter medlemmenes ve og vel. Sånn sett er de ikke satt opp for å støtte eller kritisere de som ikke er medlemmer. Selv om det dreier seg om sivilarkitekter med samme utdanning og kompetanse som medlemmene. Det jeg lurer på er om de ikke også burde få mandat til å omtale saker, for eller imot sivilarkitekter generelt. I hvert fall for medlemmene sine. Om du vinner en konkurranse eller får en pris, omtales det uansett, medlem eller ikke. Om du begår mened i retten mot et medlem og ikke er medlem av NAL, som i min problemstilling, kan det ikke bebreides. Hadde det vært omvendt, at jeg ikke var medlem, men motparten var det, kunne NAL-komiteen behandlet det. Er nå det rettferdig?
Jeg har selv opplevd problemstillingen i en rettsak mot styret i bygården vi bor i. Mye på grunn av kollegaens vitnemål, sa dommen. Det gjaldt en sak om en taklekkasje som førte vann inn i vår og underliggende leilighet. Arkitekten skrev en rapport som sammenfalt med min diagnose like etter at lekkasjen ble påvist. I en helt vanlig bygård på Tøyen, hvor vi bor i loftsleiligheten. Min kollega var skjønt enig med meg. Det lakk vann inn gjennom «dytten» mellom vindu og takkonstruksjon hos oss på loftet og i etasjen under oss. Typisk resultat av en lekkasje i takflaten. Styret i gården unnlot å innkalle taktekker tross mitt krav om dette et utall ganger, både som beboer og fagkyndig. Hos styremedlemmet under oss ble alt skiftet ut og tettet. Hvor vannet da ble av, lenger ned, tenkte de aldri på. Diagnosen var den samme i begge skadelidende leiligheter. I tingretten ombestemte arkitektkollegaen seg og vitnet som styret ønsket. De er omgangsvenner. På jusspråket heter det mened i rettsalen.
Mitt egentlige spørsmål er: Bør NAL gis anledning til å agere for medlemmer mot ikkemedlemmer, når begge parter er sivilarkitekter? Kan NAL-medlemskap kun medføre ansvar, ikke hjelp mot uetiske handlinger fra yrkeskollegaer? Et pussig paradoks, som jeg stiller åpent.
Øyvind Mo
sivilarkitekt MNAL