En lyssky superstjerne
Det var Justin Bieber-tilstander ved Arkitekthøgskolen i Oslo da arkitektenes idol Peter Zumthor skulle forelese i går.
Til tross for en solrik dag i Oslo presser alt som kan gå og stå av arkitekter nær hovedstaden seg inn i forelesningssalens mørke.
Flere rundt meg i den tette massen, av ventende håpefulle foran døren til salen, vitser om at de har sovet utenfor får å komme foran i køen. Luften er fylt med forventninger blandet med lukten av hvetebakst. Noen har tydeligvis skjønt at folk trenger mat på denne tiden og tilbyr kanelsnurrer, for mange rundt meg står og gomler på søt, duftende hvetebakst.
Endelig åpner dørene, men selv om noen av oss er tidlig inne er det allikevel for sent til å få sitteplass. Det får bli gulvet foran, ikke dårlig det heller. Resten, og de er mange, må nøye seg med videooverføring i kantina.
En primadonna?
Tidligere på dagen har Arkitektnytt gjort fånyttes forsøk på å få fem minutters audiens hos storheten, men uten hell. Presse er han tydeligvis ikke så glad i. Jeg prøver meg igjen etter forelesningen, men jeg rekker så vidt å ta opp kameraet før han snur seg raskt til sin indre krets og sier:
– I think we are going now.
Forelesningen foregår i mørket. Ikke som alle andre forelesninger med dimmet belysning eller en liten lampe ved foreleserens bord. Nei, helt mørkt. Bare et varmt lys fra den lille luftegården bak storskjermene klarer å trenge gjennom de okergule gardinene. Det gir en egen stemning.
Mikrofonen fungerer ikke og han snakker ikke høyt for å kompensere. Det bidrar til den litt mystiske stemningen, men det er ikke sikkert de lenger bak i salen eller de som følger eventen fra kantina er like overbevist om hvor stemningsskapende det er.
Hva synes de om forelesningen?
Zumthor viser under forelesningen fem ikke-realiserte prosjekter:
– Chivelstone house i Devon, UK, for Alain de Botton
– et 48 roms hotell i Chile
– Pingus Winery, Valbuena de Duero, Spania
– New City Gate i Isny, Tyskland
– Art Gallery Hinter, for David Chipperfield i Berlin, Tyskland
Et prosjekt under oppføring:
Zink mine museum, Almannajuvet, Sauda, Norge (en del av Nasjonale turistveger).
Ettersom jeg ikke får snakke med mannen selv, når showet er over, stiller jeg til utvalgte tilhørere spørsmålet: Hva syns du om forelesningen?
Nina Berre, avdelingsdirektør for Nasjonalmuseet – Arkitektur:
– Det aller flotteste med forelesningen var å se og høre om de urealiserte prosjektene. Det var interessant å se alle modellbildene, som viser hvordan Zumthor jobber med fysiske modeller. Jeg likte også hvordan han henvendte seg til folk i salen, hans humor og at han viste fram alle medarbeiderne på slutten av presentasjonen.
Gisle Nataas, leder i OAFs programkomité, medarrangør av forelesningen:
– Sauda var veldig spennende å se. Det var fint å se hvordan han hadde arbeidet med elementene i forhold til naturen. Fantastisk oppslutning er det jo også, og det er veldig fint å se.
Karl Otto Ellefsen, rektor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, medarrangør av forelesningen (og den eneste med direkte kontakt til Zumthor i løpet av arrangementet):
– Det er morsomt at han snakker om måten han arbeider på. Det er jo kjempeinteressant i forhold til prosjektene, får han så vidt meddelt før han ser at stjernen trenger oppmerksomhet og han suser videre.
Joana Sá Lima, redaktør for det skandinaviske urbanisme- og arkitekturmagasinet Conditions:
– Det var interessant å se hvordan han jobber for seg selv. Han lager introverte rom og skaper sin egen verden. Han er ikke som andre arkitekter opptatt av kunden, av stedet, konteksten. Vi har fått se en fantastisk, imponerende og unik kunstner. Det er interessant at fem av de seks prosjektene han viste ikke er bygget. Hans kunstneriske og kompromissløse tilnærming, er interessant nok, ikke alltid mulig å bringe til gjennomføring til tross for hans renommé og faglige tyngde. Jeg tenker det er viktig at studentene forstår hvor vanskelig det kan være å realisere slike prosjekter i den virkeligheten de fleste av oss må forholde seg til. Zumthor er en luksus, en luksusarkitekt.
Magnus Jørgensen, nyvalgt visepresident i NAL-styret:
– Jeg kom dessverre for sent til å komme inn i salen og måtte følge det fra kantina. Der var ikke lyden god nok. Jeg har blitt fortalt at det skal legges ut på nett senere så jeg ser det igjen da. Det var fortsatt verdt å komme for dette er jo en av de store stjernearkitektene, så det er jo litt stas. Dessuten var det spennende å se Sauda-prosjektet fra Norge.
Øystein Rø, arkitekturgalleriet 0047:
– Det var et spennende grep å fokusere på de upubliserte og urealiserte prosjektene. Når man er så kjent og prosjektene dine er så publisert og godt kjent som hans er så er det urealiserte mye mer spennende.
Fest hos Snøhetta på raideren
Til tross for at arkitekt Peter Zumthor framsto med visse stjernenykker hadde han en svært så demokratisk raider, altså krav til arrangør i forbindelse med arrangementet.
Zumthor hadde krav om en åpen fest for å takke ja til og holde forelesning. Og fest ble det. Senere på kvelden kom horder av arkitekter nok en gang ut av hulene sine, denne gangen for å feste med Zumthor hos Snøhetta.
Sundts premie til Ramstad
For de som ikke kom alt for sent til festen var det også premieutdeling å få med seg.
Årets Sundt-premie gikk til Reiulf Ramstad for Fagerborg menighetsbarnehage.
Sundts premie deles ut av Oslo arkitektforening til «en i arkitektonisk henseende fremragende privatbygning oppført på Oslo bys grunn». Prisen ble opprettet av Harald Sundt og ble utdelt første gang i 1908. Sundts premie deles ut annethvert år.
Les hele juryens begrunnelse her.