Arkitekturdagen i gang
– Folkehelse er ikke noe fjolleri, sa NAL-presidenten, og erklærte Arkitekturdagen 2016 for åpnet.
– Bernt Sverre Mehammer, samfunnsøkonom i Cowi
– Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet
– Aslaug Tveit, urban designer og daglig leder i LEVA Urban Design
– Helle Juul, arkitekt MAA og partner i Juul I Frost, København
– Siri Bakken, arkitekt MNAL, professor ved NTNU og partner i OSLO WORKS as
– Andrew Freear, arkitekt og rektor ved Rural Studio, Alabama
– Joseph Halligan,arkitekt ved Assemble Studio i London
– Suzanne Lennard, professor i arkitektur og grunnlegger av Livable Cities i Portland
NAL-president Aleksandria Algard sparket dagen i gang med å spørre om hvem i salen som kjente seg sykt lykkelig da de våknet i morges. Sånn omtrent tretti prosent av de drøyt 400 deltakerne på Det norske teatret i Oslo rakte opp armen.
Arkitekturdagen 2016, «Sykt lykkelig. Arkitektur og folkehelse», er et samarbeid mellom NAL og Helsedirektoratet, og jobben som konferansier var derfor gitt til tospannet Jakob Linhave fra Helsedirektoratet og Camilla Moneta, fagsjef i NAL.
Historisk blikk
De to startet med å invitere til en samtale på scenen om hva arkitektur og folkehelse har med hverandre å gjøre, under tittelen «Idealer for felleskapet», med Øivind Larsen fra UiO og Gunnar Ridderstrøm fra NMBU. Hva er folkehelse og hvordan har det formet arkitekturen gjennom historien?, var hovedspørsmålet.
Ifølge Ridderstrøm har arkitektene alltid vært gode på den fysiske delen av helse, som på 1800-tallet, da man bestemte seg for å lage rette, åpne gater i kvartalsform for å «lufte ut» de gifte gassene som skapte sykdom.
– Utover på 1900-tallet har arkitektene prøvd å løse de oppgavene politikerne ga oss, sa Ridderstrøm. Man skulle skape sunne boliger, og vi hadde spydspisser som Corbusier internasjonalt, og Rivertz i Oslo. Ridderstrøm mente også at i dag er det eneboligen, gullstandarden gjennom de siste hundre år i norsk boligbygging, som er en av de store utfordringene.
– Vi må bygge tettere for å takle miljøkrisa. Takler vi ikke den, blir andre helsegevinster marginale, sa Ridderstrøm.
Larsen snakket om at det ikke er enkelt for arkitekter å forholde seg til folkehelse, siden det er såpass diffust hva man snakker om. I våre dager har vi også fått en ekstra utfordring innen planlegging, med et nytt helsebegrep som snakker om den subjektive helse, opplevelsen av helse.
Fugelli om tilhørighet
Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, prøvde å skape mer klarhet i begrepene ved å vektlegge målet for det hele, som er å sette mennesket i sentrum for utviklingen. Hun presenterte Folkehelseloven, som har som mål å «forebygge mer, for å reparere mindre». I dag dør ikke folk lenger av infeksjoner, men diabetes, overvekt, kreft og psykiske lidelser, de ikke-smittsomme sykdommene.
Per Fugelli dukket opp i en kort videohilsen og snakket om sosial bærekraft, som går ut på at vi både må være en del av flokken, og realisere oss selv. Han siterte Proust, som korrigerte Shakespeare, og mente at det livet handler om, er «to belong, or not to belong».
Deretter tok Bernt Sverre Mehammer, samfunnsøkonom i Cowi, tak i «flokken», som skal skape «bykvalitet», som i sin tur skal stå for verdiskaping.
– Der folk bor tett, er man mer produktive enn andre steder, sa Mehammer, og presenterte et Europa-kart som viste hvor det var mest lys om kvelden.
Jo større byer, desto større gjennomsnittlig verdiskapning, og slik er det også i Norge. I Oslo skaper hver innbygger verdier for en halv million kroner, mens landsgjennomsnittet er 300 000. Byens tetthet gjør at alle former for marked fungerer bedre i byene, det blir en bedre dynamikk.
– Byer er de økonomiske lokomotivene, fortsatte Mehammer, og beskrev hvordan arkitektene kan bidra til å få de unge og høyt utdannede til byen.
– Vi vet ikke hva vi kommer til å leve av, men vi vet at kompetanse blir viktig. Mitt beste råd til byer som vil lykkes: skaff dere et universitet, og sørg for, når dere planlegger byen, å samle arbeidsplassene. Bring dem sammen, rundt kompetansemiljøene. Sørg for møteplassene der de flinke folka kan møtes, internt i bedriftene, men også mellom bedriftene, avsluttet samfunnsøkonomen.
Skolen i Alabama
Dagens første utenlandsgjest kom hele veien fra de amerikanske sørstatene. I det vestlige Alabama har briten Andrew Freear opprettet en arkitektskole, Rural Studio, der mellom 30 og 45 studenter går gjennom et svært praktisk rettet studium.
Området de virker i, er et av de fattigste i staten. 36 prosent av innbyggerne lever under fattigdomsgrensen og den sosiale infrastrukturen er svært svak. I løpet av 22 år har studentene ved Rural Studio prosjektert mellom 150 og 200 bygg i regionen rundt skolen. De har bygget hus av komprimert høy, av kasserte teppefliser og bilruter. De har tegnet prototyper på bolighus, og de har prosjektert brannstasjon, rådhus og bibliotek, alt til svært lave kostnader.
– Alle bygningene jeg viser dere, er bygd av studenter i alderen 18 til 23, sa Freear, og understreket at Rural Studio er en seriøs skole.
– Vårt mål er at studentene skal forlate stedet litt bedre enn da de kom. Men vår fremste prioritet er studentenes utdannelse. Vi er ikke en gjeng «do-gooders».
(Dette er et referat fra Arkitekturdagens første halvdel. Siste halvdel kommer på nett i morgen, fredag.)
