Arkitektnytt

Det er ulike blikk på fremtiden som skal utforskes når Arkitekturfilm Oslo arrangeres denne uken. Over fire dager, på Rom for Arkitektur og Cinemateket, stilles spørsmålet «Hvordan planlegger og bygger vi for en fremtid vi ikke kjenner?». 

I totalt 13 filmer gis ulike perspektiver på hvordan fremtidens liv kan leves, men også hvordan vår nære fortid så for seg dagens samtid. Ett av høydepunktene blir i så måte filmen «Futuro» (vises søndag 11. oktober), om de ufo-lignende husene i glassfiber og polyester av den finske arkitekten Matti Suuronen (1933-2013). De runde, «flygende tallerken»-formede husene på åtte meter i diameter ble bygget i rundt 100 utgaver på 1960- og 70-tallet. 

– Suuronen var en arkitekt som var inspirert av de nye ideene og materialene som dominerte på 1960-tallet. Unge arkitekter begynte den gang å stille spørsmålstegn ved om ikke måten vi bor på også skulle forandres, i en tid hvor mennesket erobret månen og verdensrommet, sier Marko Home, kunsthistoriker og Futuro-spesialist. 

Home skulle egentlig holde foredrag i etterkant av Arkitekturfilm Oslo-visningen, men besøket ble avlyst på grunn av nye koronarestriksjoner.  

Billige helikoptre 

På telefon fra Helsinki gir Home likevel et lite innblikk i historien bak fremtidshusene. De runde byggene regnes som et av de fremste eksemplene på futuristisk arkitektur fra romfartsalderen. Home, som også var medreadaktør for boken «Futuro: Tomorrow´s house from yesterday» (2003) og medforfatter av manuset til filmen som vises søndag, forteller at Suuronen også var påvirket av sosiale trender på 1960-tallet. Stikkord er enkeltmenneskets nyvunne fritid og mobilitet. 

– Finland fikk loven om fem dagers arbeidsuke i 1965. Mot slutten av tiåret var dermed mange liv totalforandret, og for første gang hadde vanlige arbeidere lange helger. Samtidig fikk mange egen bil og levestandarden økte betraktelig, forklarer Home. 

Her kommer Futuro-husene inn som en hytteløsning for fremtiden, i datidens mest moderne materiale - plastikk. At huset var lett å montere og demontere i ulike terreng, var et poeng for fremtidsarkitekten Suuronen. 

– Ideen var at man kunne flytte Futuro-husene rundt etterhvert som man brukte dem. Var man lei av å feriere i skogen kunne man flytte det til et området ved sjøen. Suuronen og mange andre trodde den gang også prisen på helikoptre skulle synke ned på nivået til en familiebil, og han så for seg at man kunne flytte ufo-husene gjennom luften, forteller Home. 

Livmor-aktig virkelighet 

I dag er det fem Futuro-hus igjen i Finland. Norge har ett hus, i Nevlunghavn, som var med på TV3-programmet «Ekstrem oppussing» i 2019. For de av oss som aldri har vært inne i en av de sirkelformede husene, forteller Home om en helt særegen arkitektonisk opplevelse. 

– Matti Kuusla fra lille Hirvensalmi, den andre eier av et Futuro-hus, beskrev interiøret som varmt, og at du får en følelse av å være i en helt annen, men fredfull, nærmest livmor-aktig tilstand når du går inn i huset. 

Alt er avrundet og elipseformet, både vinduer, dører og bord. De åtte metrene i diameter gir også en føles av romslighet, forklarer Home. Det er også et lite kjøkken i et hjørne, eget soverom, seks sofasenger i hovedrommet og en peis i midten av hytten. 

– Peisen viser at det ikke bare handlet om å bygge futuristisk. Det hele begynte med at en gammel skolekamerat, Jaakko Hiidenkari, ville ha en skihytte, som ikke skulle være en gammel tømmerhytte. Den skulle være lett å sette opp på et utilgjengelig sted. Den første hytten ble satt opp for hånd av 16 elementer på fire dager, forteller Home.

Kunstnerisk suksess

Futuro-husene er i dag eksotiske eksempler på hvordan man drømte om fremtiden. Suuronen fikk mye internasjonal oppmerksomhet for husene, blant annet i USA, og designet også andre typer hus i plastikk. Så kom oljekrisen i 1973 og oljebaserte byggematerialer ble plutselig ikke så fremtidsrettet som man hadde trodd. 

– Oljeprisen var én årsak, men hvilke andre grunner hindret suksess?

– Futuro-husene ble ikke en salgssuksess, men i ettertid har det vist seg å være en kunstnerisk suksess. Folk snakker om dem fremdeles, og filmen som vises søndag er fra 1998, men vises fremdeles på filmfestivaler over hele verden. Kommersielt var de også alt for dyre, lenge før oljekrisen. De kostet like mye som en ny familieleilighet i Helsinkis drabantbyer. 

I tillegg var de for rare i design utforming til å slå an blant massene, forklarer han. 

– Folk foretrekker fremdeles en gammeldags tømmerhytte, så på en måte ble hyttene drept av sitt eget design. 

– Hva er den arkitektoniske arven fra Futuro-prosjektet? 

– Det fanget perfekt tidsånden fra 1960-tallet, både når det gjelder fritid, materialbruk og design. Hyttene sier også noe om potensialet arkitekter har for å tenke annerledes og utfordre vanetenkning. Samtidige arkitekter med Suuronen likte dem ikke i det hele tatt, mens unge arkitekter har fra 1990-tallet blitt inspirert av dem. 

Han legger til: 

– Filosofisk går det an å si byggene viser potensiale til utopisk dagdrømming. Vi trenger utopiene for at ikke ting skal være slik det alltid har vært. Futuro er et viktig eksempel på det. 

«Futuro - A new stance for tomorrow» vises søndag 11.oktober 2020, klokken 13.00 på Rom for kunst og arkitektur i Oslo. På grunn av koronaretningslinjer for arrangementet, ber arrangørene om påmelding i forkant av arrangementet. E-post med navn og telefonnummer kan sendes til post@r-o-m.no