Arkitektnytt

Etter debatten mellom journalist Fredrik Drevon og Gudmund Stokke om Nordics flyplassprosjekt i Istanbul, har problemstillingen om norske arkitekters etikk og ansvar ved oppdrag i utlandet blitt satt på agendaen.

Stadig flere norske arkitektkontor  opererer i utlandet, og vi har snakket med noen av dem for å høre om hvordan de forholder seg til lokale arbeidsforhold, miljøproblematikk og korrupsjon. Hvor begynner, og hvor slutter, arkitektens ansvar? NALs komité for etikk og tvister etterlyser et nytt og klarere regelverk for utenlandsarbeid, mens Arkitektbedriftene, som står bak en satsing på norsk arkitektur- eksport, mener at arkitektene må være særdeles oppvakte rundt egen rolle. 

Forbildet

Nordic er et kontor som nærmest er tuftet på arkitektureksport. Navnet er engelsk og profilerer deres geografiske opphav  – Nordic Office of Architecture – og virkeområdet innbefatter prosjekter over hele verden, blant annet i Russland, Quatar, Portugal, Oman og Maldivene.  

Kjentfolk

Hos Snøhetta blir etikken til gjennom dialog. Også presidentene i verdens største oljeselskap må møte opp i sofaen i Skur 39 for å bli kjent.

Utfordreren

Käthe Hermstad fra Alliance Arkitekter mener Nordic og Snøhetta bør gå foran som forbilder i etikk- og miljøspørsmål. Selv mener hun at FN-initiativet Global Compact er løsningen.

Etterlyser oppdatert regelverk

NALs komité for etikk og tvister kan ikke vurdere Nordics flyplasssak innenfor nåværende regelverk. Men den ønsker seg, sammen med Arkitektbedriftene, en revisjon av utenlandsreglementet.

– Et fremragende redskap for å virkeliggjøre ideologi

Arkitektbedriftene jobber for å sende norske arkitekter blant annet til Tyrkia og Kina. Leder for eksportutvalget, Peter Butenschøn, mener norske arkitekter må passe seg for å gi herlighet til autoritære regimer.