Nyheter

Blogger om Groruddalen

Denne måneden har flere bloggere skrevet om Groruddalen.


En av konklusjonene er at kultur alene neppe redder de tomme nærsentrene i området.

Guro Voss Gabrielsen, som holder på med doktorgradsavhandling om Groruddalssatsingen ved institutt for urbanisme på AHO, rapporterer fra Fritt Ords seminar om tomme lokaler på nærsentrene i Groruddalen 9. mars. Sosialantropolog og stipendiat på Storbyprogrammet ved Høgskolen i Oslo, Bengt Andersen, var på debatt om Veitvet senter i regi av Oslo Byforum og Oslo Arkitektforening 22. mars.

 

Gabrielsen «ser ingen grunn til å trekke i tvil at vi trenger nærsentre», men setter spørsmålstegn ved om hvordan man kan unngå «å slå hverandre i hjel med all satsingen på kunst og kultur»: Tomme sentre romler mest.

 

Andersen er lei den ukritiske bruken av ordet «kultur». Selv om ordet nevnes i nær sagt alle diskusjoner om hva som kan revitalisere nærmiljøer og sentra i Grorddalen, er det få som gir ordet et innhold, mener Andersen: Kunsten å skulle revitalisere et "kjøpesenter".

 

Universell drøm

Blogger Inger Marie Hølmebakk ble fremtidsoptimist da en ung, flink student gjorde universell utforming til hovedtema i en prosjektoppgave. Men hun kom fort ned på jorda igjen. Studenten planla å tegne oljeraffieri på diplomen, så da «måtte jeg smøre meg med mer tålmodighet», konkluderer Hølmebakk i blogginnlegget som ble publisert på Arkitektnytt.no 13. mars.

 

Hølmebakk, som holder på med doktorgraden «Universell utforming i arkitektpraksis» ved AHO, skriver om en mulig «missing link» mellom ønsket om et likestilt samfunn og dyktige, nytenkende arkitekter:  

Å tenne på bestemor fremfor et oljeraffineri: arkitektstudentenes blind spot – og blue ocean? 

 

I kommentarfeltet svarer synshemmete Nina Frisnes Øyan at gså hun er beskjeden optimist på universell utfrmings fremtids vegne. Øyan har flere ganger representert brukergrupper i møte med ingeniører og arkitekter, og er i tvil om det noen gang vil bli «kult å lage noe for funksjonshemmede, gamle, etniske minoriteter, barn eller hva som helst.» Men hun vil fortsette å drømme og arbeide hardt, for som hun sier: Ellers «går ikke verden framover.»

 

Se alle blogginnlegg på arkitektnytt.no.