Arkitektnytt

Det er i år 40 år siden Afag - Arkitektenes fagforbund – ble stiftet. Torsdag 1. desember samlet det nå godt voksne fagforbundet medlemmer, tillitsvalgte og kolleger i bransjen til feiring i Dogas transformatorhall i Oslo. Det var en glad og spent generalsekretær Per Christian Opsahl, som snakket med Arkitektnytt like før det braket løs.

– Vi fant ut at dette er den beste måten å markere 40-årsdagen på. Ved å lage et faglig Afag-seminar kan vi få frem de tingene vi jobber for i tillegg til selve feiringen. Å lage et seminar er vesentlig bedre enn å bare lage en fest, sa Opsahl mens de nærmere 140 gjestene var i ferd med å ankomme.

Begynte med krisetid

Programmet begynte med foredrag av Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne, som fortalte om viktigheten av fagbevegelsen i krisetid, mens Steinar Skjerdingstad, administrerende direktør i arbeidsgiverorganisasjonen Arkitektbedriftene i Norge, ga gjestene et ganske bekymringsfullt oversiktsbilde over tendensene i arkitektmarkedet akkurat nå.

Fra scenen beskrev Skjerdingstad tiden vi lever i som «ulvetider, om ikke bjørnetider». Til Arkitektnytt utdypet direktøren hva som er status i markedet, basert på blant annet informasjon fra deres medlemmer.

– Status akkurat nå er at vi er i en vanskelig situasjon med innstramminger i offentlige sektor samtidig som vi får en stopp i boligmarkedet. 40 prosent av arkitekters aktivitet skjer i boligmarkedet, og jo mindre firmaene er jo mer avhengig er man av dette markedet. Samtidig har du krigen Ukraina, økte råvarepriser og energikrise.

– Er det noen lyspunkter?

– Vi tror foreløpig at dette kun er en dupp og at 2024 vil bli bedre. Men 2023 kommer til å bli tøft!

Historisk bokstavlek

Det var likevel ikke bare snakk om krisetider. En opplagt konferansier, radiostjerne Kari Slaatsveen, hadde gravd i historiebøkene og lekte med de mange akronymene i Afags historie. For før Afag ble stiftet i 1982, fantes det et sammensurium av bokstavkombinasjoner på de ulike forløperorganisasjonene.

– Aller først var det de fire bokstavene OTAL (Offentlig tilsatte arkitekters lag), deretter nesten 40 år med trebokstavskombinasjoner som Distriktsarkitektenes lag (DAL), Statlige arkitekters gruppe (SAG), Kommunalt ansattes arkitekters gruppe (KAG). Deretter De privat ansattes gruppe (PAN) og de privatpraktiserendes gruppe {PAG). Så ville PAN melde seg ut av NAL og danne Fagforening for arkitekter med den nesten uhørte tobokstavkombinasjonen FA. I dag er vi tilbake på fire bokstaver med AFAG – et ypperlig grunnlag for å feire 40 år med arkitektur og fagorganisering, sa Slaatsveen til stor latter og applaus.

Afag-foredraget

Mest spenning knyttet det seg kanskje til det Opsahl i Afag kalte «gavepakker til publikum». Dette var akademiske foredrag fra Espen Surnevik, arkitekt og professor ved AHO, med foredraget «Arkitektur i omveltningenes tid» og Marianne Skjulhaug, dekan ved Fakultet for arkitektur og design, NTNU, med selveste «Afag-foredraget».

De to hadde fått frie tøyler av organisatorene.

– Bestillingen fra Afag var helt åpen. Først og fremst har jeg derfor valgt å problematisere hvor vi som fag står akkurat nå. Vi har mindre enn ti år på omstilling og samtidig ikke en påtakelig stor innflytelse som arkitekter og landskapsarkitekter. Da er det viktig å reflektere over hvordan vi kommer i posisjon og hvordan forstår vi hva vår grunnleggende viten er i møte med den krisen. Da er det viktig at vi står sammen og ikke roter bort tiden på interne kamper, sa Skjulhaug til Arkitektnytt like før foredraget.

Kjolestoffvelgere

Surnevik fremførte på sin side et vakkert og samtidig kraftfullt historisk foredrag som blant annet utfordret arkitektbransjen. Han spurte om bransjen, i digitaliseringen og prefabrikkeringens tidsalder, hvor blant annet fasadeløsninger over hele verden bestilles fra de samme fabrikkene, egentlig var redusert til «kjolestoffvelgere – hvor man kan gå i ulike kataloger og peke på hvilke mønster på fasadeplater en synes er fint».

– Det er et spørsmål om hvem som egentlig holder i arkitekturen. Hadde vi tatt av alle fasadeplatene på Barcode-bygningene ville vi sett at det er de samme røde stålkonstruksjonene og de samme hulldekkene i alle bygningene. Den egentlige arkitektfaglige jobben i disse prosjektene er å velge dette «kjolestoffet» av noen fasadeplater, som selvsagt skifter litt design hvert tiende år, sa Surnevik fra scenen.

Heder til fugleprosjekt

Før jazzbandet Ola Welo Trio og festen tok over torsdagskvelden i den gamle trafohallen, ble det også tid til å dele ut heder og ære. Jostein Fyhn, jurist og tidligere generalsekretær, og Dag Sagafos, mangeårig tillitsvalgt og leder av kontrollkomiteen i Afag, fikk æresmedlemskap for «ekstraordinær innsats over lang tid».

Samtidig fikk Selma Gulden, student ved Arkitektskolen i Aarhus, førstepremie for prosjektet «Flerartslig byutvikling» som sammenligner hvordan befolkningen i Nord-Norge historisk har forholdt seg til ærfugl og hvordan tromsøværinger i dag forholder seg til den rødlistede måkefuglen krykkje som har slått seg ned i byen.

Ærfuglene «bygget [vi] hus til og passet på. Som betaling fikk vi varm dun og egg» heter det i følgeteksten til Guldens bidrag. I Tromsø jobbes det «iherdig» med hvordan man kan sameksistere med krykkjefuglen, forklarer Gudlen videre. Hun påpeker også hvordan nettopp arkitektur kan være en del av løsningen for de sårbare fuglene.

– «Flerartslig byutvikling» av Selma Gulden tar opp en viktig og kanskje noe glemt problemstilling - at vi mennesker deler samfunnet vårt med andre arter. Illustrasjonen fremstiller problemstillingen på en kreativ måte og samtidig får fram historikken som teksten diskuterer. Et slående visuelt og sterkt faglig bidrag! Definitivt refleksjoner som er nødvendige å ta med seg i framtidens byutvikling, sier Kristina Kjønigsen, organisasjonsrådgiver i Afag, om studentprisen.

«For mennesker av maskiner» av Benjamin Hogseth fikk andreplass i kåringen, mens «Kritiske soner« av Jon Haga Grov fikk tredjeplass. Det var totalt 20 studentprosjekter som ble levert inn.

Juryen bestod av Agnes Kielland, planlegger hos Grape Architects, Ane Liavaag Ellefsen, landskapsarkitekt hos SLA, Miryam Pippich, tjenestedesigner hos Gyldendal og juryleder Martin Tosterud, arkitekt hos Lala Tøyen.

Vil bli mer synlige

I jubileumsåret har Afag passert 5700 medlemmer og viser, ifølge generalsekretæren, ingen hentydning til den klassiske førtiårskrisen.

– Vi er i sterk vekst og oppsvinget vi hadde under pandemien har bare fortsatt etterpå. Afag var i underkant av 1500 medlemmer og én ansatt i sekretariatet da vi ble stiftet i 1982 – i dag er vi syv ansatte og langt over tre ganger så mange medlemmer, forklarer Opsahl.

– Hva er suksessoppskriften?

– Vi holder oss til kjernevirksomheten – å jobbe for medlemmene våre på de områdene de har behov for. Det er særlig tilknyttet til å sikre lønns- og arbeidsvilkår. Der har vi styrket staben solid og det er der sakene strømmer på. I tillegg er studentene veldig viktig for oss.

– Og ingen førtiårskrise å spore?

– Vi er overhodet ikke i krise. Disse 40 første årene oppleves som en veldig god start. Nå er planen å videreutvikle organisasjonen med kursing av tillitsvalgte, enda bedre tjenester og å være mer synlige for våre medlemmer som nettopp dette Afag-seminaret bærer bud om, avslutter seminararrangør Per Christian Opsahl.

Arkitektnytt hadde ikke anledning til å delta på hele konferansen, derfor er ikke hele programmet omtalt.