Arkitektnytt

På invitasjon fra Erling Fossen, prosjektleder for Oslo Metropolitan Area (OMA), har Mr. Stubbs fra Storbritannia vært på et todagers dypdykk i Oslo. Han har jaktet på identiteten vår og oppdaget nye, overraskende sider ved norsk kultur på veien.

 

Vi fanger Stubbs, hans kollega Hjörtur Smárason og Fossen i farta.

 

– Oslo mangler et budskap

Mangelen på en identitet å kommunisere var bakgrunnen for å invitere Stubbs til Oslo forteller Fossen.

 

Etter å ha deltatt på MIPIM-konferansen i Cannes, spurte OMA seg selv hva de i det hele tatt gjorde der nede når de ikke hadde noe budskap å selge.

 

– Vi aner ikke hvem vi er. Stockholm derimot, er hovedstaden i Skandinavia. Takket være ham, nikker Fossen mot Stubbs.

 

For nå har OMA hanket inn mannen bak svenskenes brandingprosjekt for å ta opp konkurransen.

 

Oslo i topptempo

Stubbs er slått av hvor fort ting skjer her. Han mener det er få andre byer som har samme tempo som Oslo.

 

Etter å ha sett blant annet Barcode, den nye Statoil-bygningen på Fornebu og Mathallen på Vulkanområdet, er han forbløffet over hvor mye som har skjedd på kort tid:

 

– Alt skjedde sist måned, hva skjer neste måned? Det er helt vanvittig.

 

I ren fasinasjon over vår nye kaffekultur gjentar han bare ordet kaffe før han hopper videre til temaet mat og påpeker at dette er interesser som har vokst fram på kort tid.

 

– Mange mener ting tar lang tid i Norge og at det er et stort byråkrati.

 

Stubbs kollega antropologen Smárason mener det er litt som å se på et tre vokse.

 

– Hvis du sitter og stirrer på treet går tiden veldig sakte, men går du og kommer tilbake senere vil du bli forbløffet over hvor fort det har vokst.

 

Branding er bra for genene

– Gjør branding byen bedre for innbyggerne?

 

Å skape en tydeligere identitet kan gi en følelse av liv til byen, og det kan gi en opplevelse av sammenheng overfor aktører så vel som innbyggerne, mener Stubbs. For utlendinger betyr det at de vil besøke stedet og kanskje bo der og deretter investere der. Og det er bra for menneskene som bor der, forklarer han.

 

– Branding bidrar til ny tilførsel til den genetiske poolen og det er sånn samfunn overlever.

 

Han syns ikke det har vært nok av denne gentilførselen i Oslo, vi har ikke tillatt nok utenlandsk innflytelse.

 

– Erstatter bybranding byplanleggingen?

Smárason tar ordet og er klar i sin tale:

–  branding er kommunikasjon ikke byplanlegging.

 

Smárason mener de to er gjensidig avhengige, men klart adskilte. Branding kommuniserer hva byen har gjort bra, det som er byens kvaliteter, forklarer han. Branding viser utlendinger hva Oslo er. Det fører til at folk vil reise hit. Når folk har vært et sted er det mer sannsynlig at de vil komme tilbake, og da vil man kanskje gjøre forretninger der også.

 

Og det er bra for Oslo, skyter Stubbs inn og legger til at, de fleste utlendinger aner ikke noe om Oslo. Vi må finne ut av hva Oslo er før vi kan begynne å kommunisere det.

 

Nordmenn er schizofrene

I løpet av de siste to dagene har Stubbs oppdaget distinkte forskjeller mellom norsk og svensk kultur.

 

– I Sverige venter fotgjengerne på grønt lys uansett om det er biler eller ei. Nordmenn sjekker ikke lyset, og hvis det kommer biler, krysser de gjerne allikevel, ler han.

 

Han mener vi er utfordrende og eventyrlystne og i møte med entreprenørene bak Øya-festivalen og Fuglen (kaffebar/bar i Pilestredet), gjenkjenner han dette motet og selvsikkerheten.

 

– Jeg tror ikke janteloven stemmer så godt på nordmenn lenger, legger han til.

 

– Er det vanskelig å finne et samlende slogan for en gjeng anarkister som gjør som de vil, går på rødt lys når det passer dem?

 

– Det er mer schizofreni enn anarki, ler Stubbs, det er ingen sammenheng mellom ulike initiativ.

 

Til tross ser han en vilje til å satse som er verdifull. Finn en felles identitet for å trekke i samme retning og skap en sterkere finansiell base for gründerne, er hans råd for å få Oslo opp og fram i verden.