Arkitektnytt

Les del 1 her.

2: Einar Lillebye

Knut Selberg etterlyser mer matematisk tenkning hos arkitekter og planleggere. Men hva med de fysiske forholdene som gjør det vanskelig å skape ny karrébebyggelse?

Einar Lillebye, professor ved Institutt for landskapsarkitektur, NMBU, ser flere hindringer, bokstavelig talt.

– Det som er interessant nå, er at byene våre skal fortettes. Oslo kommune har en polysentrisk byutviklingsstrategi, hvor enkelte utvalgte kollektivknutepunkter skal bygges ut, sier Lillebye til Arkitektnytt.

– Spørsmålet er hvordan dette skal skje. Transformasjonsområder har ofte mange føringer som gjør det vanskelig å utvikle kvartalsstruktur, slik som for eksempel den nye områdereguleringen for Skøyen.

Lillebye mener områdeguleringen på Skøyen i Oslo er et godt forsøk på å etablere en helhetlig plan for å unngå at byplanen kun blir summen av de mange individuelle reguleringsplanene som er foreslått i området. Men han etterlyser sterkere lut.

– Til tross for mange gode intensjoner, synes planen for Skøyen fortsatt å være fragmentert, uten et klart byplangrep. En viktig grunn til dette er nok alle de fysiske og funksjonelle føringene som ligger i området. Dermed blir hele området delt opp i soner hvor hver aktør får sin del. Jeg bor selv i et fortettingsområde på Skøyen, i en liten hageby som over tid enten blir fredet eller utviklet. Dette bidrar til en usikker bosituasjon.

OMSTRIDT MASTEROPPGAVE

Lillebye var veileder for NMBU-studentene Fossnes og Fjeldhus sin masteroppgave som analyserte potensielt byliv på Skøyen (intervjuet i Arkitektnytt i 2017). Skøyen, Nydalen, Majorstuen og Grünerløkka ble evaluert med hensyn til grunnlag for byliv. De to områdene som genererte byliv var Majorstuen og Grünerløkka, altså to områder med karrébebyggelse. Konklusjonene fra studien angrep utearealnormen som det største hinderet for byliv.

Fossnes og Fjeldhus publiserte et debattinnlegg i Aftenposten, og fikk svar fra etatsdirektør Ellen de Vibe og seniorarkitekt Silje Hoftun i plan- og bygningsetaten, som mente at utearealnormen «gir varierte og stabile boområder: Er ikke utearealene gode, flytter mange ut av byen». De fikk også sterk kritikk fra tre ansatte ved Institutt for landskapsplanlegging ved NMBU, som mente at de fremmet tankegods som på slutten av 1800-tallet resulterte i Gråbeingårdene, trange boligområder uten sol.

Einar Lillebye skulle ønske det var noen som ville gå enda mer i dybden på dette viktige temaet: i hvilken grad kan tett byutvikling bidra til god bokvalitet.

– Du har en del fysisk infrastruktur som gjør det vanskelig å realisere en god byutvikling på Skøyen. Du har toget, E18 og bygninger som er fredet, som for eksempel stasjonsbygningen og enkelte næringsbygg. Og så er det de to stakkarslige, fredede husene som ser ganske forsagte ut som ufrivillige naboer til Orklabygget på 16 etasjer.

Lillebye kaller det «vestbanesyndromet».

– Hvis du identifiserer alt du ikke kan transformere, hva sitter du igjen med av areal for utvikling? Denne type såkalte konstituerende elementer gir restriksjoner for å lage kvartalsstruktur på et sted.

Et annet og mye større område i hovedstaden, som ikke lider under disse hindrene, er Hovinbyen. Her hadde man åpen mark, og ingen restriksjoner når det gjaldt teknisk og annen type fysiske infrastruktur.

– Plan- og bygningsetaten gjorde et hederlig forsøk på Ensjø. Jeg var selv litt involvert i planlegging av gatene. Gladengveien ble vakkert utformet med vannspeil og kreativ vegetasjonsbruk som ble nominert til Vakre Vegers Pris, men for meg er ikke dette området veldig urbant. Hvis målet var å bygge seg tilbake til den historiske, tette byen, var valgte bystruktur lite formålstjenlig for å oppnå det. 

-– Er ikke planen streng nok?

– Tanken, slik jeg har forstått den, var å fortsette kvartalstrukturen fra Tøyen og nordover. Men toget og topografien representerer fysiske barrierer for å oppnå et god sammenheng mellom områdene. Det var også helt andre planleggingsidealer, hvor utearealnormen kommer inn som en veldig sterk føring. Allikevel er det ikke umulig å tenke seg Hovinbyen som en stringent kvartalsstruktur. 

HVOR TETT ER EN TETT BY?

Einar Lillebye mener vi må finne ut hva tetthet er, og hvordan vi skal fortette.

– Et viktig spørsmål er også hva som skal til for at barnefamiliene skal bli boende i og flytte til den tette byen. Vi må identifisere gode boområder som tilfredsstiller utearealnormen. Pilestredet Park har vunnet priser som godt boområde, men hva tilfører området byen? Det er forskjell på by og «drabantby i byen». Pilestredet park er tett, men det handler om hvordan prosjektet forholder seg til omgivelsene. Rikshospitalet representerte en enklave i byens sentrumsområde, så spørsmålet er om det var riktig å videreføre det.

Men karré er ikke de eneste saliggjørende, mener Lillebye. Fortetting kan gjennomføres på flere vis.

– For Oslo var kvartalsstrukturen ganske enerådende frem til 1950-tallet. For å oppnå gode polysentriske byområder, må vi etablere bystrukturer som gir den tettheten og den gode byen vi ønsker oss. Er da kvartalsstruktur et riktig svar? Lille Tøyen Hageby er et av Oslos mest populære boområder. Området har en åpen kvartalsstruktur med en tett-lav bebyggelse.

 En formel for «residential footprint» (Allies og Eaton) gir et tall som indikerer antall kvadratmeter per beboer i et gitt område. For Lille Tøyen Hageby, med to-etasjers bebyggelse, er denne faktoren ca 28. Til sammenlikning har meget attraktive boligområder i sentrale London, med fire etasjers rekkehusbebyggelse, en faktor på 19.  

– Dette indikerer at kvartalsstruktur med en tett-lav bebyggelse burde vært utprøvd mer som bebyggelsesstrategi for boligfortetting i byer, sier Lillebye.

EIENDOMSFORHOLD OG SAMARBEID

Lillebye trekker fram eiendomsforhold som en stor utfordring i byplanleggingen.

– Én modell kan være at kommunen planlegger og bygger i egen regi, slik de gjorde på for eksempel Torshov. Det er gode eksempler på at det lykkes.

Han sier at samarbeidet mellom grunneiere også er vanskelig å forholde seg til.

– Alle hevder at deres tomt er den viktigste. På Skøyen argumenterte arkitekten med at Orkla-tomten var Skøyens mest sentrale, noe som i det minste kan diskuteres.

– Det virker som om kvartalsstruktur er avhengig av at noen sier «sånn skal det være», enten det er planmyndighetene, en stor grunneier eller Christian Quart.

– Man trenger skikkelige byplangrep, der alles interesser blir ivaretatt. De som er grunneiere må få en del av kaka. Det er ikke sikkert de får sin bit, men de får en del av helheten.

Les del 3 her.