Arkitektnytt

Den dagen publiserer Direktoratet for byggkvalitet (Dibk) en pressemelding hvor de skriver at det ikke er «riktig å innføre ny og kontroversiell praksis rundt sentral godkjenning.»

I NIL hersker vantro. Dette skjer ikke? I direktoratet skjønner de at en uforbeholden unnskyldning må til:

 «Jeg vil beklage overfor NIL at vi har varslet at det var tatt en endelig beslutning på at masterutdanning innen interiørarkitektur kvalifiserer for sentral godkjenning,» sier direktør Dibk, Morten Lie, i pressemeldingen. Han legger til at interne rutiner har sviktet og at «beslutningen ikke var tilstrekkelig kvalitetssikret.»

Hva skjedde i mellomtiden?

Allerede den 6. april sender Norske arkitekters landsforbund (NAL), Arkitektbedriftene i Norge (AiN), AHO og NTNU et brev med innsigelser. De er kritiske til direktoratets beslutningsgrunnlag og mener det har vært for svakt. Brevet er altså sendt til Dibk dagen før avdelingsdirektøren annonserer NILs seier på organisasjonens landsmøte.

I brevet skriver de fire aktørene at de mener det ikke er «riktig eller forsvarlig med en generell godkjenning i dette tilfellet.» De begrunner det med at direktoratets undersøkelser kun baserer seg på «deler av kvalifikasjonskravene som stilles til arkitekturprosjektering». De mener det mangler en vurdering av interiørarkitektenes utdannelse innenfor godkjenningsområdet arkitektonisk utforming.

Versjonen til NIL

For daglig leder Mona Lise Lien i NIL ser virkeligheten ganske annerledes ut. NIL har siden høsten 2017 vært helt sikre på at Dibk har sluttført en uttømmende kartlegging av utdanningene, inkludert fagene som dekker kravene til godkjenningsområdet arkitektonisk utforming. Fra juni 2016 til september 2016 pågikk det etter NILs oppfatning et arbeid i Dibk for å vurdere utdanningene. Høsten 2017 hyret Dibk et uavhengig rådgivningsfirma som ifølge NIL skulle etterprøve kvaliteten på undervisningen i de fagene direktoratet selv ikke hadde fått undersøkt godt nok: konstruksjonssikkerhet, sikkerhet ved brann og bygningsfysikk.

– Vi forsto det som om det kun var dette det gjensto å vurdere kvaliteten på. Vi antok selvfølgelig at det var derfor rådgivningsselskapet som laget rapporten fikk et begrenset oppdrag, sier Lien i NIL.

Direktoratet svarer

Arkitektnytt kontakter direktør i Avdeling for sentral godkjenning, Steinar Andersen. Han ønsker ikke å kommentere saken, og henviser til direktør i Dibk, Morten Lie. På spørsmål om hvorfor direktoratet har gitt NIL inntrykk av at Dibk har gjennomført en uttømmende kartlegging, svarer han slik:

– Her har NIL misforstått. Jeg vet at det har vært enkeltsaker til behandling, men det finnes ikke noen utredning som dekker helheten. NIL har fått et inntrykk som ikke er helt korrekt.

– Kan du skjønne at NIL hadde grunn til å tro at det pågikk et arbeid i direktoratet i forkant av at Strategi & analyse fikk oppdraget, som var årsaken til at området ble snevret inn?

– Ja, det kan jeg skjønne, gitt hvordan saken ser ut nå i ettertid.

– Vet du hva Dibk gjorde med saken i denne tidsperioden?

– Det var diskusjoner mellom saksbehandlere og NIL, blant annet knyttet til konkrete saker. Man hadde også en runde hvor man sjekket noe på bachelorutdannelsen ved Høyskolen Kristiania i Oslo. Deretter ble man enige om å få på plass en utredning.

Starten i januar 2016

Morten Lie skal svare på flere spørsmål, men først et tilbakeblikk på den to år lange kampen NILs medlemmer trodde var over den 7. april. Det hele starter nemlig 1. januar 2016, da NILs medlemmer blir fratatt muligheten til å søke om lokal godkjenning etter endringene i Plan- og bygningsloven. Interiørarkitekter landet rundt søker i stedet om sentral godkjenning, men samtlige får avslag. NIL antar at Dibk mangler informasjon og forsøker å få svar fra Dibk om hva som er problemet. Det tar fem måneder før NIL får svar: Dibk mener utdanningene ikke «omfatter de kvalifikasjoner som kreves.»

Dermed starter NIL arbeidet for at interiørarkitekter med masterutdanning skal få anledning til å søke sentral godkjenning i de to første tiltaksklassene. Siden har administrasjonen og styret i NIL jobbet tett opp mot Dibk for å få en uavhengig og fullstendig vurdering av masterutdanningene ved Kunsthøgskolen i Oslo og ved Universitetet i Bergen.

Gjennombruddet

Ett og et halvt år inn i dette samarbeidet, kommer et gjennombrudd. NIL og Dibk blir enige om å få inn en ekstern rådgiver. Direktoratet gir i desember 2017 rådgivningsselskapet Strategi & Analyse (S&A) i oppdrag å vurdere de norske masterutdanningene opp mot Dibks krav om sentral godkjenning for arkitekturprosjektering i tiltaksklasse 1 og tiltaksklasse 2.

Av årsaker NIL ikke kjenner til, blir oppdraget til S&A begrenset til å kartlegge faglig innhold i utdanningene opp mot kravene som stilles i Byggesaksforskriften (SAK 10) og Byggteknisk forskrift med vekt på konstruksjonssikkerhet, sikkerhet ved brann og bygningsfysikk.

Arkitektnytt spør direktør Morten Lie hvorfor det ble bestemt at Strategi & analyse skulle snevre inn undersøkelsen.

– Det har jeg gått inn i etterkant og prøver fortsatt å finne ut av det, men jeg er ikke i mål på det, sier Lie. 

Ingen utredning i Dibk

NILs daglige leder, Mona Lise Lien, mener hun hadde god grunn til å tro at det pågikk en kartlegging i Dibk våren 2016. Allerede i midten av februar 2016 sender NIL inn tre avslagssaker fra medlemmer på forespørsel fra Dibk. Etter det NIL forstår ønsker Dibk disse eksemplene som grunnlag for arbeidet med å vurdere masterutdanningene. NIL har dessuten sørget for at direktoratet forholdt seg til høgskolene som utdanner på masternivå, og ikke bare til Høyskolen Kristiania, som direktoratet først hadde vært i kontakt med.

Morten Lie kjenner til at det ble gjort et arbeid i Dibk i denne perioden.

– Det var diskusjoner mellom saksbehandlere og NIL, blant annet knyttet til konkrete saker. Man hadde også en runde hvor man sjekket noe på bachelorutdannelsen ved Høyskolen Kristiania i Oslo, sier Lie.

«Det har kommet innsigelser»

Det uavhengige rådgivingsselskapet S&A sluttførte jobben med å undersøke masterutdanningene i februar i år. Da fikk NIL vite at rapporten konkluderte i deres favør.  

– Vi fikk vite om den positive konklusjonen 15. mars, og oppfattet det som veldig gode nyheter. Vi ble bedt om å holde tilbake informasjonen til over påske fordi Dibk ønsket å informere øvrige bransjeaktører. Deretter skulle direktøren for sentral godkjenning, Steinar Andersen komme på vårt landsmøte 7. april og redegjøre, forteller Lien.

Det hun i ettertid har stusset over var at Andersen, før han går på talerstolen, sier at det var kommet innsigelser.

Dibk gjorde ikke som planlagt

Direktør Morten Lie bekrefter at NIL fikk beskjed om at Dibk planla å orientere de øvrige bransjeaktørene i mars, før landsmøtet. Han legger til at planen var at Dibk også skulle bruke disse ukene til å gjøre en samlet vurdering og trekke en selvstendig konklusjon. Det fikk aldri NIL vite.

– Det arbeidet ble aldri gjort, og så skjedde det som skjedde på landsmøtet til NIL, sier Lie.

– Dere informerte heller ikke bransjen om rapporten i denne tidsperioden?

– Nei, den ble ikke sendt ut til de berørte organisasjonene før få dager før NILs landsmøte.

– Visste du at rapporten likevel skulle presenteres på NILs landsmøte?

– Ja, men de riktige forbeholdene om at forslagene i rapporten ikke samsvarte med vår beslutning, ble ikke formidlet på landsmøtet.

– Så da Steinar Andersen presenterte rapporten og konklusjonen i NILs landsmøtesal 7. april, foregrep han begivenhetene?

– Jeg har ikke lyst til å si ja eller nei til det, men da jeg fikk se innspillet fra Arkitektbedriftene og NAL, NTNU og AHO, så skjønte jeg at her har ikke vi gjort det vi skal gjøre. Realiteten er at Andersen ikke tok de nødvendige forbehold. Det var ikke grunnlag for å presentere dette som direktoratets konklusjon, sier Lie. 

Lie legger seg flat

Dibks offisielle begrunnelse for å trekke tilbake konklusjonen som feilaktig ble gitt på landsmøtet til NIL, er at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i desember 2017 bestemte seg for å sette ned et utvalg. Ekspertutvalget skal gjennomgå hele den sentrale godkjenningsordningen. Det gjenstår å se om det kommer endringer.

– Hvorfor ble ikke NIL informert om at nedsettelsen av ekspertutvalget ville kunne komme til å legge føringer for muligheten til å konkludere positivt om sentral godkjenning for NIL-ere?

– Det er et godt spørsmål. Vi formidlet ikke de forbeholdene til NIL og det er ikke bra. Dette har kommet skeivt ut fordi vi har vært dårlige i kommunikasjonen om dette, svarer Morten Lie.

– Hva skulle dere ha gjort annerledes i Dibk?

– Når vi endrer noe i sentral godkjenning, skal vi ha dialog med berørte næringer, ulike fagmiljøer og gjennomføre interne juridiske vurderinger.

– Og det er ikke blitt gjort i dette tilfellet?

– Ikke på den måten jeg mener er forsvarlig. Det er det ene momentet. Det andre momentet er knyttet til ekspertutvalget.

– Men dette var ikke en endring i sentral godkjenning, det var en endring i tolkningen overfor en av mange faggrupper?

– Ja, det er tolkning og en praksisendring. Interiørarkitektene har aldri hatt sentral godkjenning. De har søkt og fått lokal godkjenning frem til lokal godkjenning opphørte 1.1.2016.

– Hvordan kunne noe sånt som dette skje?

– Jeg misliker denne situasjonen intenst. Jeg kan ikke forklare hvorfor det skjedde, men jeg er veldig lei meg for det og synes dette her er kjempetrist. Jeg skjønner at interiørarkitektene reagerer med skuffelse. Dersom de er forbannet, er det helt berettiget etter vår håndtering av saken. Jeg er opptatt av sentral godkjenning skal virke og ha oppslutning blant de berørte. Både blant interiørarkitekter og arkitekter.

– Hadde dere trukket tilbake konklusjonen på rapporten også dersom ikke Arkitektbedriftene, NAL, NTNU og AHO hadde sendt inn innsigelsen?

– Ja, det tror jeg. Som øverste ansvarlig ville jeg fått beslutningsgrunnlaget på mitt bord, og da måtte jeg ha tatt den samme beslutningen om å ikke følge anbefalingen i rapporten.