- En utrolig historie
VENEZIA: Arkitektur var en viktig del av norsk bistand. Det overrasker kurator Markus Richter, som er imponert over utstillingen om temaet.
To hovedområder: Giardini (nasjonale paviljonger og Arsenale (hovedutstilling)
Tidsrom: Fra 7. juni til 23. november 2014 (utvidet med to måneder fra 2012)
Kurator: Rem Koolhaas
Tema: Fundamentals
Tre undertemaer: Absorbing modernity 1914-2014, Elements of Architecture og Monditalia
Den nordiske paviljongen er tegnet av Sverre Fehn og ble bygget i 1962.
I helga åpnes utstillingen «Forms of freedom» om norsk bistandsarkitektur i Øst-Afrika for publikum. Nasjonalmuseet – Arkitektur har i år hovedansvaret for den nordiske utstillingen, som hvert andre år går på rundgang mellom arkitekturmuseene i Norge, Sverige og Finland.
Utstillingen fikk meget god mottakelse under gårsdagens lukkede førvisning og offisielle åpning i Venezia.
– ...og en vakker utstilling
En av de som mener dette er en god utstilling, er Markus Richter som forteller at han ikke kjente til historien med de nordiske landenes bistandsprosjekter i Øst-Afrika. Han synes utstillingen forteller en utrolig historie, og at den viser mange fantastiske bygninger som svarer på lokale utfordringer, som for eksempel klima.
Richter er også imponert over selve utstillingsarkitekturen.
– Dette er fin utstilling i et vakkert rom, og denne paviljongen av Sverre Fehn er virkelig en utfordring for en kurator, sier Richter, som i mange år har besøkt kunstbiennalen i Venezia.
Han mener Nasjonalmuseet og co-kuratorene i Space Group har klart å lage en enkel og elegant utstilling, der en rekke av veggeren strukturerer rommet.
– Jeg synes dette er en av de beste paviljongene jeg har sett her, og jeg har sett mange, konstaterer Richter.
Svarer på utfordringen
Arkitekt og fagsjef i Norsk design- og arkitektursenter, Hege Maria Eriksson er også imponert av de nordiske utstillingen. Hun mener de ansvarlige for utstillingen har klart å svare på utfordringen og på oppgaven fra biennalens hovedkurator Rem Koolhaas.
– Jeg syes det er veldig fint at museet har funnet en historie å fortelle – og at de forteller den, sier Eriksson. – Når man begynner å se på historien, har man så mye å vise fram, men de har klart å sette arkitekturen i sammenheng med den kulturelle, sosioøkonomiske og politiske historien til frigjøringen av Afrika.
Hun synes også det er bra at man også viser fram menneskene i historien, og at utstillingen viser at for eksempel skolene fungerer den dag i dag og at det går elever der.
– Det bringer utstillingen over i samtida, og det formidles både gjennom fotografier og filmmateriale. Det gir en visuell forklaring til historien man vil fortelle.
Usikker på utstillingsløsningene
Director ved Galleri Rom i Oslo, Henrik der Minassian, er mer usikker på de formale løsningene man har valgt i utstillingen. Innholdet har han ennå ikke satt seg inn i.
– Dett er en type utstilling som er gjort mange ganer før i denne formen. Hvor skånsom skal man være mot Fehn-paviljongen? spør der Minassian retorisk.
– Veggene burde stått løst, ikke knyttet seg formalt til taket.
Kuratoren synes imidlertid bokstavene ved inngangene til paviljongen er et fantastisk grep. Der er de østafrikanske landene Kenya, Zambia og Tanzania inkludert sammen med de faste landene Norge, Sverige og Finland.
Du kan lese mer om Venezia-biennalen i Arkitektnytt nr 07/2014, som kommer i slutten av august.
