Arkitektnytt

Etatsdirektør Ellen de Vibe ønsket innspill fra publikum velkommen og satte handlingsprogrammet inn en historisk kontekst. Den nye dimensjonen er ordet samskapning, proklamerte hun.

 

– Man snakker ofte om kommune 1.0, 2.0 og 3.0, sa plandirektøren.

– 1.0 var etter krigen, da man kom med lua i hånda og ba pent om å få en tjeneste. 2.0 var 1970- og 80-tallet, da kommunen definerte hva som var behovene. 3.0 er når vi ikke lenger skal stå og forlange at kommunen skal gjøre ting, vi skal skape ting sammen med kommunen.

 

de Vibe fortalte at byrådet ønsker å være skapende ved å føre en arkitekturpolitikk som stimulerer til utfordrende og utforskende arkitektur i omgivelsene.

 

Mål om å binde sammen

Handlingsprogrammet anbefaler tre overordnede, romlige strategier for å fremme økt byliv i det bilfrie Oslo sentrum:

– Tilrettelegge for et nettverk av byliv

– Øke samspill og synergieffekter mellom målpunkter i sentrum

– Framheve skjulte byromskvaliteter

 

Strategiene tar utgangspunkt i en definisjon av at bylivet i Oslo har såkalt «lineært preg langs østvestforbindelser.» Programmet foreslår å forsterke forbindelser i nordsørretning på tvers av disse østvestforbindelsene. Det vil skape et nettverk med bedret sammenheng, argumenteres det. Et annet overordnet mål er å binde boligområdene i nord sammen med Havnepromenaden og Fjordbyen.

 

Et annet tiltak som froeslås er å framheve forbindelser innenfor kvartal, i bakgårder og i avstengte områder. Det skal også «tilrettelegges for etablering av lavterskeltilbud i kvartalenes innsider og forbindelsene mellom disse,» skriver etaten.

 

Etatsdirektør de Vibe minnet om at publikuminnspill til handlingsplanen bør komme før 17. mai. Også Enhetsdirektør i PBE, Stein Kolstø og prosjektleder Liv Marit Søyseth holdt presentasjoner.

 

Mer mangfold

Handlingsprogrammet inngår i prosjektet «Bilfritt byliv» og bygger videre på bylivsundersøkelsen fra 2014. Handlingsprogrammet foreslår strategier og tiltak for å gjøre Oslo sentrum mer mangfoldig og variert. Gående skal prioriteres, og det skal utvikles nettverk med gågater.

 

Etatene i Oslo kommune var representert ved Ellen de Vibe (Plan- og bygningsetaten) Reidun Stubbe (Bymiljøetaten), Eskil Bråten (Eiendoms- og byfornyelsesetaten), Hilde Barstad (Kulturetaten) og Hans Edvardsen i Bilfritt byliv. Arrangementet var godt besøkt, og snittalderen lavere enn det pleier å være på lignende arrangementer.

 

Liv i salen

Mange hadde møtt opp for å gripe sjansen til å stille spørsmål til etatslederne direkte. En kvinne fra Nesodden var bekymret for at det skulle oppstå trengsel og trafikkaos på Rådhusbrygga. En annen klagde over at hun hadde forsøkt å komme i kontakt med Bymiljøetaten i mange måneder angående et konkret spørsmål, uten å lykkes. En representant for Påfuglen spurte om hvilken plass byens kunstnere hadde i handlingsprogrammet.

 

– Bruk bydelene!

Flere ville vite hvor de skulle henvende seg for å komme med innspill. De ble oppmuntret til å finne riktig etat på oslo.kommune.no.

 

En danske advarte mot å drive en sentrumsutvikling som i for stor grad er rettet mot turisters preferanser, da flotte gater og yrende byliv gjerne henger tett sammen med gentrifisering og fremmedgjøring. de Vibe anerkjente at dette kunne være et problem som det er enklere å peke på enn å løse. Reidun Stubbe viste til at turister gjerne kunne oppmuntres til å bruke større deler av Oslo enn bare sentrum, da også resten av byen har mye å by på.

 

EKG på Oslo

– Dere i etatene har både pisk og gulrot, sa en mann i salen.  – Hvordan organiserer dere dere i en overbygning som gjør at dere kan være sterke overfor de ulike interessene og handle på vegne av alle? Ellers er det splitt og hersk.

 

– Det er nok et kjernespørsmål, samtykket Edvardsen. – Det er mange forskjellige, inngrodde systemer, blant annet i budsjettprosessene og i prioriteringer. Vårt forsøk på løse dette, har vært å etablere en etatskoordinerende gruppe, som morsomt nok har fått navnet EKG, sa han, til knegging i salen.

 

Edvardsen forklarte at også byrådet er tett koplet på prosjektet, og at organisasjonen har blitt justert underveis, for å få større kraft i gjennomføringen og tenke mer helhetlig.

 

Høringsutkast til handlingsplanen kan leses her. Frist for innspill er 16. mai.