Arkitektnytt

Mandag gikk høringsfristen for områdeplanen for den nye bydelen på Filipstad-kaia og omegn ut. Høringsfristen har blitt utvidet til 20. april for enkelte etater, privatpersoner, stiftelser og velforeninger. Det er offentliggjort en illustrasjonsplan som viser tre alternativer. Alternativ L2 er kommunens anbefalte løsning for området. Med utgangspunkt i dette har arkitektene Niels Torp og Harald Martin Gjøvaag blitt med på en foreløpig, virtuell befaring.

(Teksten fortsetter under bildet.)

Volumstudiene i illustrasjonsplanen for Plan- og bygningsetatens anbefalte alternativ for områdeplan på Filipstad-tomta, «L2». Illustrasjon: Oslo kommune

Funksjonsfordelingen i områdeplanens alternativ «L2». Gule felt angir bliger, røde kultur- og skolebygg og blå felt næringslokaler. Illustrasjon: Oslo kommune

– Mer enn betenkelig

Niels Torp går hardest ut, og mener planene som er lagt fram er «veldig svake». Han har engasjert seg i sjøfrontdebatten, med blant annet en kronikk i Aftenposten 11. november i fjor. Her nevner han Filipstad-utbyggingen som et eksempel på dårlig fjordbyplanlegging. Det er tre hovedpunkter i kritikken:

For det første mener han det er «mer enn betenkelig» at trafikksituasjonen for Frognerstranda ikke er løst når Frognerkilen og Filipstad er såpass trafikalt kompliserte områder.

– Man kan ikke ta hull på et så viktig område uten at så viktige parametere er løst, sier Torp.

Han mener en uavklart trafikksituasjon vil komme til å stenge for muligheten for å legge senketunell og dermed sikre åpne veistrekninger i området.

Torps andre ankepunkt er den planlagte fergeterminalen ytterst på tomta. Han betegner den som «et Fort Knox» av bebyggelse, og mener den kolliderer totalt med det eksisterende byrommet på Skillebekk.

– I tillegg belegger fergeterminalen de fineste arealene i et område hvor du virkelig kan se byens formasjon begynne.

Det tredje elementet i arkitektens kritikk har med kystaksen fra Akershusstranda til Bygdøyneset å gjøre. Torp mener aksen mellom de to ytterpunktene stopper blindt før den planlagte fergeterminalen i den planlagte sjøparken i områdeplanen for Filipstad.

– Den vil ikke kunne fungere som et integrert byområde. Den blir et segregert areal som ikke vil ha den funksjonen et integrert byrom med gjennomstrømning skal ha. Terminalen avskjærer alle kommunikasjonslinjer.

Slik er bygningshøydene i illustrasjonsplanen for alternativ «L2» i Plan- og bygningsetatens områdeplan for Filipstad. Rødt angir ti etasjer, mellomblått tre etasjer. Maks høyde er 12 etasjer (lilla). Illustrasjon: Oslo kommune

For konvensjonelt

Harald Martin Gjøvaag har tvilt seg fram til en skepsis i forhold til kvartalsstrukturen og boligbyggformasjonene på Filipstad, slik de ser ut i kommunens egen illustrasjonsplan for alternativet L2. Gjøvaag er daglig leder i Alliance arkitekter som har kontorer både i Oslo og Stavanger, og som blant annet er i ferd med å ferdigstille boligkomplekset Tou park i Stavanger.

Gjøvaag savner en overordnet diskusjon om hva området kan være, og på hvilke måter Filipstad kan og skal forholde seg til resten av Vika og Skillebekk. Han mener mangelen på en slik analyse bekreftes av valget av en konvensjonell karréstruktur som i tillegg er plassert på en konvensjonell måte innenfor delfeltene.

– Det kan være mange gode grunner til den klassiske kvartalsstrukturen. Det er et trygt utgangspunkt for denne type transformasjonsplaner. Men den definerer for strengt hva som skal være offentlige og hva som skal være private områder. I tillegg stykker den opp delområdene i uhensiktsmessige størrelser. Kommunen burde ha utfordret seg selv på typologier og områdeinndelinger, mener Gjøvaag.

Alliance-gründeren er også kritisk til de store uteområdene planen legger opp til. Han klarer ikke å se hvordan de store, åpne plassene skal kunne fylles med mennesker og mening. Gjøvaag er spesielt skeptisk til den store plassdannelsen ytterst på tomten og forlengelsen den får i fjordpromenaden.

– Dette risikerer å bli et forblåst folketomt restareal uten program. Slik denne planen er nå, er det mer park og mer plasser på Filipstad enn det er i hele Stavanger sentrum alene, poengterer Gjøvaag.

Arkitekten er dessuten skeptisk til videreføringen av eksisterende bakenforliggende gater. Han savner mulighetsrom for å løse opp forholdet mellom private og offentlige uterom, muligheten for å skape snarveier og brudd med konvensjonelle strukturer. Det ville bidratt til større diversitet og mer spennende byrom, mener han.

– Noen ganger trenger byen andre typer områder også. Den muligheten bør ligge i detaljreguleringen, og snarveiene kan gjerne erstatte de mindre dynamisk regulerte offentlige gatene.