Nyheter

Drakamp om ny NTNU-campus

De fleste av forslagene til nytt NTNU-campus foreslår å bygge i Høyskoleparken. Det er langt fra uproblematisk, mener byplansjefen.


- Vi har sagt hele veien at å bygge i det som er rekreasjonsområde for alle som bor i byen, vil være krevende, sier byplansjef Hilde Bøkestad. Foto: Privat

Den internasjonale idé- og plankonkurransen om samlet campus for NTNU på Gløshaugen i Trondheim ble utlyst tidlig i november. 13. januar gikk fristen ut, og nå henger de 36 innkomne forslagene utstilt på NTNU. Fortsatt er det langt frem, men planen er at et samlet byggevedtak skal leveres Stortinget i 2019, og at det nye NTNU vil stå ferdig i 2025.

 

De fleste av forslagene går inn for å bygge i Høyskoleparken. Dette er en debatt som har gått tidligere, og nå blusser den opp igjen. Trygve Lundemo, kommentator i Adresseavisen, skrev forrige uke at forslagene «bygger på forutsetninger som er endret siden november. Så å si alle foreslår å bygge i Høyskoleparken. Det er ifølge trondheimspolitikerne ikke aktuelt».

 

Grønn tvetydighet

Ifølge Lundemo ligger det implisitt  NTNUs invitasjon til konkurransen «at det skal bygges i Høyskoleparken når campus skal utvides vestover, mot Elgeseter gate og Øya». Dette avfødte en «velvillig» høringsuttalelse fra trondheimspolitikerne om at utbyggingen «i så stor grad som mulig» må ta vare på grøntarealene. Dagen før innleveringsfristen for idékonkurransen gikk ut, ble imidlertid tonen skjerpet, og formannskapet gjorde et vedtak «der de forutsetter at grøntområdet i Høyskoleparken ivaretas».

 

Krevende

Byplansjef Hilde Bøkestad bekrefter at det er en utfordring å bygge i parkområdene.

 

– Det finnes flere måter å gripe dette an på, og det er mye spennende i de innsendte forslagene. Hvis man hadde tydeliggjort bedre i konkurransegrunnlaget at det er vanskelig å bygge i parkområdene, kan det hende at vi hadde fått flere forslag som belyste alternative utviklingsstrategier. Det kunne gitt et rikere idétilfang, sier Bøkestad til Arkitektnytt.

 

Byplansjefen sier at planmyndighetene ikke har lagt skjul på at det å bygge i rekreasjonsområder for alle som bor i byen, vil være krevende. 

 

Forslagene presenterer mange ulike innfallsvinkler til hvordan NTNU kan utvikles byintegrert. Noen foreslår spredte bygg, andre bidrag viser mer konsentrert bebyggelse.

 

– Går forslagene på tvers av politiske signaler?

– Kommunen og NTNU har lenge jobbet sammen for å få til en god løsning for NTNUs campus, og alle er veldig glade for at det er fattet en beslutning om etableringen av et byintegrert campus, sier Bøkestad.

 

Tid for konkretisering

Hun understreker at det er først nå, i og med konkurransen, at beslutningen konkretiseres,  og man kan se hva samlingen kan innebære.

– Det har forøvrig særlig vært tre politiske signaler. Man ønsker at NTNU skal være til stede i Midtbyen, det er viktig hva som skjer i Elgesetergate, som må få en god kollektivløsning, og det er krevende å bygge i parkarealene, poengterer Bøkestad. 

 

– Har tidsrammen vært for knapp?

– Framdriften er rask. Store prosjekter krever en viss modning, og denne modningen – medvirkning fra befolkningen og andre – kan bli en utfordring når det går kjapt unna. Men vi jobber sammen med NTNU for å få til en god planprosess, sier Bøkestad.