- Høyblokka er en del av bylandskapet
La Y-blokka og Høyblokka stå, de må være en del av tomta og topografien. Det var budskapet fra Regjeringskvartal-diskusjonen i går.


Her kan du se video fra debatten.
Snøhetta-partner Kjetil Trædal Thorsen kom med det aller klareste rådet til de som skal bygge nytt regjeringskvartal i hovedstaden. Høyblokka og Y-blokka må beholdes, men ikke vernes. De må brukes som en del av tomta, som eksisterende topografi, sa Thorsen:
– Konstruksjonene må inkluderes i topografien på tomta. De skal være en del av det som skal bygges på, ned, til, ved siden av, under eller oppå. Den bundne energien i bygningene som allerede står i regjeringskvartalet er altfor høy til at det er bærekraftig å rive dem. Det vil være galskap. Du kan ikke trekke den bundne energien i et eksisterende bygg ut av energiregnskapet, sa Thorsen.
Lær av New York
Thorsen råder dessuten politikerne til å ta lærdom av prosessen på Ground Zero i New York. Han har vært tett på prosjektene der via Snøhettas inngangspaviljong. Den viktigste erfaringen er at det er viktigere å snakke sammen enn å bygge, mener han:
– Tid, åpenhet og diskusjon er i seg selv en løsning. Det må gjerne ta ti år, som i New York. For oss handlet det ikke om å tegne et bygg alle kunne omfavne, det handlet om å holde ut og forhandle og skape delaktighet i beslutningsprosessen, sa Thorsen.
Vil ha rask fredning
Dagsavisens kommentator, Hege Ulstein, var også klar i sin anbefaling til politikerne: Fredning av Høyblokka og Y-blokka så raskt som mulig og så en tredelt prosess: Først sørge for at bygningene ikke blir ødelagt, så bestemme hva man skal bruke dem til og til slutt bruke tid på å finne ut hvordan man skal gjøre det.
– Y-blokka og Høyblokka er to kraftfulle symboler på det norske etterkrigsdemokratiet. De er ekstremt flotte uttrykk for alt det vakre med det norske byråkratiet, sa Ulstein.
Ring 1 må fungere
Pragmatismen var det Fabian Stang, ordfører i Oslo, som sto for. Oslo by har to profane behov som må tilfredsstilles, også i et nytt regjeringskvartal, og det er at det må kunne gå busser i Akersgata og at Ring 1 må fungere.
– I tillegg er vi selvfølgelig opptatt av det estetiske og av at befolkningen skal være fornøyd med løsningen, sa Stang.
Ordføreren var i likhet med Thorsen opptatt av å bruke lang tid.
– Det vil være katastrofe å ta en quick fix nå. Det vil ende i at halvparten av befolkningen blir misfornøyde. Gjennom en lang og god debatt hvor alle argumenter kommer fram, kan vi få til en god prosess, sa Stang.
– Men Høyblokka vil bli stående. Det er jeg helt sikker på.
Bevaringsverdig bykontraster
Direktør ved Henie-Onstad Kunstsenter, Tone Hansen, minnet om at byen nettopp er et sted for konflikter, kontraster og ulikheter. Å bevare Høyblokka og Y-blokka tar vare på denne typen bykvaliteter, sa Hansen.
Hun mente også at kunsten spiller en viktig rolle i etterkant av en katastrofe som 22. juli.
– Det er åpenbart at bildekunsten kan skape et rom og en annen måte å være sammen på enn politikken, media og samfunnsdebatten, sa Hansen.
Hun er kurator for utstillingen «Vi lever på en stjerne» på kunstsenteret på Høvikodden i Bærum. Utstillingen er blitt til for å påvirke diskusjonen om hva slags samfunn vi skal ha etter 22. juli, fortalte Henie-Onstad-direktøren.
Temporære prosjekter
Jan Christensen, kunstner og bidragsyter til utstillingen «Høyblokka revisited», konkluderte med at Høyblokka bør være åsted for et nyskapende og annerledes prosjekt i krysningspunktet mellom kunst og arkitektur. Temporære kunstinstallasjoner- og verk, temporær arkitektur og ting som kommer og forsvinner igjen kan gjøre bygningen og området interessant for folk flest, håper han.
– På den måten vil vi skape en skånsom og lang prosess som i seg selv tar hensyn til at dette er et sted det er knyttet mange følelser til, sa Christensen.