Arkitektnytt

Transborders prosjekt «Follow the milk» ble i fjor pekt ut som det beste av fem forslag i et parallelloppdrag om utviklingen av Landbrukskvartalet, mellom Schweigaards gate og Grønlandsleiret i Oslo. Bak oppdraget stod de tre utviklerne Aspelin Ramm, Vedal og Bondelaget. I etterkant fikk Transborder jobben med å utvikle et planforslag for området sammen med Asplan Viak, et forslag som nå er sendt inn til Plan- og bygningsetaten (PBE) for behandling.

Transborders prosjekt foreslår funksjonsmiks og nye forbindelser i bydelen. Prosjektet innebærer blant annet en bevaringsstrategi som tilbakefører meierifunksjoner til indre by. Nå ønsker Plan- og bygningsetaten seg en boligandel på 70 prosent, og Byantikvaren en omfattende bygningsmessig bevaring. To krav som til sammen hindrer en levende bystruktur, ifølge arkitektene. De ønsker seg en debatt om boligandel og bygningsvernets rolle i byutviklingen.

Høy privatisering

Håvard Skarstein i Transborder studio er ansvarlig arkitekt for prosjektet. Han mener planforslaget mister bykvaliteter hvis det blir et nesten rent boligprosjekt.

– Årsaken er kompleks, men det er gjengs oppfattelse at høy boligandel gir høy privatisering av uterom på gateplan. Alle vil ha sitt private uteområde, i tillegg kan uteoppholdskravene lett tolkes slik, sier han.

– Dette området åpner for, og krever, en visjonær byutvikling som går ut over enkeltbygg, mener Sverre Landmark i Aspelin Ramm. Han sier til Arkitektnytt at han er skuffet etter møtet med Plan- og bygningsetaten i Oslo.

Boliger og bevaring begrenser mangfoldet

Etaten møtte Aspelin Ramm og Transborder med krav om en boligandel på 70 prosent. Det er uforenlig med Byantikvarens signaler om at eksisterende bebyggelse skal bevares, mener Landmark, og legger til at kommuneplanen krever at det bygges høyt og tett i området. I tillegg tilsier beliggenheten høy grad av funksjonsblanding, mener han:

– Vi har hatt parallelloppdrag med fem arkitektmiljøer, og en ekstern jury som valgte det prosjektet de mente er i særklasse best for byen, sier Landmark.

Utfordrer planen for å skape byliv

Skarstein i Transborder mener prosjektet viser en annen grunnholdning enn man ofte ser i boligtunge prosjekter. Arkitektene ønsker en diskusjon om riktig fordeling av private og offentlige områder i prosjektet, heller enn å hevde at det finnes ett riktig svar, sier han.

Nabokvartalet er planlagt slik PBE foreslår, med næring i deler av førsteetasjene og resten bolig. Skarstein mener at et så sentralt prosjekt må ha en helt annen fordeling av funksjoner og uterom for å gi kvartalet et mer levende bygulv. Det vil også være forenlig med gode bokvaliteter.

Planområdet ligger tett på Oslo S, og Skarstein mener man bør vurdere en tetthet på nivå med indre by, altså tettere enn i sentrumsranden, slik dette området er definert i dag.

En annen bevaringsstrategi

I ideen om «å følge melka» ligger det en bevaringsstrategi som tar utgangspunkt i den historiske bruken, forteller Transboder-arkitekten.

Transborder la inn omfattende research og kartla alt fra historikken i kvartalet til urban matkultur for å kunne programmere prosjektet best mulig, forteller Skarstein. Transborder hadde dessuten selv kontor i de gamle fabrikklokalene inntil for et par år siden.

– Vi ble bevisste på at meierifunksjonen, som bygningene er utformet for, har en egen logikk man fortsatt kan lese ut fra byggene, sier han.

Produksjonsflyt

Å bevare sporene etter den byintegrerte produksjonen ble viktigst, fant de ut. Bygningene og uterommene er utformet med tanke på en produksjonsflyt der råvarer kom inn fra landbruket, ble foredlet og så distribuert ut i byen.

– Det har gitt et porøst anlegg som er et interessant utgangspunkt for et framtidig urbant kvartal, sier Skarstein. Flere av produksjonslokalene kan gjenbrukes direkte til for eksempel urban matproduksjon, forklarer han.

Denne logikken gjør bygningsmessige detaljer og kronologi mindre viktige enn byggets innhold, ifølge Transborder. Dermed vurderes sekundærfunksjoner som administrasjon og verksteder som mindre verneverdige.

– Hvorfor er kravet om en høy boligandel problematisk?

– Alle erkjenner at bolig er viktig for byen, men en bredere profil er viktig for mangfold.

Skarstein påpeker at det er tidlig i planfasen, og at dialogen bare så vidt er i gang:

– Det er ikke gitt at det er et stort konfliktnivå her, men vi hadde kanskje håpet på litt mer gjenklang i noe av det vi foreslår.

Tungt møte med etaten

Sverre Landmark mener kravet om 70 prosent bolig er et resultat av at politikerne kniver om å framskaffe flest boliger.

– Dette prosjektet kan gjøre en viktig jobb med å skape nye forbindelseslinjer i byen, sier han og  påpeker at konseptet fra Transborder ikke er det som gir best økonomi i et eiendomsutviklingsperspektiv.

Til kravet fra PBE og omfattende krav om bevaring fra Byantikvaren, sier han at alle må være forberedt på kompromisser i en plan som denne.

Forslaget strider mot k-planen

Andreas Vaa Bermann, avdelingsdirektør i avdeling for områdeutvikling hos PBE, skriver til Arkitektnytt i en epost at planen nå skal konsekvensutredes. Prosessen starter med utarbeidelsen av et planprogram som definerer rammene for den videre planleggingen og alternativutredningen.

Han skriver også at forslaget slik det er nå, strider med kommuneplanen, men at dialogen med utvikler er i gang, og at den blant annet vil handle om hvordan det kan tilrettelegges for en utbygging som bidrar godt til byutviklingen.

Egner seg godt til flere boliger

I tillegg til et generelt politisk ønske om økt boligbygging, er det også etatens holdning at boligandelen i dette området bør være høyere enn det som er foreslått, skriver Bermann. Han mener Landbrukskvartalet egner seg godt til boligutvikling og bekrefter PBEs ønske om et planalternativ med 70 prosent boliger.

Det trenger ikke stå i veien for bykvalitet, mener han. Men han skriver samtidig at det kan hende kravet til boligandel «…må justeres noe med tanke på bevaring og egnethet for bolig i eksisterende bygg.»

Vanskelig å skape strøksgate

I kommuneplanen er Schweigaards gate angitt  som «…strøksgate eller annen gate som skal tilrettelegges som møteplass». Den lite gjestfrie gata byr på flere utfordringer, mener Bermann. Støy gjør det for eksempel vanskelig med boliger. I tillegg har man, inntil nylig, ikke klart å sikre utadrettet virksomhet i førsteetasjene. Det henger sammen med at gata er dårlig tilrettelagt for myke trafikanter, mener han.

Ifølge Bermann er PBE imidlertid i gang med å endre på dette: «I pågående planlegging av gaten og ny bebyggelse langs den, sikrer vi utadrettet virksomhet i 1. etasje og tilretteleggelse for mindre byrom og plasser som skal bygge opp under byliv, kvaliteter og opphold i gaterommet.» Bermann legger til at PBE foreslår et nytt byrom mot Schweigaards gate i sitt planalternativ for Landbrukskvartalet. Det er ment å styrke gaten som strøksgate, i tillegg til å stimulere til utadrettet virksomhet på gateplan.

Slik kan en av plassene på innsiden av kvartalet komme til å se ut. Illustrasjon: Transborder studio