Arkitektnytt

Lenge var Landbrukshøgskolen på Ås enerådende som den institusjonen som utdannet landskapsarkitekter. Siden 2000 har det imidlertid blitt flere muligheter for å utdanne seg innen fagfeltet. Landskapshensyn har fått en helt sentral posisjon i samfunnsdebatten og i arkitektfaget de siste 30 årene, og dette har ført til at Bergen Arkitekt Skole (BAS) og Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO) nå ser det som naturlig å ha landskap integrert i utdanningstilbudet.

I tillegg har et tydelig behov for større bredde innen utdannelsen av landskapsarkitekter i Norge motivert skolene til å opprette nye studieretninger.

BAS: Arbeider for å fortsette med fordypning i landskap

BAS opprettet i 2000 et tilbud om fordypning i landskap for sine studenter, og har de siste årene utdannet omkring tre studenter i denne retningen årlig. I tråd med det BAS har stått for innen arkitektfaget, har den kunstneriske tilnærmingen blitt vektlagt i landskapsutdannelsen.

Rektor ved BAS, Marianne Skjulhaug, påpeker at landskapsarkitektens rolle som formgiver står sentralt. I tillegg fremhever hun at utdannelsen har fokus på landskapsarkitektens samfunnsansvar.

– Jeg ser en bevissthet rundt den ubrytelige sammenhengen mellom arkitektur og landskap som en nøkkel til å løse fremtidens miljøutfordringer. Denne bevisstheten oppnås blant annet ved at studenter med ulike fordypninger samarbeider tett gjennom hele studieløpet, sier Marianne Skjulhaug.

– Studentene fra BAS kan fungere som broer mellom arkitekt- og landskapsarkitekt-faget.
I år tilbys imidlertid ikke fordypning i landskap for nye studenter på BAS. Årsaken er at de ikke har fått godkjennelse fra NOKUT for denne studieretningen, og dermed ikke har ressurser nok til å opprettholde undervisningen i landskap. Skolen tar sikte på å åpne utdannelsesretningen igjen så snart det lar seg gjøre.

AHO: Mangfold og samfunnsaktualitet

Arkitekthøgskolens toårige masterprogram i landskapsarkitektur ble opprettet i 2005, og har i år 16 nye studenter. AHO har satt et tak på 25 studenter til dette studiet, men ser det som aktuelt å utvide dette antallet til 40–45 i de kommende årene. Studentene tas inn på grunnlag av bestått grunnutdannelse (bacheloergrad eller tilsvarende) innen landskapsarkitektur og vurdering av deres portfolio. Studiet trekker til seg en mangfoldig studentmasse, mange har ulike fagbakgrunner og ni forskjellige nasjonaliteter er representert.

Dag Tvilde, instituttleder for Urbanisme og Landskap, ser den sammensatte studentmassen både som en utfordring og en ressurs.

– Disse studentene takler i ulik grad selvstendigheten som forventes av dem. Studiet legger opp til at de skal initiere eget arbeid, og selv stå for programmeringen av sine prosjekter.

AHO ønsker å utdanne sine landskaps- arkitekter til å kunne håndtere aktuell samfunnsproblematikk. Studiet har fokus på landskap sett i forhold til utfordringene urbanisering skaper, noe som speiles i at det ligger under Institutt for landskap og urbanisering.

– Med dette fokuset knyttes utdannelsen opp mot internasjonalt aktuell tematikk. Instituttet ser det som viktig å holde kontakt med det internasjonale fagfeltet og oppnår dette blant annet ved å trekke inn lærekrefter fra utlandet, forteller Tvilde.

UIT: Nytt tilbud under utredning

Helt siden man begynte planleggingen av landskapsarkitektstudiet, har AHO ønsket å kunne tilby en fullstendig femårig utdanning innen landskapsarkitektur, men har ikke hatt ressurser til å bygge en egen grunnutdanning. Nå kan det istedet bli aktuelt å få til en slik fullstendig utdannelse i samarbeid med Universitetet i Tromsø. En utredningsgruppe med medlemmer fra AHO og Universitetet i Tromsø (UiT) ser på mulighetene for å opprette en ny landskapsarkitektutdanning – med arktisk profil.

– Landskapsarkitektur i landets nordlige strøk har helt særegne utfordringer i forhold til klima, økologi og landsdelens egenartede bosetningsmønster. En økende bevissthet om behovet for fagfolk som kan håndtere disse utfordringene har vært utgangspunktet for at man nå ser på mulighetene for et landskapsarkitektstudium nettopp i Tromsø, forteller Ulf Christensen, medlem av utredningsgruppen.
For å skape et solid utdanningstilbud, ser gruppen det som nødvendig å bruke kompetanse fra både AHO og UiT. Det er også ønskelig å knytte seg til andre institusjoner i Tromsø-regionen med kompetanse på arktiske utfordringer, og dessuten trekke inn lærekrefter fra utlandet. Utredningsgruppens notat, som skisserer opp mulighetene for et nytt studium, har fått positiv respons fra AHO, mens UiT fortsatt har det under behandling.

Christensen ser for seg to trinn i utviklingen av et utdanningstilbud. Et toårig videreutdanningstilbud på mastergradsnivå kan muligens starte opp allerede i løpet av 2011, mens en fullstendig femårig utdannelse kan være aktuell to-tre år senere.

UMB: Ingeniører og arkitekter

UMB er fortsatt den eneste institusjonen som tilbyr en fullstendig landskapsarkitektutdanning med sitt femårige masterprogram.

Dette studieprogrammet har gjennomgått omfattende endringer de siste årene. Professor Anne Katrine Geelmuyden forteller at den nyeste revisjonen av studieprogrammet for landskapsarkitektur legger større vekt på å styrke studentenes kritiske sans. Tegningsopplæring er blitt integrert i prosjekteringsarbeid og studentenes valgfrihet de siste to årene av studiet er utvidet.

Siden 2007 har UMB også hatt tilbud om landskapsingeniørstudium.

– Motivasjonen for å opprette dette har vært et økende ønske om et ledd mellom landskapsarkitekter og anleggsgartnere. Studiet gir grundig kunnskap innen anleggsteknikk, plantebruk, materialbruk og forvaltning av anlegg, samt kompetanse til å utarbeide anbuds- og kontraktsdokumenter. Dermed spesialiseres studentene i administrering av byggeprosessen i et landskapsprosjekt, sier Geelmuyden.