- Hele Haus-reguleringen er bindende
Forsker Gro Sandkjær Hanssen ved NIBR mener samtlige punkter i reguleringsplanen for Hauskvartalet er juridisk bindende.
– September 2015 før valget: MDG, SV og Ap uttrykker motstand mot salget av Hauskvartalet i media på grunn av reguleringsplanen for området, som krever byøkologisk og helhetlig utvikling av kvartalet.
– Februar 2015: Styret i Oslo Arkitektforening sender et åpent brev til Bystyret og argumenterer mot salg: «Hauskvartalets regulering representerer et potensielt viktig tilskudd til byen som best realiseres i samarbeid mellom beboere/brukere av kvartalet og Oslo kommune.»
– Desember 2015: Det rødgrønne byrådet går inn for salg av Hauskvartalet.
– Mai 2016: Bystyret i Oslo vedtar å selge Hauskvartalet.
– August 2016: Urbanium overtar eiendommene og igangsetter medvirkningsprosess via arkitektkontoret Context.
– September 2016: Hausmania har kommunikasjon med Context og formidler blant annet følgende: «For styret ved Hausmania er det umulig å gå inn en prosess som har som intensjon å rive Hausmannsgate 40.»
– Oktober 2016: Hausmania deltar på et medvirkningsverksted og arrangerer seminaret «Fortsatt muligheter i Hauskvartalet?» for å invitere til ytterligere dialog.
Det var konklusjonen hennes etter et foredrag på miniseminaret «Fortsatt muligheter i Hauskvartalet?» i regi av Hausmania i Arkitektenes hus onsdag 19. oktober.
Reguleringens bestemmelser om medvirkning er aktualisert i og med at Urbanium i september startet medvirkningsprosessen for utvikling av de delene av Hauskvartalet Oslo kommune solgte til dem i sommer.
Plan- og bygningsetaten i Oslo har flere ganger, blant annet i en kort utredning addressert Byrådsavdeling for byutvikling fra januar i år, påpekt at flere av punktene i reguleringsplanen er «intensjonsrelaterte». Dette har blitt tolket som at de ikke er juridisk bindende.
Gro Sandkjær Hanssen er forsker ved By- og regionsforskningsinstituttet ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og var invitert til seminaret for å snakke om medvirkning som metode. Hun argumenterte for at reguleringsplanen binder utvikler av kvartalet til å gi brukere og beboere reell innflytelse på beslutningsprosessene.
Hanssen tok utgangspunkt i en modell for medvirkning som angir fem nivåer av medvirkning, fra symbolsk til reell medvirkning. Hun mener reguleringsbestemmelsene binder utvikler til de øverste nivåene.
– Kravene forplikter
NIBR-forskeren forklarte hvorfor hun mener reguleringsbestemmelsen er juridisk bindende og ikke kun veiledende:
– Plan- og bygningsloven gir kommunene i Norge myndighet til å lage juridisk bindende reguleringsbestemmelser i tilknytning til reguleringsplanene. Disse bestemmelsene har til og med paragrafer. Loven åpner altså for at kommunene skal kunne bruke reguleringplanene som et verktøy for å stille krav som går utover det loven omfatter. I reguleringen for Hauskvartalet stilles det slike krav til prosess og formål. Det forplikter de aktørene som skal gjennomføre planen på samme måte som de er forpliktet av de kravene kommunen stiller via reguleringen om størrelse på grøntområder, biologisk mangfold, byggehøyder og hvordan grunnen skal sikres, for å nevne noe, sa Hanssen.
På linje med miljøkrav
Hun poengterer at reguleringsbestemmelser som går utover lovens virkeområde, som regel er av teknisk karakter, men at det like godt kan stilles bindende prosesskrav som hvilken type medvirkning som skal benyttes i utviklingen av et område.
– Det Oslo kommune har valgt å gjøre her, er å ta i bruk den myndigheten loven gir kommunen. Her legger kommunen inn et sterkere medvirkningskrav enn det plan- og bygningsloven krever. Man må anta at reguleringsbestemmelsen ble slik fordi man har ansett kunnskapen hos brukere og beboere som av spesielt stor verdi, sier Hanssen.
Hun mener ordlyden i reguleringsbestemmelsen paragraf 2 tilsier at det kreves en omfattende, aktiv og dyp involvering.
– Så reguleringsplanen forutsetter et medspillsdemokrati, det vil si aktiv involvering, omfattende dialog og krav om samarbeid som gjør at vi er helt oppe på et medstyringsnivå.
Urbanium: Samarbeider med PBE
Urbanium sier de ikke ønsker å gå inn i en debatt om reguleringsbestemmelsene, og viser til at de samarbeider med Plan- og bygningsetaten (PBE) om utviklingen av kvartalet uavhengig av diskusjonen rundt hva som er juridisk bindende eller ikke.
Markedssjef Mona Bjørkli Eriksen i Urbanium, skriver i en epost at Urbanium er godt i gang med medvirkningsprosessen, og at de har invitert inn både Hausmania, Vestbredden Vel Vel, naboskapet, barn og unge og fremtidige brukere av kvartalet, «herunder både de som skal bo og de som skal drive kultur i kvartalet.»
Bjørkli minner også om at Urbanium i forkant av salget ble bedt om å redegjøre for hvordan selskapet ønsket å legge opp medvirkningsprosessen. Framgangsmåten er beskrevet i et vedlegg til budet.
– Lovende opplegg
Arkitektnytt har bedt forsker Gro Sandkjær Hanssen se på vedlegget, og hennes konklusjon er positiv. Hun skriver dette i en epost: «Mitt umiddelbare inntrykk er at beskrivelsen av opplegget er lovende. Her gis gode muligheter for en prosess hvor vekten av det beste argumentet faktisk vil være avgjørende for utfallet.»
Hanssen mener Urbanium selv legger opp til medstyring i det de har kalt «fase 5», hvor de ønsker at omforent plan og beskrivelse av veien videre vedtas uformelt.
«Altså ønsker de en aksept fra beboerne, som er klart definert som viktige medvirkningsaktører,» skriver Hanssen, som konkluderer med at Urbaniums beskrivelse ivaretar medvirkningkravene reguleringsplanen stiller. «Hvorvidt den blir god avhenger imidlertid av den tilliten, gjensidige respekten og forståelsen for den andres perspektiv og (tause) kunnskap som dannes i prosessen. Det kan aldri en lov, eller juridisk bindende planbestemmelse, sikre,» konkluderer NIBR-forskeren.
Hausmania avventer
– Vi har deltatt på et medvirkningsverksted, men ønsker forelpig ikke å gi forpliktende tilslutning til prosessen Context har lagt opp til for Urbanium, sier administrativt ansatt på Hausmania, Ole Pedersen.
Hausmania ønsker seg en medvirkningsprosess som alle eiere i kvartalet, ikke kun Urbanium, har eierskap til, sammen med nåværende og framtidige brukere og beboere.
På seminaret foreslo Ole Pedersen å bruke ekstrabevilgningen på 30 millioner som er satt av til Kulturhuset Hausmania i 2017, på en helhetlig utvikling av kvartalet. Det vil også omfatte Vestbredden Bo- og arbeidskollektiv i Hausmannsgate 40, i sin nåværende form.
– Urbaniums prosess har gode kvaliteter, men er ikke godt nok forankret i og med at Urbanium står alene som eier av prosessen. Kommunen må skaffe seg eierskap til prosessen Og brukerne og beboerne i kvartalet må bli gitt eierskap til prosessen. Å gå inn en medvirkningsprosess hvor en av intensjonene er å rive Hausmannsgate 40, er meningsløst fra vårt perspektiv, sier Pedersen.
Ikke tid til kommentar
Arkitektnytt har tatt kontakt med både Byrådsavdeling for byutvikling og Plan- og bygningsetaten for å få kommentarer. Verken byrådsavdelingen eller etaten har hatt mulighet til å kommentere saken innen gitt frist.