Arkitektnytt

Byutvikling, utbygging og store byggeprosjekter har i dag en enorm belastning på klimaet vårt, og det trengs drastiske endringer for å nå klima- og nullvekstmålene. Arkitektbransjen er intet unntak. Der det bygges, skal det innredes. Men trenger innredningen å være ny? Flere mener det motsatte, og viser til gode eksempler som baner vei for fremtidens gjenbruksprosjekter.

GJENBRUKSSAMTALE

Under årets Stockholm Furniture Fair inviterte det svenske tidsskriftet Arkitektur til en samtale med tema gjenbruk og interiørarkitektens framtid. En av deltakerne, Annie Leonsson, interiørarkitekt hos White Arkitekter i Gøteborg, etterlyste mer sirkulærøkonomi i faget.

– Samtalen handlet om å forklare forskjellene mellom å jobbe med private og offentlige oppdragsgivere, og hva loven om offentlige anskaffelser faktisk innebærer. Vi resonnerte rundt hvordan interiørarkitekturen i offentlige sammenhenger kan utvikles i en mer bærekraftig retning ved å gjenbruke møbler og materialer i større grad, forteller Leonsson.

SVERIGES STØRSTE GJENVINNINGSPROSJEKT

Leonsson har selv vært med på hva som kan regnes som Sveriges største gjenvinningsprosjekt, Selma Lagerlöfs Center i Gøteborg. Hele 92 prosent var gjenbruksmateriell.

– Strategien for gjenbruket har blitt fulgt i tre forskjellige spor. For det første gjenbrukte vi møbler fra seks forskjellige eksisterende virksomheter, som senere skulle flytte inn i lokalet. For det andre ble brukte møbler kjøpt inn for å supplere det eksisterende lokalet. For det tredje ble gjenbrukt materiale kjøpt til bruk for plassbygde løsninger, samt snekring av nye møbler, forteller Leonsson.

– Prosjektet har vært et utfordrende prosjekt på mange måter. Å jobbe med resirkulering i denne skalaen skiller seg fra hvordan du jobber med et tradisjonelt interiøroppdrag, sier Leonsson.

MØTEPLASS

Teamet ønsket å vise at interiøret hadde preg av tidligere liv. Resultatet ble en slags konfetti med forskjellige former og farger, som løftet huset og skapte en fin helhet.

– Selma Lagerlöfs Center er blitt en fin møteplass for beboerne i distriktet og huser blant annet et bibliotek, kulturskole og distriktskontor. For oss er det selvsagt at vi må jobbe på nye måter for å forvalte jordens ressurser, sier Leonsson.

NORGE VIL DET SAMME

Her til lands finnes det også gode gjenbruksprosjekter. Interiørarkitekt Kristine Aassved Storeide fra Oslo-kontoret Scenario Interiørarkitekter MNIL jobber for tiden med Spaces, Kristian Augusts gate 13, Tullinløkka, et sirkulærprosjekt signert Mad arkitekter (prosjektet ble også omtalt i Arkitektnytt nr. 2/2020).

Sammen med kollegaene Annethe Thorsrud, Heidi Steen-Nøringset og Tuva Rolfsen i Scenario, jobbes det med ombruk på store deler av materialene som skal inn i bygget, både bygnings- og interiørmessig.

– Alt fra hulldekker, himlingsplater, fliser på toaletter, kryssfinérkledninger, kjøkkenmoduler, sanitærutstyr, dører og mye mer gjenbrukes. I tillegg gjenbruker vi mye av det som allerede er av gode kvaliteter på bygget, forteller interiørarkitekt Storeide.

MER ORGANISERT

Kvaliteten på gjenbruksmøblene er viktig, slik at de ikke trenger å byttes ut med det første. Det er også en fordel at de passer konseptet, ifølge interiørarkitekten.

– Vi har gjennom mange år hatt fokus på å registrere og gjenbruke der det er mulig for våre kunder. I takt med at det er blitt mer tilgjengelig og mer organisert med forhandlere, har vi flere ganger fått mulighet til å jobbe med gjenbruk, sier Storeide.

TILFELDIG SÆRPREG

– Ved å velge gjenbruk, reduserer man miljøpåvirkningen i alle ledd, både i produksjon, (eventuell) lagring og transport, som ofte er langveisfra i møbelbransjen. Rent estetisk eller designmessig, kan det gi nye og uventede fordeler ved at gjenvunnet material eller produkter som blir brukt på en ny måte, kan skape et overraskende og originalt uttrykk.

Storeide sier at tilgjengeligheten på gjenbruksmøbler kan være en utfordring.

– Det fins ulike leverandører som selger brukte møbler, men jeg vil ikke si at det er veldig tilgjengelig. Utfordringen er å finne møbler av god nok kvalitet, og å finne de riktige møblene når man trenger dem. Riktig antall, farge og utrykk er også til tider krevende og utfordrende, sier hun.

STOR PÅVIRKNINGSKRAFT

Interiørarkitekt MNIL, Ellen Ledsten, daglig leder i Ledsten Arkitekter, har lenge vært engasjert i miljødebatten, og er tydelig når det kommer til bransjens ansvar.

– Hele arkitektstanden har stor påvirkningskraft på miljøet i forbindelse med byggenæringen, og vi er del av en bransje som er ansvarlige for en skremmende stor del av jordas miljøbelastning både nasjonalt og internasjonalt. Dersom vi som prosjekterende og beskrivende ledd jobber for å gjenbruke, transformere og rehabilitere, kan vi potensielt spare miljøet for enorme miljøbelastninger, sier Ledsten.

Ledsten forteller videre at faggruppen bør tenke mer langsiktig med fleksible løsninger som gjør det mulig å endre og tilpasse når det dukker opp nye behov.

– Vår faggruppe kan oppfordre byggherrer og brukere til å beholde mer av både eksisterende bygg og inventar. Jobber vi med materialer som hører hjemme i bygget og forsterker identitet og sjel i bygningskroppen, er sannsynligheten stor for at løsningene består lenge.

MILJØVENNLIG HELHET

Ledsten forteller at det er viktig å få med brukerne på tankegangen om at materialer kan brukes på nytt. På denne måten vil byggene brukes og utvikles med en god miljøstrategi.

– På vårt kontor kommer vi ofte tidlig inn i brukerprosesser når en oppdragsgiver vurderer å flytte på seg eller omorganisere. Da har vi muligheten til å gjøre en overordnet vurdering rundt plassbehov, og optimalisering av romprogram. Kanskje ser vi at kunden ved enkle, rasjonelle grep kan bli der de er, eller om vi kan hjelpe dem med å finne et egnet eksisterende bygg der de kan omorganisere eller bygge om litt og fylle sine behov.

I rehabilitering eller transformasjon er det viktig å være forsiktig med hva man fjerner og hva som tilsettes, mener Ledsten.

– Det er kanskje her interiørarkitekten kan gjøre aller størst nytte, vi kan flette nytt og gammelt sammen til en ny og miljøvennlig helhet, avslutter hun.