Filipstad-planen utsettes
Oslo kommunes områdeplan forsinkes av store, statlige innsigelser. – Vi må lære av Bjørvika–debatten, sier arkitekt Ole Wiig.
Både Statens vegvesen, Jernbaneverket, Riksantikvaren og Fylkesmannen i Oslo har innsigelser mot Oslo kommunes nye områdeplan for Filipstad.
Innsigelsene fra de store, statlige aktørene går på infrastruktur, parkeringsløsninger, kaikant og byggehøyder. Dermed forsinkes framdriften så mye at planen ikke kan oversendes til politisk behandling i juni, som planlagt.
Informasjonssjef i Plan- og bygningsetaten (PBE) i Oslo, Dagny Gärtner Hovig, forteller til Arkitektnytt at planen tidligst vil bli klar til politisk behandling «et godt stykke utpå høsten» i år. Etatsdirektør i PBE, Ellen de Vibe, har ikke hatt mulighet til å kommentere saken til Arkitektnytt.
Vil ikke ha debatt
Flere kronikkinnlegg i dagspressen har den siste tiden kritisert både innhold og prosess i den nye områdeplanen. Ett gjennomgående ønske har vært å få mer tid til å drøfte innholdet i planen før de viktigste beslutningene blir tatt.
Informasjonssjefen i PBE tilbakeviser kritikken om at PBE ikke har gitt nok tid til å ta samfunnsdebatten i forkant av byutviklingen, slik utspillene har poengtert.
- Åpner ikke denne forsinkelsen for å gi ekstra rom til en ny samfunnsdebatt?
– Nei. Saken har fått den vanlige høringstiden på seks uker. Vi har i dette tilfellet utvidet høringstiden for enkelte parter, og til og med tatt med de synspunktene som har kommet inn litt etter høringsfristen gikk ut.
Det alternative byplanforslaget fra plansmia til Arne Sødal og Niels Torp og Bydel Frogner var blant de som fikk ekstra høringstid.
– Må lære av Bjørvikaprosessen
Tidligere president i Norske arkitekters landsforbund (NAL), arkitekt og seniorpartner i arkitektkontoret Narud Stokke Wiig (NSW), Ole Wiig, mener at verken PBEs områdeplan eller kommunikasjonsprosess er god nok.
Han savner en god, helhetlig plan, og registrerer at flere arkitekter har kommet med den samme kritikken den siste tiden.
Wiig er kritisk til at PBE ikke har lært av prosessen i Bjørvika, hvor debatten om bydelen i stor grad kom i etterkant av selve byutviklinga. Han mener det folkelige engasjementet og de siste innsigelsene til planen viser at «omkampen» om Filipstad allerede er i gang, før utbyggingen er påbegynt.
– Planen har ikke vært diskutert, og det har allerede ført til et bombardement av kritikk i pressen, sier Wiig.
Han mener PBE kunne ha gjort det langt lettere for seg selv. De kunne ha invitert til et bredt faglig og folkelig engasjement i stedet for å holde kortene så tett inntil brystet i prosjektutviklingen.
– Hva om kommunen for eksempel hadde invitert til et stort, reflekterende visjonsseminar? Det ville satt i gang samfunnsdebatten, mener Wiig.
Han etterlyser konkrete ambisjoner som grunnlag for byutviklingen.
– Hva slags bydel vil vi egentlig ha på Filipstad? Vi mangler ikke forbilder på sterk byutvikling i Oslo. Tenk for eksempel på Vigelandsparken, tilføyer arkitekten.
Etterlyser grep fra «glemt arkitektkonkurranse»
Wiig minner om parallelloppdraget for Filipstad i 2006. Her la flere internasjonale arkitektteam store ressurser i å utvikle alternativstudier til byplanen for Filipstad. Felles for de fleste bidragene var sterke konseptuelle løsninger for Filipstad. NSWs eget bidrag var ett av flere som foreslo å skape grøntforbindelser og sammenhengende uterom mellom sjøen og den bakenforliggende byen.
Det ble ikke kåret noen vinner i parallelloppdraget, men alle forslagene ble vist på en stor utstilling i den gamle generaldirektør-boligen på Filipstad. Wiig savner spor av alle de gode ideene som kom fram i de ulike prosjektene.
- Filipstadplanen er høyst ordinær og fri for et konseptuelt klart grep. Den mangler gode forbindelser til bakenforliggende områder, og grøntarealet består av en forblåst park ytterst på området. Jeg har oppriktig talt problemer med å forstå hva som er planens særegne kvaliteter, sier Wiig til Arkitektnytt.
Arkitekt Espen Rahlff i 3RW mener også at den nye planen mangler særpreg. De leverte i 2006 en gjennomarbeidet alternativstudie for Filipstad til Fjorbykontoret, sammen med arkitektkontoret S333 og Karres en brands landskapsarkitekter. Sammenlignet med deres eget byplanforslag, mener han at fjord–fokuset er blitt svakere i PBEs endelige områdeplan.
Rahlff påpeker blant annet at det helhetlige grøntdraget i planen er brutt opp, vandringen gjennom området og forbindelsen til bakenforliggende områder er redusert.
Hovedgrepet i 3RWs forslag var å introdusere en vannkanal for å tilføre området frisk luft og ny identitet i form av en øy.
– Planen ser ut til å ha mistet «X-faktoren». Det er synd, når man hadde slike muligheter. Samtidig er det ikke unaturlig at en så stor plan lider av mange kompromisser, tilføyer han.
Overraskende få høringsinnspill
Informasjonsrådgiver Rolf A. Rolid i prosjektgruppen for Fjorbyenheten i PBE opplyser at Filipstadplanen ikke har mottatt mer enn 50 høringsuttalelser i løpet av tiden planen var ute på høring.
– Det synes jeg er overraskende lavt, sett i forhold til en så stor utbygging som Filipstad er, sier Rolid.
Han er klar over at den 271 sider lange Filipstad-rapporten er tungt og omfattende materiale for mange. I tillegg er måten Filipstad er lagt fram på, uvanlig.
– Det er første gang at et område- og detaljreguleringsforlag legges ut parallelt. Dette kan bidra til at planen oppfattes som kompleks, sier Rolid.
Vil huse ny Filipstad-utstilling
Direktør Andreas Vaa Bermann i Norsk Form er enig i at åpenheten og tilgjengeligheten i store byutviklingsprosjekter ofte er svært begrenset når de er på planleggingsstadiet. Han mener også Filipstadplanen lider av dette.
Vaa Bermann ser utsettelsen som en gylden mulighet til å vise Filipstad-planene til et større publikum. Han ønsker å bidra til at flere får innsikt i hva planene består i, og ta debatten videre på Norsk Design og Arkitektursenter (DogA).
– Jeg ønsker å invitere de forskjellige forslagstillerne, det vil si grunneierne og Plan- og bygningsetaten, til å vise fram sine ulike planer, med bilder, tegninger og modeller i DogAs lokaler. Slik vil flere få mulighet til å forstå planene og hvordan Filipstad tenkes i fremtiden, sier Andreas Vaa Bermann til Arkitektnytt.
– Filipstad viktigere enn markagrensa
Kåre Willoch er en av samfunnsdebattantene som slår til orde for god byutvikling på Filipstad.
Han er opptatt av betydningen av kvalitative verdier, og poengterer spesielt at strandsonen i Oslo er nødt til å ha rikelig med trafikkfrie arealer som barn kan nå til fots.
– Gode grønt- og uterom på Filipstad er viktigere enn en absolutt markagrense. Et barn kan jo ikke sette seg i bil for å reise til skogen, sier Willoch til Arkitektnytt.
Han er skeptisk til om PBE er tilstrekkelig til stede i utviklingen av den nye bydelen på Filipstad, og spør:
– Vet vi egentlig hva det er som gjør at folk trives i byen?
