Arkitektnytt

– Ser du og Arkitektbedriftene noen etiske utfordringer i forbindelse med at norske arkitektkontor jobber i utlandet?

– Utfordringene er der hele tiden. Vi må følge med på situasjonen i de ulike landene. Dette gjelder blant annet land som Tyrkia og Russland. Når det gjelder Tyrkia, så mener jeg det er en sær debatt. Jeg oppfatter Fredrik Drevon som en underlig kverulant og kan ikke skjønne at han har en god sak. Jeg tror arkitekter alltid må være oppmerksom på at arbeidet deres blir benyttet av makthavere. Arkitektur er et fremragende redskap for å virkeliggjøre ideologi. Det er ikke tilfeldig at Adolf Hitler valgte en arkitekt som sin nestkommanderende. Norske arkitekter må vite at de kan gi herlighet til autoritære regimer, og det må man passe seg for. Jeg vet ikke hvor bevisst man har vært på dette tidligere.
 

– Norske arkitektkontor er i ferd med å bli mer internasjonale. Er man oppmerksom på nye etiske utfordringer som kan oppstå?

– Jeg mener vi er blitt mer bevisste. Utenriksdepartementet er blitt mer oppmerksomt på dette, de skjønner at arkitektur er en måte å vise frem nasjonale idealer på, og da er det viktig hva man viser. Både UD og Kulturdepartementet er bevisste på dette og holder arkitekturfanen høyt når man er på statsbesøk.

Ingen umiddelbar krise 

– NALs etikk-komité har foreslått å sette ned et utvalg, sammen med Arkitektbedriftene, for å utarbeide retningslinjer for internasjonalt arbeid. Er det behov for bedre retningslinjer enn før?

– Jeg vet ikke om det nødvendigvis er behov for bedre retningslinjer, men det er behov for en kontinuerlig bevisstgjøring. Å nedsette et utvalg høres fornuftig ut, selv om jeg ikke tror det er noen umiddelbare kriser som må avverges.
 

– Har Arkitektbedriftene et ansvar for hva norske kontor gjør i utlandet?

– Nei, Arkitektbedriftene kan ikke ha et eget ansvar for dette. Dette er arkitektkontorenes fulle ansvar. Men hvis en regjering bestemmer seg for å bygge flyplass og utlyser en internasjonal konkurranse, så er det grenser for i hvilken grad en arkitekt kan vurdere de juridiske sidene ved berørte drikkevannskilder og grøntområder, slik tilfellet var i Tyrkia. Når en norsk regjering bestemmer seg for å bygge flyplass på Gardermoen framfor Hurum, kan ikke arkitektene legge seg opp i dette. Noen ganger må man gå ut fra at regjeringer vet hva de driver med.

Må være innforstått med demokratisk måte

– Iblant kan det likevel være forskjell på hva man oppfatter som moralsk akseptabelt i Norge og land der arkitekter får oppdrag?

– Jo, vi skal nok være varsomme med å ta oppdrag i Nord-Korea. Men i tilfellet Tyrkia hersket det stor optimisme, landet tilhørte den nye delen av Europa, og vi var der med både Kongen og norske statsråder til stede.
 

– Du nevnte Russland?

– Vi gjorde et forsøk for to-tre år siden på å engasjere oss i Barents-regionen, men vi har trukket oss fordi vi har erkjent at beslutningene fattes i Moskva. Vi har ingen mulighet til å påvirke prosesser som gjør det vanskelig for norske arkitekter å komme i posisjon. Vi må hele tiden vurdere om de vi samarbeider med internasjonalt, er innforstått med vår demokratiske måte å arbeide på, og vi fant ut at Russland, under det nåværende Putin-regimet, ikke åpnet for stor norsk innsats.