Arkitektnytt

«I sin undrende nøkternhet og sin interesse for rammen omkring kunstnerliv er «Hus om natta» et sympatisk parportrett, og samtalen mellom tekster og bilder som prosjektet setter i gang, er det all grunn til å ønske velkommen», skriver Kåre Bulie i sin anmeldelse av boken i Klassekampen.

Bildekunstneren Annette Kierulf og forfatteren Tormod Hauglands bok, «Hus om natta», er blitt en kritikerrost fortellling om gamle hus på Vestlandet. Vi tok en prat med paret:

– Dere bor og jobber i farfaren til Tormods hus på Radøy nord for Bergen. Hvorfor en bok om å bo i hus?

– Jeg fikk ikke sove og ville bruke søvnløsheten konstruktivt. Da begynte jeg å tegne naboenes hus med fargeblyanter på svart papir. Jeg fikk sove, men fortsatte å tegne. Det var noe mystisk med huse- ne i mørket, som ble en slags blanding av realisme og drømmesyn, sier Kierulf.

– Dette er hus jeg vokste opp med, men da Annette tegnet dem, så jeg dem på helt andre måter. De var mer skremmende, ensomme og forsvinner i naturen. Plutselig hadde hun vist meg det kjente på en ny måte, sier Haugland.

Lappe-arkitektur

– Huset deres ble flyttet dit i 1898, er bygget på flere ganger, taket hevet og nå tilpasset deres liv. Hvordan er samspillet mellom husets historie og deres arbeid?

– Det interessante med huset er tradisjonen. På Vestlandet har man alltid begynt med en stue, før du fikk råd til å bygge lenger eller høyere. Høyden på huset viste velstanden. Denne «lappe-arkitektur» ser du igjen på løene. Det er fascinerende å se på bruken av huset gjennom tiden, og mange av tekstene er preget av huset, sier Haugland.

– Det er også et organisk hus, hvor mye ikke stemmer. Jeg underviser i kunst på Universitetet i Bergen, i et Snøhetta-tegnet bygg hvor alt er nytt, noe som innebærer at studentene må jobbe mye for å gjøre det til sitt. Huset på Radøy er en interessant kontrast til dette. Jeg liker «den hvite kuben», men det organiske huset er mer beslektet med kunstprosessen, sier Kierulf.

– «Hva er en god bolig?» er et kjent spørsmål for arkitekter. Deres bok er en slags kjærlighetserklæring til å bo i hus. Hva er et godt hus?

– Å finne gode rom og huset sitt tror jeg alle jakter. Forfattere leter etter det perfekte rom å skrive i. Noen rom fungerer, andre ikke. Vårt hus ble pusset opp i 1959, da ble huntonittplater skrudd på veggene for å skjule tømmeret. Vi tok dem vekk og kom inn på tømmeret med øksemerker. Det er kjekt å se slike spor av arbeid. Både tegningene til Annette og mine tekster er opptatt av dette håndverket som ligger bak det å lage noe, avslutter Haugland.