Arkitektnytt

Aktivisten er en fast spalte der Arkitektnytt snakker med ildsjeler som skaper unik byutvikling og arkitektur. Denne gang: historielektor Hans Jørgen Hamre.

– Kan du beskrive arbeidet og rollen din?

– Jeg er vaktmester, pedagog, fundraiser, prosjektleder, primusmotor og maskinist – den som driver det framover. Det handler mye om å bygge nettverk i Fjordbyen, sier Hamre.

Han har holdt på siden Fjordbyvedtaket i 2001, og hans evige dragning mot saltvann skyldes sørlandske aner, mener han selv. Etter å ha seilt på verdenshavene har han jobbet med båtrestaurering og strandrydding.

Ved Hovedøya ligger fortsatt havseileren hans, som han også bodde i med sønnen flere år, før de flyttet på land.

– Det som utløste aktivismen for meg, var at jeg brått mista jobben på Oslo sjøskole.

Etter det tok Hamre jobb som skipper på Petter Stordalens yacht. Slik fikk han tjent inn til den første badstuflåten, som han gjorde med kunstnervennen Martin Lundberg i 2013. Inspirasjonen var Pfelders flytende utleie-hytte «The Isle» i Bispevika og Casagrande & Rintalas badstue i Hardangerfjorden.

Byen og sjøen

Nå er Hamre ute av saunaprosjektet. Han trives best som igangsetter, forklarer han. Det er den flytende skolehagen som opptar ham nå. Flåten med en 60 kvadratmeter stor kuppel skal være kombinert drivhus og klasserom.

Det skal også bygges mindre flåter som skal kunne gå fra fjorden, gjennom kulverten under togsporene og videre opp Akerselva.

– Meningen er å knytte Grønland til sjøen, sier han.

– Hva motiverte deg til å starte skolehage på vannet?

– Ungdommer vil to ting: ha et sted være og tjene penger. Jeg vil gi ungdommer fra Grønland og Tøyen disse mulighetene i tilknytning til fjorden.

Fandenivoldskhet

Det er lærerjobben som er motivasjonen for å drive skoleutvikling. Hamre forklarer at han selv droppet ut av videregående to ganger for å jobbe og reise. Forsøksgymnaset holdt døren åpen så han kunne ta vitnemål da han kom tilbake, litt mer moden, forteller han.

– Den sjansen kan jeg dessverre ikke gi mine elever, verken jobbmulighetene eller fleksibiliteten i skoleverket.

Ifølge Hamre er det på trynet at man ikke har lagt mer til rette for at befolkningen fra indre Oslo øst skal få glede av «herlighetsverdiene på vannet i Fjordbyen», slik han siterer Fjordbyerklæringen. Politikerne forsvarte i sin tid utbyggingsvedtaket, med denne retorikken, forklarer han, og presiserer at han ikke snakker om bygulvet, som han mener blir stadig mer tilgjengelig.

Hamre ser allikevel håp om endring med plan- og bygningsetatens nye dokument «Aktiv vannflate». Han forteller at han drives av en iboende fandenivoldskhet, at han ikke lar seg kue og at han stoler på integriteten sin.

– Det eneste jeg er god på her i verden, er å jobbe pragmatisk og løsningsorientert. Jeg har en så innmari klar idé på hva jeg vil.

Løsningsorientert

Hamre kaller det steinaldermetode eller brikolasje. At man finner løsninger ut fra tilgjengelige materialer.

Brikolør er en person hvis levebrød innebærer å improvisere og skifte mellom ulike småjobber. Antropologen Claude Lévi-Strauss brukte begrepet om en som kombinerer tilgjengelige kulturelle elementer og ut fra det improviserer fram nyttige konstruksjoner.

– Lévi-Strauss og Thomas Hylland Eriksen, den typen tenkning, har definitivt inspirert meg, og vært et bærende prinsipp for begge prosjektene, sier han.

Fire tusen kroner kostet den første flåta.

– Jeg hadde tusen kontakter så vi fikk gode råd og gamle  materialer fra rundt omkring, blant annet etter Øyafestivalen.

Badstuprosjektet, som han er ute av, har en omsetning på fire millioner i året.

– Det hadde jeg aldri trodd, sier Hamre.

Nye eventyr

Etter at de hadde bygget den første badstuen, ga Sparebankstiftelsen én million kroner til å fortsette, det er nå fire badstuer. Samtidig fikk Hamre 500 000 til den flytende hagen og senere 605 000 kroner til. Dette finansierte arbeidet.

– Da jeg fikk pengene, skrev jeg til Byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap: «Hvis dere gir meg dette som fulltidsjobb, så gir jeg dere alle pengene.»

Og slik ble det.

– Jeg har bevist at enkeltpersoner kan drive gjennom tiltak for befolkningen i Fjordbyen, at man kan gjøre en forskjell, sier Hamre.

– Hvilke vanskelige prioriteringer eller forsakelser har du gjort?

– Jeg har gitt opp fritid og forhold, sier han.

Hamre spøker med at han ikke har noe liv. Alt er en sømløs tilstand mellom jobb og fritid.

– Jeg har ingen mulighet for å komme unna før den flytende hagen er på et nivå der noen kan ta over og drifte det, sier han.

I mellomtiden sparer Hamre penger og venter på at sønnen skal bli gammel nok til å bli med på nye eventyr med havseileren.