Arkitektnytt

Team Snøhetta: Snøhetta, SINTEF Byggforsk og kulturkonservator Joanna Hench.

 

- Fortell kort om tilnærmingen deres til oppgaven/valg av grep.

 

Vi har lagt vekt på å fremstille et bilde av Oslo og Regjeringskvartalet som legger et 50 års perspektiv til grunn både med tanke på byrom og folkeliv og på de som har sitt arbeidsfellesskap i den norske regjering. Vi har vurdert konsekvenser av å samle regjeringsfunksjonene sett i lys av de tydelige samfunnsendringene vi ser rundt oss i dag og har latt følgende hovedparameterne få styre utformingen:

 

Historie, kultur og byliv: En enorm befolkningsvekst i et stadig mer multikulturelt Oslo gir mulighet til å oppgraderer bystrøkene øst for Akersgata og gi Youngstorget status som "nav" i utviklingen. Dette styrker sentrumstilknytningen til bydelene i øst og de store grøntarealene Tøyenparken, Botanisk hage og parkdraget som følger Akerselva. Vi ønsker å skape en attraktiv offentlig handelsgateforbindelse øst-vest i Oslo og etablerer et skrånende bygulv fra Youngstorget til Akersgata i forlengelsen av Folketeaterpassasjen. Slik oppheves dagens tydelige forside-/baksidesituasjon der hovedentré i Akersgata samt Grubbegata skaper distanse til nettopp Youngstorget og denne delen av sentrum. Det historisk viktige gateløpet Møllergata blir regjeringsanleggets gateside og handelsstrøk, mens vestsidens verneverdige bygninger får sitt opprinnelig tiltenkte pusterom i et grønt Akersgata-miljø med den nyetablerte Akerskogen som bydelens rekreasjonsområde. Regjeringspassasjen danner hovedinngang for både regjeringsansatte og besøkende - uten å kompromisse på sikkerheten.

 

Grønn sikkerhet: Vi tar stilling til den globale omstillingsprosessen fra fossile til fornybare energikilder og lar en forsvarlig forvaltningen av planetens ressurser og opprettholdelse av biologiske mangfold danne grunnlag for beslutningsprosessene. Byggene er utformet og plassert slik at de kan høste nok solenergi til å balansere sitt eget forbruk, inkludert produksjon av byggematerialer. Planen tar høyde for et mer folksomt sentrum der grønn mobilitet og kollektivtrafikk har høyeste prioritet. Dette grepet utnytter vi på en slik måte at sikkerhetsaspektet relatert til offentlig bil- og kollektivtrafikk i sonen tett på regjeringsfunksjonene ivaretas i det samme grepet. Akerskogen gir byen et stille, sanselige byrom for opplevelser knyttet til natur, planteliv, fugle- og dyreliv i et byformat. Samtidig løser den i sammenheng med de øvrige parker og plasser en nødvendig klimatilpasning for fremtidige nedbørsmengder og behov for fordrøyning. Akerskogen og den parkmessig opparbeidede Akersgata samt Kristparken spiller og inn i den overordnede sikkerhetsstrategien ved å etablere avstand til regjeringsbyggene og tilrettelegge for sikkerhetspunkter i ytterkantene av Regjeringskvartalet.

 

Arbeidsmiljø: Prosjektet legger til grunn en aktivitetsbasert arbeidshverdag der de ansatte har behov for en rekke ulike romfunksjoner og der så mange av kvadratmeterne som mulig skal kunne deles for en best mulig arealutnytting. For å imøtekomme flest mulig tenkelige arbeidsscenarier og ivareta en robusthet for endring i bruk, har vi optimalisert for dagslysbehov samt for interne romlige sammenhenger mellom blokker og etasjer både horisontalt og vertikalt.

 

– Sammensetningen av teamet — hvem, hva gjør de, hvorfor er det sammensatt slik? 

 

Teamet har utover Snøhetta med arkitekter og landskapsarkitekter bestått av SINTEF Byggforsk som rådgiver på energi- og miljø, ARUP avdeling for sikkerhet og avdeling for trafikk basert i London og kulturkonservator Joanna Hench som rådgiver på kulturminnevern. Vi har hatt tverrfaglige workshops i Oslo med oppfølging i regelmessige videokonferanser og gjort en helhetlig vurdering av utfordringer, gevinster og konsekvenser som er samlet i en 200 siders rapport. Teamsammensetningen er et svar på oppgavestillingens kompleksitet.

 

– Hvordan tenker dere om gateplanet og det offentlige rommet?

 

Vi har hatt en strategi om å forsterke de kvalitetene som allerede finnes og fungerer i nettopp i dette området av sentrum og slik bygge videre på det som gjør stedet interessant pr i dag. Youngstorget har en lang tradisjon som byrom for utøvet politikk og demokrati og har potensiale for å bli et mye tydeligere knutepunkt i byen. Vi løfter frem Møllergata og gjør denne til en mer attraktiv handelsgate ved å fjerne bil- og busstrafikk. Vi har også vært opptatt av at de byrom som har mulighet til å samle folk i vårt klima må ha gunstige solforhold og være skjermet for vind. Dette gjenspeiles i planen.

 

– Hva med sikkerhetsaspektet?

 

Vi har etterstrebet å la sikkerhetstiltakene inngå som del av de grønne løsningene ved å foreslå hele området mellom Møllergata og Akersgata  i det aktuelle strekket som bilfrie. Dette gir oss muligheten til å utvikle Oslo til en grønn sykkelby!

 

– Hvordan har dere tenkt rundt trafikken?

 

Vi satser på Regjeringspassasjen som den nye sterke øst-vest-forbindelsen med folk til fots og på sykkel. Denne kobler seg til Folketeaterpassasjen og Storgata, der det er et rikt utvalg av trikker og busser, så vel som til Oslo S via Youngstorget. Øvrige øst-vest forbindelser som i dag krysser Møllergata gjøres bilfrie og knyttes til grønne uterom med næring i første etasje. Møllergata blir Regjeringskvartalenes fasade mot øst og sentrums "fast lane" på sykkel inn og ut av byen fra nord/nordøst slik det finnes en tilsvarende forbindelse mot vest langs Frognerkilen og Aker Brygge. Akersgata blir Regjeringskvartalets ansikt mot vest og planlegges som gågate tilknyttet Karl Johan og Stortinget. Her er det rom for gatebeplantning og luftighet rundt adkomst til Minnested, Lindealleen og passasje gjennom H-blokka, inngang til G-blokka, Trefoldighetskirken og Deichmanske bibliotek. Akerskogen omkranser det skrånende gulvet ned mot Regjeringspassasjen og kvartalets hovedentré. Via Akerskogen leder også gang- og sykkelstier skrått over Hammerborghøyden og Kristparken samt til Møllergata på flere steder. Trafikkanalyser viser at dette scenariet er fullt ut løsbart ved å dirigere trafikken som nå går i Møllergata (Akersgata er midlertidig stengt) til Ring 1 vest for Ibsen Parkeringshus. Ved at av- og påkjøringsramper til Ring 1 i Akersgata og Hospitalsgata legges ned har vi foreslått å bruke dette arealet til bussholdeplasser for både lokale og regionale busser og knytte dette til en ny trikkelinje fra Oslo S over lokket til Ring 1 og opp mot St Haugen. Med et nytt kollektivknutepunkt her vil hele regjeringskvartalet og boligområdene nord og øst for dette være godt rustet for en bilfri tilkomst.

 

– Symboleffekt?

 

Forslaget belyser spørsmålene rundt demokrati og åpenhet som symbolverdier i det norske samfunn ved å markere det horisontale som offentlig og tilgjengelig, og det vertikale som privat og skjermet. Konsentrerte fotavtrykk fra tre de tårnene lar byen få mest mulig bakkeplan som byen kan ta i bruk. Bebyggelsen langs det trange gateløpet i Møllergata er avstemt mot det eksisterende og skal være med å forsterke eksisterende gateliv med butikker og servering på gateplan. Den historiske rammen integrerer vi i grepet ved å legge inngangen fra Youngstorget med fondveggen Møllergata 19 som aula til det nye Regjeringskvartalet. Med fokus på fremtiden ønsker vi å gi den norske regjeringen bygninger som speiler en ansvarlighet når det gjelder ressursforvaltning ved å balansere energiforbruk med produksjon av fornybar energi på fasader og tak.

 

– Hvordan har dere løst volumspørsmålet? Er det mulig å kombinere det store programmet med et åpent og tilgjengelig offentlig rom? 

 

Konseptet «Folk» samler alle nybygg langs østsiden av tomteområdet og trekker opp Møllergata som en ryggrad i den fortettede bystrukturen. Ved å fjerne biltrafikken her får vi en god utnyttelse av kvartalene i sørlige ende av området, da byggelinjen legges helt ut til fortauet. Vi har i dette forslaget vist en løsning der det legges opp til 70 prosent samtidighet for antall departementsansatte og dermed fått ned kvadratmetertallet og etasjehøyder i både sørlig og nordlig ende av utbyggingsområdet. Ved full dekning på 100 prosent samtidighet vil det kreves et høyere kompleks i siste utbyggingsfase mot nord som ikke er så godt avstemt med boligområdene rundt Kristparken. Både samtidighetsbehov og arealbehov pr ansatt bør kunne evalueres på nytt av departementene i det videre arbeidet mot endelig reguleringsplan for å avstemme program med behovet for gode  byrom.

  

– Annet dere vil legge til?

 

Bærekraft. Alle team er bedt om å legge til rette for en byutvikling i hovedstaden sett to generasjoner frem i tid.