Arkitektnytt

Drammen er en by i full vekst, men det hersker misnøye med arbeidet kommunen legger ned for å sikre god byutvikling. Under et folkemøte i regi av Miljøpartiet De Grønne i forrige uke ble disse tankene luftet blant politikere, fagfolk og by-entusiaster.

Innleder, arkitekt og medlem av programkomiteen til MDG, Siri Ulrikke Høye, sa, i følge Drammens Tidende, at «det bygges for mye dårlige bygg i Drammen, og det stilles for lite krav til utbyggerne».

Videre hevder hun at kommunen viser «en urovekkende ansvarsfraskrivelse gjennom å peke på bystyret som beslutningsmyndighet, fremfor å stille kvalitetskrav til utbyggere og arkitekter».

– Vi må spørre oss selv: Hvorfor bygger vi? Er det for byens beste, eller er det kun en kortsiktig tankegang? Vi må huske på at Drammen er superattraktivt. Å si ja til alt, fordi vi vil ha noe nå, er et blindspor. Vi vet jo hvordan vi bygger gode bygg, så hvorfor gjør vi det ikke i Drammen? spurte Høye salen.

Et brennhet potet

Byen står ovenfor en rekke utfordringer, blant annet brudd og tomrom i sentrum, for stor likhet mellom nye bygg og lukkede førsteetasjer uten vinduer eller luft. I følge Høye skaper det «livløse bygater og gjør sentrale bygater lite attraktive».

Drammens Tidende skriver videre at temaet rivning versus bevaring har blitt «en brennhet potet» i elvebyen, og Høye er klar i sin tale:

- Nye bygg trenger gamle bygg for å utvikle seg. Det kan ikke kalles utvikling når man tar noe bort, uten å gi noe tilbake til byen, sa hun. 

Direktør for utvikling i Aspelin Ramm, arkitekt Maren Bjerkeng, var møtets utvikler-representant, og var også opptatt av at Drammen må ta vare på sin særegenhet og områdets egne kvaliteter når det bygges nytt, og at også ikke-målbare faktorer kunne gi høy arkitektonisk kvalitet.

I følge DT stilte Bjerkeng følgende spørsmål:

– Hvem tegner vi for? Og vil jeg bo her selv? er spørsmål man bør stille seg, og fortsatte:

- Politikk og byutvikling er å bygge scenene der folk kan danse sine liv, sa hun, og oppfordret samtidig til å tenke mer helhetlig når man utvikler og bygger og å fortette på en kvalitetsmessig måte, samt revitalisere områder som ligger nede for telling. Bjerkeng utfordret politikerne til å stille høyere krav til utbyggerne som ønsket å bygge i byen.

Fredrik Haaning fra Høyre sa seg enig i at det var trist hvordan blant annet parkeringsplasser skaper huller og tomrom i bybebyggelsen, og sa at hans parti ville jobbe for å stoppe denne utviklingen. Han mente politikerne allerede hadde blitt strengere, men at tomtebesitterne krever så høye priser for å selge på grunn av god inntjening på parkering.

Arve Vannebo fra Arbeiderpartiet pekte på eksempelet Tollbugata på Strømsø-siden som et godt eksempel på et revitalisert område, og mente at suksessoppskriften er at flere må gå sammen for god byutvikling.

Siri Ulrikke Høye var ifølge DT fornøyd med at byutvikling var satt på agendaen og blir snakket om, men etterlyste samtidig flere arkitektstemmer inn i diskusjonen om å utvikle Drammen på en god måte: 

– Arkitektene i Drammen bør engasjere seg mer, oppfordret hun DTs lesere.