Arkitektnytt

Boken «En verden av byer» tar FNs bærekraftsmål på alvor og gir klare instrukser til kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup. 

– Egentlig bør hele lovverket knyttet til plan- og bygningsloven klimavaskes, sier Ellen de Vibe, medredaktør for boken som gis ut av FN-organisasjonen Habitat Norge. En organisasjon som siden 1988 har jobbet med å spre kunnskap om utfordringer knyttet til urban bosetting. 

– Mål om redusert klimautslipp må ikke bare handle om direkte klimautslipp på byggeplass, men også indirekte utslipp knyttet til produksjon og transport av bygningsmaterialer fra fjerne regioner og verdensdeler, sier de Vibe.

Konkretiserer mål

Gjenbruk av bygg er bare ett av mange urbane tema i «En verden av byer». Boken er redigert av den tidligere byplansjefen i Oslo og Erik Berg, bistandsarbeider, diplomat og leder av Habitat Norge. Her vender man et urbant blikk mot FNs 17 bærekraftsmål, som ble lansert i 2015. Berg, de Vibe og 12 andre bidragsytere, forskere, politikere, byråkrater og aktivister gir også konkrete anbefalinger til hva Norge «må gjøre for å innfri bærekraftsmålene».

– Veldig ofte blir slike mål så vidløftige og lite konkrete at alle kan enes om dem, samtidig som lite konkret endring skjer på bakken. Dette ønsket vi å gjøre noe med, sier de Vibe, som også er styremedlem i Habitat Norge. 

Tverrfaglig blikk

«En verden av byer» er derfor bygget opp av korte kronikker om ulike temaer knyttet til byer og bærekraft. Kronikkene presenteres under de fire temaene «Byutvikling i klimautfordringens og usikkerhetens tid», «Mobilisering og samskaping», «Din trygge bolig» og «Retten til byen».

Utgivelsen har sitt utspring hos mennesker engasjerte i Habitat Norge. Av bidragsytere finner vi Fionnuala Ni Aolain, irsk spesialrapportør til FN, som skriver om overdrevet sikkerhetstenkning i utformingen av byrom, mens direktør for Klimaetaten i Oslo kommune, Heidi Sørensen, skriver om mål om utslippsfrie byer. 

– Vi har vært en dugnadsgjeng som har jobbet med denne boken. Vi har ønsket å rekruttere skribenter bredt, men hvor alle har interesse for det urbane. Det har vært interessant å jobbe med folk med ulik fagbakgrunn fra en selv, da får man med en gang en rikere tilnærming til feltet.

Fra Zanzibar til Norge

I boken besøkes også Zanzibar i Tanzania hvor Eva Birgitte Storrusten, fagrådgiver i NAL, drøfter «utfordringer knyttet til kvinners opplevelse av trygghet i offentlige byrom». En av kronikkene løfter også frem den sosiale entreprenørbedriften Moving Mamas i Oslo, mens Ellen de Vibe selv skriver om rimelige boliger, bilfritt byliv og ikke minst gjenbruk av bygninger. 

– Eksemplene i boka fra land i det globale Sør er relevante utover den lokale konteksten der. Når Storrusten skriver om hvordan byrommet Old Stonetown på Zanzibar kan utformes slik at kvinner kan beskyttes mot overgrep, er dette viktig også for Norge og Europa, sier de Vibe. 

Og legger til: 

– En viktig del av det globale Habitat-systemet er å vise frem lærestykker. Det betyr at andre land skal kunne lære av det vi gjør i Norge, men også, og like viktig, at vi i Norge kan lære av hva man får til i andre land.

Astrup utfordret

Selv om boken er ment å nå alle som jobber med arkitektur, byplanlegging og urban eiendomsutvikling, er den spesielt rettet mot folk med beslutningsmyndighet. På toppen av ønskelisten over dem som helst skal lese «En verden av byer», er kommunalminister Nikolai Astrup. 

– Astrup har tidligere fått Habitat Norges innspill til handlingsplan for hvordan Norge skal nå bærekraftsmålene, men boken er en utvidelse av disse rådene. 

I de Vibes kronikk om gjenbruk kan hun derfor ikke la være å komme inn på kampen om Y-blokka. Hun skriver at det «raskt [bør] innføres en regel i Plan-og bygningsloven som sikrer ombruk av eksisterende bygg dersom riving og nybygging ikke gir mindre klimautslipp enn ombruk. På samme måte som for eksempel Frankrike nå arbeider med en slik lovendring».

– Y-blokka er jo det helt ekstreme og fatale eksempelet, men etter 21 år som byplansjef i Oslo kommune ser også jeg når jeg tenker tilbake at vi burde tidligere stilt krav til gjenbruk også av ikke bevaringsverdige bygg. Sett opp mot klimautslipp har vi revet altfor mange bygg med både stål- og betongvegger, avslutter de Vibe.