Arkitektnytt

– Kan du beskrive arbeidet og rollen din som ildsjel? 

– Med utgangspunkt i mitt eget designkontor har jeg startet et tiårig samarbeidsprosjekt med ulike arkitekter: Ett nytt arkitektkontor tegner en lampe hvert år. Lampen selges i et begrenset opplag og er kun tilgjengelig i ett år på markedet. Det skal ende i en utstilling, et slags oppsop av arkitekter som er i ferd med å gjøre seg gjeldende i norsk samtidsarkitektur. En stille hommage til arkitekturmodellen. 

– Og videre?

– Da jeg kom tilbake til Trondheim fra København og Oslo, starta jeg Facebook-siden «Arkitektur i Trondheim» for å få folk interessert i mer enn overskriftene om bevaringsbyen Trondheim. Tanken var å skape en bredere diskusjon med lav terskel. Vi er langt ifra gode nok på å være en antikvarisk treby. Og som nestleder for Trondheim Boby jobber jeg i samarbeid med Trondhjems Arkitektforening og arkitektur- og designfakultetet ved NTNU med å arrangere Trondheim arkitekturfilmfestival. Disse aktørene har gjerne operert på hver sin kant, nå arrangerer de festival sammen i oktober. 

Mørk utvikling på Møllenberg

– Du er opptatt av trebygg?

– Et annet prosjekt er en velforening jeg startet med en venn for området jeg kommer fra, Møllenberg og Rosenborg. Det er et antikvarisk, godt bevart trehusområde fra 1880- og -90-årene som har blitt offer for hybelspekulasjon. Det foregår en storskala oppstykking av treboliger til mindre boenheter som gir en ekstremt høy utnytting. Utviklingen drives av en kartell-lignende virksomhet med veldig tøffe utviklere. Det er en litt utmattende situasjon. Kommunen kunne ha vært atskilling mer resolutt i håndhevingen av et allerede spinkelt lovverk. 

– Hva motiverer deg i prosjektene dine?

– Det at så mange kan se seg blinde på både forfall og tristesse i en by som er så vakker som Trondheim. Ekstra tydelig ble det etter å ha bodd i København, der det gamle er så verdsatt, men hvor de likevel inkluderer det moderne så godt. Det er nesten i overkant. Som nordmann var det faktisk ok å komme til Oslo etterpå og kjenne på kontraster og kaos. Her opplevde jeg også et engasjement for byutvikling. Tilbake i Trondheim møtte jeg en helt annen grad av tilfredshet. Når du er rastløs og kommer med utenfrablikket, som jeg gjorde, blir man provosert. Da er det bare å sette i gang.

Vennlig er ordet

– Hvordan håper du at arbeidet ditt vil påvirke byutvikling og arkitektur?

– Min største motivasjon er å tenke at jeg om 20 år går gjennom en forbasket fin bydel på Nyhavna. Mitt ønske er at vi skal ha skyhøye ambisjoner, så vi får høy kvalitet i det moderne vi bygger. Ellers er det fint at man de siste få årene har begynt å se verdien av den lave trehusbyen i sentrum, og at vi behandler den vennligere. Vennlig er forresten et godt ord. Det krever disse gamle husene. 

– Hvilke midler har gjort arbeidet ditt mulig?

– Mine midler er stort sett tid. Utover det så er det ikke noen midler. Jeg har nok mye energi. Ja, og jeg har en jobb hvor det jeg er engasjert i kan flettes inn. 

– Hvilke vanskelige prioriteringer eller forsakelser har du gjort for å kunne gjennomføre arbeidet ditt? 

– Jeg ender med pensjon som en spissmus. Så økonomisk kunne det vært fetere, men utover det så er det supergivende.