Arkitektfri sone
Ønsker ikke arkitekter å ha reell innflytelse på Bergens byplanlegging? Ingen arkitekter kjempet om lederstillingene for Plan- og bygningsetaten og Bymiljøetaten.
I sommer besatte Bergen kommune to nye sjefsstillinger innen byutvikling. Etter en omorganisering av etatsstrukturen i Byrådsavdeling for byutvikling, går nå Trafikketaten, Grønn etat og Etat for utbygging inn i en ny Bymiljøetat, og Etat for byggesak og private planer og Etat for plan og geodata inngår i èn Plan- og bygningsetat.
Arkitektkompetanse i kommunen har lenge vært en kampsak for Afag i Bergen, og nåværende hovedtillitsvalgt Mayada Hassan og daværende tillitsvalgt Hans-Jacob Roald har diskutert problemstillingen i Arkitektnytt flere ganger.
I et innlegg i Arkitektnytt på forsommeren, skrev Roald (i rollen som kommuneansatt) at «i disse dager blir det annonsert etter nye direktører for bymiljøetaten og plan- og bygningsetaten. Det hadde vært storartet med en visjonær og kvalifisert arkitekt i slike posisjoner, om han eller hun finnes».
I slutten av juni ble Lise Reinertsen ansatt som direktør for en ny Bymiljøetat, mens Mette Svanes blir direktør for ny Plan- og bygningsetat. Svanes har vært etatsleder for Etat for plan og geodata siden 2007.
I en oppfølging denne uka skriver Roald: «Nå er prosessen fullført og resultatet er to direktører og åtte gruppeledere. Ingen av disse er arkitekter. Arkitektene i Bergen kjempet i sin tid en lang kamp for å komme i ledende posisjoner innen byplanlegging. Det kan virke som om dette ikke lengre er interessant.»
Dyktige arkitekter søker ikke
På telefon forteller Roald til Arkitektnytt at etaten har fått en god direktør i Mette Svanes, og ingen er misfornøyd med det.
– Det er samtidig bekymringsfullt at ingen av de fjorten enhetslederne i de to nye etatene er arkitekter. Det er verdt å merke seg at det har gått en ubrutt linje fra år 1900, og helt frem til i dag, med arkitekter i ledende posisjoner innen byplanlegging i Bergen kommune. Her kan nevnes Richard Tønnessen, Sverre Madsen, Bjarne Lous Mohr, Olav Nesse, Magnus Heide Westerberg og Edel Eikeseth. Nå er denne linjen brutt, sier Roald.
Kommunen fikk kritikk, blant annet fra Bergen arkitektforening, for ikke å ha utlyst stillingene i fagblader som Arkitektnytt, men bare i Bergens Tidende, Dagens Næringsliv og Aftenposten, men Roald tror imidlertid ikke dette er en viktig faktor.
– Mangelen på arkitekter skyldes heller ikke at man ikke ønsker arkitekter i sjefsstillingene. Problemet er at dyktige arkitekter ikke søker. De er ikke sultne på å gå inn i offentlig forvaltning, men er bekvemme med å sitte utenfor og kritisere forvaltningen. Og arkitektene som jobber i kommunen, meg selv inkludert, går ikke i posisjon for å få denne typen stillinger.
Underlig
Geir Brekke, leder i Bergen Arkitektforening, trekker igjen fram stillingsutlysningene som en faktor i den manglende interessen blant arkitekter.
– En hovedgrunn må være måten utlysningen er formulert på. Du får de folkene du har i tankene når du skriver utlysningen. Og når annonsen rykkes inn der man vil nå ledere, får man ikke fagpersoner som søkere. Man kan selvsagt diskutere hva etaten behøver, men jeg mener at en plansjef skal være en visjonær fagperson.
Brekke synes samtidig det er underlig, i «disse usikre tider», at ikke flere arkitekter søker jobber i det offentlige.
– Man skulle tro at flere arkitekter, når de runder 50, tenker at nå skal jeg posisjonere meg i avdeling for byggesak, eller liknende. Men mange saksbehandlere er ikke arkitekter, og du kommer ikke nødvendigvis inn i et spennende fagmiljø.
Saken er oppdatert 01.09.
