Arkitektnytt

I november ble det klart at Bane Nor Eiendom og Base Property går sammen med storkonsernet Aker om å bygge en ny bydel i Paradis i Stavanger, men utnyttelsen av 120 dekar av jernbanens område fra Paradis og sørover forbi Strømsbrua har blitt en svært langvarig diskusjon.

Tidligere denne uken vedtok bystyret i Stavanger en sentrumsplan med et utbyggingspotensial på 200.000 kvadratmeter i Paradis, og utviklerne var raske med å legge frem sine forslag fra arkitektene som ble invitert inn før jul.

Invitert før jul

Det er danske Schmidt Hammer Lassen, svenske Gert Wingårdh og norske A-Lab og Ghilardi + Hellsten (i samarbeid med sveitsiske EM2N) som er invitert til å utforme Paradis, og planene omfatter 1000 boliger og 10 000 arbeidsplasser, samt hotell og nærings- og serviceformål.

Til Stavanger Aftenblad sier jurymedlem og daglig leder i Base Property, Alfred Ydstebø, at man ikke må henge seg opp i farger og høyder på konkurransebidragene i første fase av prosjektet. 

– Det framstår som både det svenske og danske bidraget er altfor høye. Samtidig er det andre som er litt snaue igjen. Dette er arbeid i en prosess, så ting vil endre seg, sier Ydstebø til Aftenbladet.

Ydstebø håper å kunne offentliggjøre en vinner av den inviterte konkurransen allerede i slutten av måneden. Reguleringsarbeidet skal i gang høsten 2019. Samtidig ble det klart at Base Property og Bane Nor Eiendom har fått utvidet tidsfristen for Aker BPs kontorbygg med tre måneder.

«Rettedølsk»

Den ferske lokalpolitikeren Mímir Kristjánsson er førstekandidat for Rødt ved høstens valg, og sier til Stavanger Aftenblad at han frykter intensjonsavtalen med Aker BP vil legge uheldige føringer på planprosessen, og være til hinder for den demokratiske behandlingen av saken.

– Det er for tidlig å gå løs på byggehøyder og slikt, men jeg registrerer jo at også Ydstebø mener noen av disse forslagene er altfor høye. Det viktige nå er at vi sikrer at utformingen av dette viktige området skjer i en betryggende prosess. Høyres ordførerkandidat var jo alt før jul ute og lovet rask og «rettedølsk» saksbehandling for å få denne utbyggingen på plass. Det ønsker ikke vi, sier Kristjánsson ti Aftenbladet.

Les mer om byutviklingen i Paradis i neste nummer av Arkitektnytt.

A-Lab: «Take me down»

Bidraget ser for seg å lage et robust, realistisk og identitetsskapende byplangrep som etablerer Paradis som en ambisiøs og attraktiv bydel fra første byggetrinn, med rause park og rekreasjonsarealer og en hensiktsmessig plassering av næring og bolig typologier som kan realiseres trinnvis

Paradis skal bindes sammen med byen ved nye kommunikasjonsårer for gående og syklende. Transformasjon av dagens industritomt til en troverdig byvev, uten baksider og med vekt på næringsbygg, aktive førsteetasjer, grønne bilfrie strøksgater, bygater, gatetun, boliger og bryggepromenaden mot Hillevågsvatnet.

Ghilardi + Hellsten/EM2N: «The long green»

Vil lage en overordnet blå-grønn struktur som sikrer åpenhet og offentlig aktiviteter/ destinasjoner på langs og på tvers av området samt gjenbruk av eksisterende bygg.

Dette innebærer ny infrastruktur som prioriterer gang- og sykkelveiforbindelser til og fra området (og stasjonen). Ingen bilgjennomkjøring på Paradis, men mulighet for bilfrie soner og ny førerløs krysning over Hillevågsvannet. 

Anbefaler en kompakt og tett bebyggelsesstruktur som gir høy utnyttelse med lavest mulig byggehøyder, men som samtidig sikrer utsyn mellom tomter og bebyggelse.

Schmidt Hammer Lassen: «Urbant Atrium»

Ambisjonen er å skape en ny urban bydel og en fortetting som skaper aktivitet og et levende byliv, i stedet for den barriere, som jernbaneområdet hittil har utgjort. Dette skjer ved å dele området i tre deler: En næringsdel mot sør, en boligdel mot nord og en offentlig midtkorridor, som binder det grønne (villabyen) sammen med det blå (Hillevågsvatnet). 

Firmaet vil skape en urban og levende byfront mot vannet og en unik arkitektur med en klar identitet som skaper en ny bydel som binder sammen og utvikler byen.

Wingårdhs: «East of Eden»

Paradisets hus blir svært sofistikerte bygninger når det gjelder teknisk og funksjonell kapasitet, men likevel nesten natur i hvordan volumene tårner seg opp som ett fjordlandskap, med viker og nes.

Bygningene reiser seg bratt på sine steder, men faller også unna i en stor åpning i midten. Der, midt foran jernbanestasjonen, løper ett gangstrøk som alltid er åpent.