Arkitektnytt

Snøhettas kontor består av et gigantisk rom med et par møterom i bakkant. Arkitektnytt møter Robert Greenwood, som er ansvarlig for Snøhettas utenlandsprosjekter i Storbritannia, Midtøsten, Afrika og det asiatiske stillehavsområdet, i et sofaområde i midten av det hele.
 

Greenwood forteller at han mener etisk framferd er viktig for arkitekter i alle prosjekter, i alle faser, i alle land. I så måte mener han det ikke nødvendigvis er annerledes å tegne et bygg i utlandet enn i Norge.

– I ethvert prosjekt møter du mange av de samme problemene, men de kan være mer kulturelt og politisk utfordrende i utlandet, sier han og stopper opp, som om det ikke er mer å si om Snøhetta, etikk og utlandet.

Han snur seg og peker på en pose i trappa bak sofaen der vi sitter, og sier:

– Vi snakker om People, Process and Projects. Det et er bra utgangspunkt for etikk i handling, mener han.

 

Han forklarer at etikk handler om  mennesker, om dem selv som arkitekter, om oppdragsgiverne og interessentene.

– Det handler om prosess, sier han.
 

(Snøhettas kommunikasjonsavdeling utdyper senere på epost: «Hos Snøhetta er etiske retningslinjer innbakt allerede på et strategisk nivå og reflekteres i prosjektene og tilhørende prosesser... Vi har overmodnede etiske retningslinjer, og ... i tillegg ligger det til grunn felles etiske verdier, samt et antikorrupsjonsdokument som alle ansatte plikter å forholde seg til.») 

Dialog 

Snøhetta profilerer seg gjennom en prosess basert på dialog. Denne dialogen skal være middelet for å forstå oppdragsgiver og interessenter, forteller Greenwood. Derfor er nøkkelen for å sikre gode prosjekter å kjenne de menneskene du skal jobbe for.
 

– Hvem er det du skal tegne et hus for, hvor har de fått pengene sine fra? spør han.

Arkitektnytt vil vite hvordan man blir kjent med mennesker på «Snøhetta-vis».

–Vi vil ikke gå inn i et prosjekt hvis vi ikke har en reell kontakt med oppdragsgiver. Det syns jeg er utrolig viktig, presiserer han.

– Vi vil aller helst at de kommer hit først. Akkurat der du sitter nå, sier han.

 

– Så når dere tegnet King Abdulaziz Centre for World Culture i Saudi-Arabia, så inviterte dere kong Abdulaziz, og han har sittet her?

– Kong Abdulaziz, nei han har ikke vært her. Men tre presidenter i oljeselskapet Saudi Aramco har faktisk vært her!
 

Greenwood mener at oppdragsgiver også må bli kjent med Snøhetta – det er ikke bare arkitekten som skal finne ut hvem kunden er. Tidlig i dette prosjektet kom det et team på rundt 16 personer fra oppdragsgiveren, som jobbet sammen med dem over en tidsperiode på 18 måneder.

– Det er viktig at de ser hvordan vi jobber. Vi er like mange kvinner som vi er menn, vi har ikke egne kontor som vi sitter i, alle sitter på ett gulv, et plan, sier han. 
 

Den flate strukturen handler ikke utelukkende om fysisk distribusjon. Det er en holdning som er ufravikelig. 

  

Arkitektur er politisk 

Greenwood mener at arkitekter jobber i en politisk verden, og at arkitekturen må sees som en del av det politiske landskapet.
 

– En av de tingene vi ser på når vi velger et prosjekt, er hva slags ambisjon som ligger i prosjektet. Er det til det gode, eller er det ikke til det gode? Dette er viktige faktorer som vi vurderer før vi sier ja til et prosjekt. For eksempel metro-prosjektet i Riyadh, det er sannsynligvis til det gode, mener han.

Selv om landet styres av en diktator, og kvinnene ikke har de rettighetene som de burde ha, så er nok en metrostasjon en måte å dytte ting i riktig retning på, forklarer han, og utdyper:

– Kvinner kan her reise hvor de vil, og når de vil, i stedet for å ha en mann som må kjøre dem med bil, slik samfunnet er lagt opp nå. Separasjon av menn og kvinner utfordres også gjennom arkitekturen ved at stasjonen kun har én felles inngang.
 

Greenwood tror ikke arkitekten kan velte et politisk system eller endre et land. Men selv om det er smått, så tror han det er ting man kan gjøre, for eksempel å jobbe for organisasjoner som har helse og sikkerhet på agendaen.
 

– I Saudi-Arabia er i hvert fall Saudi Aramco veldig store på helse og sikkerhet.

 

Global Compact?

– Arkitektnytt har tidligere snakket med Alliance arkitekter, som er med i et FN-initiativ som heter Global Compact. Det gir et rammeverk for bedrifter innenfor ulike områder, blant annet på etikk og miljø. De utfordrer dere til å delta.

– Vi prøver å sikre slike problemstillinger, det jobber vi aktivt med, selv om vi ikke har vært en del av dette nettverket.
 

(Snøhettas kommunikasjonsavdeling korrigerer dette senere på epost: «Vi jobber aktivt med ulike problemstillinger og initiativer, og er i prosess med blant annet Global Compact.»)
 

Greenwood mener det er bra med eksterne regelverk som man kan underordne seg. I mange land er man prisgitt oppdragsgiverne, fordi det ikke nødvendigvis finnes overordnede systemer som i Europa, forteller han.
 

– Så da må man finne fram til de oppdragsgiverne som ønsker å drive seriøst, og sette etiske problemer på dagsorden.

 

Fleksibel modus operandi

Av og til må Snøhetta takke nei til oppdrag fordi arkitektoniske, kulturelle eller politiske betingelser ikke er på plass, sier Greenwood. Snøhetta sikrer at de arbeider etisk ved å skreddersy prosessen i hvert prosjekt. Derfor er den også ulik etter hvilket land de jobber i. Greenwood gir et eksempel på hvordan det kan være å jobbe i USA:
 

– Ground Zero i New York handlet i stor grad om å snakke med alle de som var interessenter i prosjektet: muslimer, katolikker, protestanter, de som mistet familie, de som skulle drive en bedrift ved siden av, utrolig mange rundt i samfunnet som var berørt av prosjektet.
 

En bursdagsfeiring med allsang i møtebordsområdet tvinger fram en pause, før han fortsetter om Ground Zero-prosjektet. Greenwood mener at det var riktig å bygge en mindre fysisk bygning, og at arealet satt av til park, var riktig.
 

– Paviljongen får ikke mindre betydning av det, sier han.

 

Han mener at er det av og til er arkitektens oppgave å ikke bygge noe som helst, og at Snøhetta antagelig har snakket seg ut av flere prosjekter. Når dialogen er god, føler  Greenwood seg trygg på at de navigerer godt gjennom de etiske punktene prosjektene deres må igjennom.
 

I tillegg er valg av lokal samarbeidspartner avgjørende. Greenwood er klar på at det er de lokale som har detaljkunnskapen og vet hvordan ting foregår og kjenner kulturen. Feil valg av partner kan føre til mange etiske utfordringer, blant annet korrupsjon, sier han.
 

I slike tilfeller trekker Snøhetta seg fra kontakten, og det er ingen gråsoner knyttet til det spørsmålet.

 

Ingen leder på toppen 

Der det er nødvendig med ekstern hjelp knyttet til for eksempel etiske utfordringer i enkelte land, søker de råd hos blant annet Amnesty og UD.
 

– Er det noe du vil legge til?

– Jeg vil si det viktigste er å være etisk bevisst i alt man gjør, om man jobber i Norge, eller om man jobber i Kina, så er det ikke likegyldig hvilke prosjekter man jobber med, eller hvem man jobber med.

– Og arkitekten må kunne svare for prosjektene sine i offentligheten?

– Ja.