Arkitektnytt

Regjeringen har utnevnt nytt styre i Bygg21. Sissel Leire, styreleder i entreprenør- og eiendomsselskapet Kruse Smith, blir ny styreleder, skriver Kommunal- og moderniseringsdepartementet i en pressemelding.

Det forrige styret fikk i oppdrag å utarbeide strategier for kompetanseheving og kunnskapsspredning i hele næringen. Det resulterte i strategien «Sammen bygger vi framtiden», som ble overlevert til Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i fjor høst.

Styrets periode er nå over, og et nytt styre med et nytt mandat er på plass. Mandatet reflekterer at Bygg21 går over i en ny fase hvor strategien skal iverksettes i praksis. Bygg21 er et samarbeid mellom næringen og myndighetene for å utvikle en kunnskapsbasert, bærekraftig og produktiv byggenæring. Det er et betydelig potensial for lavere kostnader og høyere produktivitet i byggenæringen.

– Bygg 21 skal legge til rette for at byggenæringen kan bli mer produktiv, bærekraftig og kostnadseffektiv. Jeg mener vi har fått et bredt og kompetent styre som kan ta arbeidet inn i en ny fase, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

Det nye styret får et mer spisset mandat for perioden 2015 og 2016. Styret skal spesielt prioritere:

– Å utvikle en enhetlig metode for å måle produktivitet i byggenæringen.

– Opprette en gruppe som skal bidra med kunnskap og kompetanse for å gjøre byggenæringen mer innovativ.

– Etablere og drifte en informasjonsportal på nett der byggenæringen kan dele egen kunnskap og erfaring.

To av de sju i det nye styret er arkitekter, Sissel Leire og Siri Hunnes Blakstad, soom er divisjonsdirektør i Reinertsen AS.

Marina, og kai og velkomstbygg for hurtigruta i Fosnavåg, foreslått av teamet med 3RW og PlottaPlan i spissen. Illustrasjon: 3RW/Plottaplan

Mottatt med åpne armer

Resultatene av parallelloppdraget om bærekraftig byutvikling i Fosnavåg på Sunnmøre møter jubel fra politikerne. Aps Olaug Andreassen og KrF-politiker Camilla Storøy Hermansen sitter i arbeidsgruppa for byutviklingsprosjektet.

– Så spennande og nytenkande det har vært! sier de to politikerne til Herøynytt.

De tre deltakerteamene er:

– Ghilardi+Hellsten Arkitekter AS med Karres en brand landschapsarchitecten, Norsam AS og Hilde Remøy.

– 3RW Arkitekter og arkitektene i Plottaplan med økolog Christian Mong, samfunnsgeograf Laima Nomeikaite og marinbiolog Anne-Laure Simonelli.

– Narud Stokke Wiig AS med Context AS, Esbensen AS og Sweco Norge.

Alle de tre teamene er enige om at Fosnavåg sentrum bør bygges rundt Vågen på begge sider, og at man skal unngå å fylle mer ut i sjøen vestover, slik man har gjort i mange år.

– Det var noe sånt jeg håpet de skulle komme med. De støtter synet jeg egentlig har hatt, men ikke helt turt å lansere. Nå heiser jeg flagget, sier Hermansen til Herøynytt, og får støtte fra Andreassen.

Ålgård kirke, som ble vigslet på søndag. Foto: LINK Arkitekter

Åpne armer II

Søndag 15. mars ble Ålgård Kirke vigslet av biskop Erling Pettersen. Kirken, som er tegnet av Link Arkitektur, var fullsatt med over 600 fremmøtte. På sin hjemmeside skriver Link at biskopen hadde gitt bygget navnet «de åpne armers kirke».

Kirken hører under den norske kirke og er på omtrent 1800 m2. I tillegg til kirkerom inneholder bygget kirketorg, kirkekontor, kafé, ungdomslokaler og grupperom. Bygget vil fungere som kulturkirke, samlingsplass og storkirke for byen og regionen.

Farse i Bergen

«Det som skulle være et smykke kan ende som en kvise på den nysminkede bydelen i Møllendal. I strid med byrådet, egen fagetat, fylkeskommunen og egne planer, valgte bystyret i høst å gi tillatelse til et høyhus foran det kommende bygget til Kunst- og designhøyskolen. Spontane innfall som dette gjør Bergen til tilfeldighetens by,» skriver Bergens Tidende på lederplass torsdag. Farsen i Møllendal, kaller de saken og mener den viser behovet for en mer gjennomtenkt styring av byutviklingen.

Erlend Horn, Venstres toppkandidat ved årets kommunevalg, har foreslått at kommunen oppretter et eget byarkitektkontor. Formålet er å kunne bistå utbyggere tidligere i prosessen, og sørge for at byggeprosjektene er tilpasset planer og den arkitektoniske utformingen i området, slik at resultatet blir tilfredsstillende.

Dette er et konstruktivt innspill som uttrykker forståelse for problemene i kommunen, skriver BT på lederplass og mener videre at byutviklingsbyråd Henning Warloe (H) må se på muligheten for å knytte til seg én eller flere høykompetente arkitekter til egen stab.

Men både planer og økt fagkompetanse er verdiløse om ikke politikerne lytter til dem, skriver BT og avslutter: «Utviklingen må styres av planer. En by kan ikke bygges på dispensasjoner.»

Høy temperatur i Vestfold

I et leserinnlegg i Tønsbergs blad går kunsthistoriker Paul Grøtvedt i rette med arkitekt Thorvald Bernhardt. Bernhardt har vært ute og kritisert forslaget til ny kommunedelplan for Tønsberg by som «tilbakeskuende og autoritær». Han mener blant annet at utnyttelsesgraden ikke er høy nok.

Dette tolker Grøtvedt som et ønske om størst mulig utbytte for investorene. Men, sier kunsthistorikeren, «Tønsberg by må naturligvis ha flere hensyn å ta enn å føye seg etter en snever gruppe med utbyggingskåte arkitekter og boligspekulanter.»

I Grøtvedts øyne koker det hele ned til arkitektenes og utbyggernes næringsvett, og han avslutter avisinnlegget med følgende ørefik: «Tydeligvis er det også det eneste vettet de har.»

Kirketomta i Kragerø. Illustrasjon: Mareld landskapsarkitekter

Kirketomta engasjerer

Mandag kommer vinnerne av konkurransen om Kirketomta i Kragerø, svenske Mareld landskapsarkitekter, til telemarksbyen for å delta på kommunens verkstedseminar. Her kan lokalbefolkningen komme med innspill til den videre planprosessen for utvikling av området.

Det er Enhet for kultur som er vertskap på Rådhuset mandag 23. mars fra 17 - 20. Charlotte Sellbrandt og Linda Sandin fra Mareld skal presentere vinnerutkastet «En plass, flere rom», og lokale krefter ved arkitektene Einar Lunøe og Jan Abrahamsen ser på Kragerøs byrom og parker samt snakker om byutvikling.

Vi gidder!

Nettsidene til Vulkan Eiendom i Oslo viderebringer åtte «byvettregler» laget på initiativ fra Natt & Dag og Mathallen Oslo. Blant de beste er:

– Pass på gata di. Er du glad i byen, så pass på den. Ser du noen som «glemmer» ting eller setter engangsgrillen på gresset, så si fra. På en hyggelig måte.

– Dyrk nabolaget ditt. Husk at butikker trenger omsetning. Du bør handle i nærbutikken, selv om det ikke er grisebillig der. Ikke klag over at noe blir nedlagt, om du ikke har lagt igjen ei krone der.

– Framsnakk byen og folka. Når det er noe som er bra eller folk som gjør noe bra, så si det.

Initiativtakerne bak byvettreglene avslutter lista si med følgende kraftsalve: «Hvis ikke vi gidder å ta vare på byen, hvem skal gjøre det da?»

Tett fotgjengerby

Byrådsleder Martin Smith-Sivertsen i Bergen ønsker seg en tett, kompakt by der folk i langt større grad kan gå til sine viktigste ærend. Men en kraftig fortetting i Bergen sentrum er per i dag svært vanskelig, for ikke si umulig, skriver Bergensavisen.

Torsdag la byrådet frem sitt forslag til samfunnsdel for kommuneplanen. I sin endelige form skal samfunnsdelen være et slags styrende «verdidokument» som ligger i bunn for all fremtidig arealplanlegging i Bergen.

Skal man bygge 20 000 nye boliger i sentrum, utløser dagens kommunale regler et samlet krav på om lag 700 mål med uteoppholdsareal. Dette tilsvarer cirka 140 Torgallmenninger.

– Vi må helt klart se på disse kravene på nytt når vi kommer til arealplanen. Etter min mening er det ikke egne uteoppholdsareal man trenger i en storby, man trenger gode og trivelige offentlige utearealer som parker, allmenninger og gode gater for myke trafikanter, sier Smith-Sivertsen til Bergensavisen.

Et annet av målene med samfunnsplanen er å utvide «sentrumsidentiteten», det vil si hva bergenserne tenker på som sentrum. Byrådet ønsker å utvide sentrum til å omfatte hele strekket fra Sandviken til Kristianborg helt sør på Minde. I tillegg ønsker de, i et perspektiv frem til år 2030 å ta i bruk havnen og godsterminalen til fortetting.

Bergen bruker totalt sett mye mer areal per innbygger enn de andre byene, Oslo, Trondheim og Stavanger. Omtrent like mye areal er bebygd i Oslo som i Bergen, men folkemengden er over dobbelt så stor.

– Bergen har historisk sett vært en svært tettbodd by, og vi må ha som mål at vi skal være den mest urbane byen i Norge, sier Smith-Sivertsen til Bergensavisen.

Byen ved vannet

Torsdag åpnet utstillingen «Byrom - en fotografisk fortolkning av byen ved vannet» i Trondhjems Kunstforening. Utstillingen arrangeres av kommunen, som ønsker å belyse byområder ved vannet fra uvanlige synsvinkler. Gamle Bybro, Bakke bru, Ravnkloa, Brattørkaia, Krigsseilerplassen og hotell Royal Garden er noen av områdene som blir fortolket gjennom bildene, skriver Adressavisen.

Utstillingen er en del av kommunens arbeid for å skape gode utearealer i byen. Tre fotografer er med: Elin Andreassen, Alex Booker og Dag-Arve Forbergskog.

Utgangspunktet for prosjektet er at bildene til de tre kunstnerne kan bidra til andre måter å tenke på enn det som har vært vanlig de siste årene.

– Vi i kommunen innreder et eget kontor i utstillingslokalene. Der skal jeg og andre kommunalt ansatte være til stede i utstillingsperioden. Vi håper folk kommer innom oss og forteller hva de mener, sier Margrethe Aas til Adresseavisen. Hun er arkitekt på byplankontoret og prosjektleder for utstillingen.