Nyheter

- Et tomt granitthelvete

En bydel som blir liggende øde på kveldstid. Danske Jes Vagnby er ikke nådig i sin dom etter å ha sett på Bjørvika-planene.


Her skal man måtte jobbe hardt for å få til stimulerende kultur- og byliv etter stengetid, mente den danske arkitekten Jes Vagnby. Illustrasjon: HAV eiendom
Danske Jes Vagnby mente Bjørvika-utbyggingen kunne ha vært bedre planlagt med mer medvirkning og mindre toppstyring. Foto: Cecilie Klem
Danske Jes Vagnby mente Bjørvika-utbyggingen kunne ha vært bedre planlagt med mer medvirkning og mindre toppstyring. Foto: Cecilie Klem

Den danske arktiekten var en av innlederne på «Midt i en drøm - et symposium om temporære kulturuttrykk som byutvikler i Bjørvika» på Sukkerbiten utenfor Operaen i Oslo i går.

 

Arrangøren var Oslo fjordfestival ved Roar S. Eggesvik og Arnt O. Andersen fra kulturprosjektet Trøbbelskyterne og Svein Bjørge, tidligere leder av Norsk Rockforbund og sjef for Halden-festivalen Tons of Rock. En gruppe bestående av folk med «skremmende mye kompetanse om temporære kulturarrangementer», ifølge dem selv.

 

Lag festival!

Opptakten til symposiet var et oppdrag de fikk av kulturbyråd Hallstein Bjercke i fjor. Lag en festival i Oslo i juli 2014, lød beskjeden. Planen ble å få til noe i Bjørvika, i og med at kommunen lenge har signalisert at kultur skal ha en viktig plass i området i prosjektperioden. Det som møtte dem var en ugjennomtrengelig jungel av etater og eiendomsutviklere og eiere, forteller de. De fikk nei på alle forslag til lokalisering, og til slutt ga de opp.

 

– Dette symposiet er en måte å fortelle den historien på. Det er også et forsøk på å se hva som kan gjøres for å legge bedre til rette for temporær kultur i Bjørvika fremover, sa Bjørge i innledningstalen.

 

Død bydel?

Arkitekt Vagnby var fjerdemann på innlederlista og presenterte en strategi for byutvikling som han mener ville fungert bra for Bjørvika. Han mener en «bottom up»-modell og bedre styrt medvirkning ville ha lagt bedre til rette for temporære kulturarrangementer. Dessuten vil det bli et problem å skape liv på gateplan i den nye bydelen, når den en dag liggger der.

 

– Jeg er redd dette blir en bydel hvor folk strømmer til de tre store kulturinstitusjonene, Munchmuseet, Operaen og Deichmanske bibliotek. Men etterpå er jeg redd de går hjem til seg selv. Tilbake ligger en bydel med rådyre leiligheter og et gatelegeme av eksklusiv granitt. Et granitthelvete, polemiserte Vagnby.

 

Lite plass igjen

Eivind Hartmann, plandirektør i Hav eiendom, en av de store eiendomsutviklerne i Bjørvika, opplyste at det ikke var lagt konkrete planer for hvordan man legger til rette for temporær aktivitet i anleggsperioden. Tvert i mot advarte han mot en byggeprosess som vil legge beslag på store anleggsarealer så snart vedtakene om de siste utbyggingene foreligger i oktober og november.

 

Ingen kulturplaner

Fra Plan- og bygningsetaten hadde Mattis Ekman kommet. Han er leder for prosjektgruppen for Havnepromenaden, og sa at målet er et godt samarbeid med byens kulturaktører. Promenaden skal være et rekreasjonsområde fra Frognerkilen og helt ut til Grønlia, rett før Ormøya, øst for Sørenga.

 

Det skal være et minimum ti meter og maks tjue meter bredt areale langs vannet. Allerede i 2015 skal det være mulig å følge en provisorisk gangvei mellom de ferdige delene av Havnepromenaden. Gangveien vil bygges om ettersom byggeprosessen skrider framover, fortalte Ekmann. Han opplyste at det verken er konkrete planer eller infrastruktur som legger til rette for temporær aktivitet i området i prosjektperioden.  

 

Holder trådene i Stavanger

Fra Stavanger hadde Aslaug Tveit med seg erfaring fra arbeidet med Urban Sjøfront, et samarbeidsprosjekt mellom kommune, kulturliv og næringliv i oljebyen. Hun risset opp en mulig modell for Oslo basert på egne erfaringer som daglig leder for prosjektet. Tveit mente det var nødvendig med en koordinerende funksjon i Bjørvika. Det vil gøre det lettere for folk som Trøbbelskyter og Bjørge å få til kulturelle begivenheter i tiden som kommer, mente hun. Hun foreslo blant annet å åpne et kontor som hadde kontakter i alle leire og oversikt over alt som skjedde i området. Slik kan man megle og formidle mellom de ulike interessegruppene og få til mye, mente hun.

Kulturindustri-sjef i Austin, Jim Butler, hadde med seg gladnyheter fra Texas. Til venstre ordstyrer Julie Sjøwall Oftedal, strategisk leder i a-lab.Foto: Cecilie Klem
Kulturindustri-sjef i Austin, Jim Butler, hadde med seg gladnyheter fra Texas. Til venstre ordstyrer Julie Sjøwall Oftedal, strategisk leder i a-lab.Foto: Cecilie Klem

Austin stimulerer kultulivet

Jim Butler fra Austin i Texas, USA, kom for å fortelle om hvordan Austin har brukt insentiver, gunstige skatteordninger og reduserte leiepriser for å stimulere kulturlivet i millionbyen. Han fortalte blant annet om et nytt prosjekt i en østlig bydel, hvor Austin fasiliterer lokaler for ulike kulturarbeidere. Målet er å se hvordan man best kan utvikle området, som til nå har vært preget av forfall.

 

Butler, som er leder for kulturell industriutvikling i byen, fortalte også om flyhangarene ved en nedlagt flyplass utenfor byen som har blitt omgjort til produksjonssentrum for filmindustrien i byen. Stedet ble gitt til filmorganosasjonene, i ettertid har offentlige bevilgninger gjort det mulig å tilpasse lokalene for filmproduksjon.

 

Den offentlige kulturstimulansen i Austin har pågått siden slutten av 1980-tallet. Fra å komme Austins musikkscene til gode, er nå de fleste kulturuttrykk samt gaming og ny teknologi innlemmet i arbeidet. Den gedigne musikk-, film- og teknologifestivalen South By Southwest er også en viktig brikke i Austins kulturarbeid. Byen støtter festivalen med markedsføringsmidler og ved å kutte offentlige avgifter for arrangøren.