Dette med kvalifikasjoner
I Arkitektnytt nr. 02/2015 sto det et innlegg signert styreleder og nestleder i AFAG under overskriften ”AFAGs synspunkter på prosessen Norges Arkitekter” Jeg festet meg ved utsagnet fra styreleder og nestleder i AFAG hvor de hevder at AFAG har spilt ”med helt åpne kort gjennom hele prosessen”.
Til en artikkel publisert i Arkitektnytt nr. 02.2015 kalt ”Fagforeningsrivaliseringen” er det i en faktaboks oppgitt at AFAG har 4167 medlemmer. Av disse skal 3300 være arkitekter, 520 landskapsarkitekter og 230 være interiørarkitekter. De resterende 117 medlemmene er det ikke oppgitt noen profesjonstilknytning for. På forespørsel pr. epost har generalsekretæren i AFAG opplyst at det er 95 medlemmer som har fått medlemskap etter særskilt søknad.
I AFAG sine vedtekter står det i § 2 Medlemskap: ”AFAG organiserer personer med mastergrad (eller tilsvarende) innen arkitektur og design fra norske og utenlandske læresteder. Andre arkitektur- og designrelaterte mastergrader fra slike læresteder kvalifiserer også for medlemskap. Forbundsstyret bestemmer hvilke slike grader som automatisk kvalifiserer for medlemskap. Forbundsstyret kan etter særskilt søknad også ta opp medlemmer med andre mastergrader, eller med annen utdanningsbakgrunn og som utfører kvalifisert arkitekt- eller designarbeid.” (Mine uthevinger)
Jeg ba i epost til generalsekretæren den 20.04.2015 om svar på hvilke kriterier som legges til grunn for opptak etter § 2 annet ledd. Er det laget noen skriftlige kriterier, føringer eller veiledning for hvordan forbundsstyret kan og skal behandle slike saker? Etablert praksis? Hva har etter forbundsstyrets mening vært ”kvalifisert arkitekt- eller designarbeid” i de 95 tilfellene hvor det er tatt opp medlemmer etter særskilt søknad?
Generalsekretæren har i epost 24.04.2015 opplyst følgende: ”Hovedregel for automatisk opptak i AFAG er mastergrad (el. tilsvarende) innen arkitektur, landskapsarkitektur, interiørarkitektur, industridesign eller fysisk planlegging.
En rekke andre mastergrader kan kvalifisere for opptak, men søkere må da dokumentere en arbeidssituasjon nært knyttet opp mot arkitektur, design eller plan.
Dette gjelder for eksempel mastergrader i arkeologi, kunsthistorie, estetiske studier, samfunnsgeografi, geografi, samfunnssikkerhet og naturressursforvaltning.
De 95 medlemmene er tatt opp i en periode på 33 år. De fleste er arkitekter og interiørarkitekter på bachelornivå samt mastergrader fra utlandet.” (Mine uthevinger)
Grunnen til at jeg tar opp dette er at det i Sluttrapport Norges Arkitekter ble skrevet at alle nåværende medlemmer i AFAG automatisk skulle få fulle rettigheter i den nye organisasjonen. Altså f. eks. rett til å bruke tittelen MNA.
Når man vet at en del av medlemmene i AFAG absolutt ikke har nødvendig utdannelse, kompetanse eller andre forutsetninger for å utføre kvalifisert arkitektarbeid, ble det svært foruroligende for en med slik utdannelse, kompetanse, praksis og forutsetninger for å utføre kvalifisert arkitektarbeid å se at det her ble lagt opp til at medlemmer i AFAG uten disse forutsetningene automatisk var tenkt å bli likeverdige medlemmer av Norges Arkitekter. Skulle altså 95 AFAG-medlemmer som er tatt opp som medlemmer av fagforeningen på særskilt grunnlag, -et grunnlag som kun er vurdert av AFAG sitt forbundsstyre, bli likeverdige medlemmer av Norges Arkitekter på linje med alle oss som har en høgskoleutdannelse innen vårt fag?
Det ville i tilfelle medført at AFAG sitt forbundsstyre i praksis ville opptre som et godkjenningsorgan for arkitekter i Norge. Er dette å spille med åpne kort i en viktig prosess med omorganisering av tre arkitektprofesjoner? Eller er det en sleip måte å forsøke å gi 95 personer uten tilstrekkelige faglige kvalifikasjoner adgang til en profesjonstittel de ikke er berettiget til?