Arkitektnytt

– Fortell om Komafest ... 

– Til festivalen i 2012 inviterte kunstneren Pøbel 12-13 kunstnere som malte 55 gatekunst-bilder. Mange i lokalbefolkningen engasjerte seg og deltok i arbeidet. Det handlet om at folk skulle få øye på de tomme husene, om fraflyttingspolitikk, og resultatet trekker fortsatt folk til Vardø. Etter dette presenterte Pøbel prosjektet Komafest i Murmansk, og besøkte samtidig en liten bygd ved navn Teribërka som hadde mistet 90 prosent av innbyggerne de siste tiårene. Tilvarende fraflyttingstall fra Vardø er 60 prosent. Besøket gjorde inntrykk og ble starten på Komafest: New Chapter, som har blitt et mangeårig Komafest-prosjekt, med utgangspunkt i Teribërka. 

– Hva er New Chapter?

– Vi ville bli kjent med gjenværende innbyggere. Og i flere år besøkte vi hverandre over landegrensene for å bygge kontakt. Resultatet ble et bibliotek i en lastebil og en banja, en russisk sauna, på tilhenger bak. Materialene fikk vi plukke fra de forlatte hjemmene. Bøker og andre gjenstander fra cirka 40 fraflyttede hjem fyller biblioteket. 

– Og videre? 

– Tilstedeværelsen og samarbeidet har vært en måte å kommunisere prosjektet på. Vi ønsker å skape en samtale om jordens ressurser, om hvor mennesker kan leve og hva vi kan leve av. Hele biblioteket og saunaen ble utstilt på Høstutstillingen på Kunstnernes hus og kulturarenaen Salt – Art & Music i Oslo. 

– Kan du beskrive arbeidet og rollen som ildsjel? 

– Vi ønsker å skape refleksjon, ikke masterplaner. En viktig del er mat, det er så mye enklere å starte en samtale med mat i hendene. Med Komafest – Remixed for eksempel, arrangerte vi bakemøte i Vardø. Dette var en oppfølging av «Vardø Rebaked» hvor stedsutviklere fra Restored, i samarbeid med Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), kartla byens unike bakerihistorie. For 100 år siden fylte norske, svenske, finske og russiske fiskere gatene og ga grunnlag for landets høyeste tetthet av bakerier. Bakemøtet med lokalbefolkningen, i et av de bevarte bakeriene, ble ramme for framtidstenkning basert på historien.

Husene rives, «hjemmene» lever videre

– Hva motiverer deg til å jobbe med Komafest?

– Det er den indre motivasjonen. Det er folk. Det å reaktivere tanker i folk. Nå tar jeg et emne i arkitekturvern på AHO. De har lite oppmerksomhet på menneskene, fokuset er på bygningene. Jeg savner et mer kulturelt fokus. I Komafest er vi mer opptatt av det immaterielle. Vi er opptatt av arkitektur, men ikke først og fremst av byggetradisjon i seg selv, eller den korrekte, historiske måten å restaurere på. Vi er opptatt av hva byggene forteller om menneskene og kulturen som har vært der. I arbeidet med biblioteket fra Teribërka, snakker vi for eksempel ikke om husene, men om «hjemmene». Byggene skal ofte rives, og de fysiske sporene forsvinner. Men ideen om hjemmene er inspirert av menneskene som bodde der, og de lever videre. 

– Hvordan håper dere at arbeidet vil påvirke byutvikling og arkitektur?

– Vi ønsker å påvirke inni hodene til folk. Vi oppfordrer til medvirkning og engasjement. Vi vil vise verdien i det de allerede har.

– Hvilke midler har gjort arbeidet ditt mulig?

– Vi jobber mye gratis, men får også midler gjennom Kulturrådet, Barentskult, Fritt ord, Koro og fylkeskommunen. I tillegg har vi mange frivillige. I Teribërka var det nærmere 200 mennesker involvert. 

– Hvilke vanskelige prioriteringer eller forsakelser har du gjort for å jobbe med dette?

– Det er vanvittig mye usynlig arbeid. Prosjektmidler dekker ofte ikke lønn og driftskostnader, så vi har lite sikkerhet. Mye reising påvirker en også. I perioder er vi så vidt hjemme og pakker om kofferten før vi skal ut igjen. Det gjør det vanskelig med rutiner og planlegging.