Arkitektnytt

Afag ser med stor bekymring på at kommunen kutter i den interne arkitektkompetansen. Hovedtillitsvalgt Hans-Jacob Roald er i tillegg bekymret for at dette ser ut til å foregå i det skjulte. Han mener det bør reises en offentlig debatt om utviklingen.

 

«Dersom målet er (...) å erstatte fagmiljø med fagnøytral prosessfullmektig og/eller revisorkompetanse, hadde det vært riktig at dette ble klart uttalt, slik at det kunne blitt gjenstand for en offentlig debatt,» skriver han i en protokolltilførsel etter forhandlingene med Bergen kommune.

 

Protokollført kritikk

I slutten av september kom hovedoppgjøret mellom Afag og Bergen kommune i havn. Som vedlegg til protokollen fra lønnsforhandlingene, leverte Afag en ensidig protokolltilførsel. Det er her Bergen Afag kommer med skarp kritikk av kommunen:

 

«Afag i Bergen ser med bekymring på at det blir færre og færre arkitekter i kommunens sentrale ledelse, samt at fagmiljø innen arkitektur fortynnes,» skriver Afag i protokolltilførselen.

 

Kun to arkitekter igjen

Det er Etat for bygg og eiendom og Etat for utbygging som fagforeningen roper varsku om. I disse to etatene jobber det nå til sammen to arkitekter. Da er «smertegrensen (...) for lengst overskredet for forsvarlig faglig forvaltning,» skriver Roald videre, og legger til de to gjenværende arkitektene dessuten står ved slutten av karrieren. Afag konkluderer derfor med at «snart er antallet null, nada, zoro, siffer.»

 

Når Arkitektnytt kontakter Roald, forteller han at det fortsatt er solide fagmiljøer i de to andre plan- og byggrelaterte avdelingene, etat for plan og geodata og etat for privat plan og byggesak. Men han presiserer at det også her er behov for flere arkitekter.

 

Fagmiljøet som forsvant

De to etatene som snart mister all arkitektkompetanse, har ansvar for å igangsette bygging av nye kommunale bygg. I tillegg har de alt vedlikehold og tilsyn med eksisterende kommunal bygningsmasse.

 

– Tidligere hadde man en byarkitekt med ansvaret for bygg og vedlikehold av kommunens bygg. Den gangen var det et fagmiljø i byen som sto for de offentlige kommunale byggene. Dette kommer tydelig frem i Arkitekturguide Bergen. Vi har i nyere tid vært vitne til er et stort forfall i de offentlige bygningene og skolene spesielt. Ingen nevner at arkitektonisk kvalitet også går tapt gjennom dette forfallet, poengterer Roald.

 

– Hva slags konsekvenser får dette?

 

– Når eksisterende bygningsmasse skal holdes ved like eller bygges om er det helt avgjørende at kommunen har egenkompetanse som kjenner byggenes bakgrunn og spesielle arkitektoniske kvaliteter. Når nye offentlige bygg skal realiseres er det like viktig med oppegående fagfolk i kommunens kjernemiljø med dybdekunnskap om arkitektonisk kvalitet. Hvis kommunen har en offisiell politikk om å kvitte seg med fagfolk og erstatte dem med ulike kontrollører og revisorer, må man si det høyt slik at det blir en offentlig debatt om det. I stedet kan det virke som om kommunen gjør dette i det stille, sier Roald.

 

– Hva tror du er årsaken til at dette skjer?

 

– Jeg har vært hovedtillitsvalgt i to år og sittet i styret i fire. I denne perioden har jeg merket en tendens til at færre arkitekter blir ledere i kommunen. Jeg har også merket meg at i enkelte ansettelsesprosesser sitter det langt inne å få ansatt arkitekter. Dessuten står det ikke en kø med arkitekter med ledererfaring kombinert med tung faglig ballast for å søke jobber i kommunen.

 

– Hvorfor ikke?

 

– Man må spørre seg om de finnes eller om kommunen ikke blir oppfattet som en attraktiv arbeidsplass, mener Roald.

 

– Vi må gå i oss selv

Han mener arkitektstanden må ta sin del av skylda for at arkitektkompetansen forsvinner fra kommunen.

 

– Arkitektstanden må selv sørge for å være i front i arkitekturdebatten og byutviklingsprosessene. Akkurat nå er det stor allmenn interesse for arkitektur og kanskje enda større interesse for byutvikling. Hvorfor har vi ikke flere arkitekter i ledende stillinger i kommunen og hvorfor deltar ikke flere arkitekter offensivt i arkitekturdebatten? Vi kan ikke bare skylde på andre. Vi må ikke innta en rolle som en forfulgt minoritet, sier Hans-Jacob Roald, og fortsetter:

 

-- Skal en jobbe i offentlig forvaltning må en ha spisskompetanse innen arkitektur og/eller planlegging kombinert med kjennskap til demokratiske planprosesser. I intervjusituasjoner med nyutdannede arkitekter glipper ofte det siste punktet. Hvis jeg får lov til å provosere, kan det virke som om deler av undervisningen er tilpasset det opplyste eneveldet, der en håper at eneveldet liker arkitektur.

 

Følger opp saken

Afag avslutter protokolltilførselen med en klar melding til Bergen kommune: «Vi forventer at de nevnte etatene vil gjøre et krafttak for å øke arkitektkompetansen i den nærmeste fremtid.»

 

Afag i Bergen vil følge opp saken, og håper å skape debatt rundt problemet i forbindelse med utgivelsen av en ny utgave av «Arkitekturguide Bergen».

 

– Det er en god anledning til å peke på den sentrale posisjonen arkitektene har hatt gjennom bergensk arkitekturhistorie, sier Roald.