Arkitektnytt

Bærum kommune har i anskaffelsen til den nye Eineåsen ungdomsskole på Rykkinn valgt formen pris- og designkonkurranse, og møter nå steil kritikk for å ha unnlatt å nevne ordet arkitekt eller stille krav til arkitektkompetanse i konkurranseutlysningen. Norske arkitekters landsforbund (NAL) og Arkitektbedriftene (AiN) har bedt kommunen avlyse konkurransen på grunn av flere kritikkverdige forhold. 

– Når det offentlige utlyser arkitektkonkurranser, i dette tilfellet en pris- og designkonkurranse som er en anbudskonkurranseform, kan de gjøre det med gode eller dårlige vilkår for arkitektene. De kan bestemme seg om arkitektkompetanse er viktig eller ikke. Bærum kommune har utlyst en konkurranse som entreprenører er invitert til, men har unnlatt å nevne ordet arkitekt eller stilt formelle krav til at arkitekten skal være en del av teamene. I prinsippet kan entreprenørene bruke en teknisk tegner til å gjøre denne konkurransen, forklarer konkurranseleder i NAL, Gisle Nataas. 

Ikke på greip 

Det nye skolebygget på Rykkinn ble lagt ut på Doffin 24. september, og NAL og AiN skriver i et brev til kommunen at bakgrunnen for henvendelsen er at organisasjonene har blitt kontaktet av flere anerkjente og store arkitektkontorer som ikke ønsker å søke om deltakelse i konkurransen slik den nå er utlyst. 

Måns Davidson, rådgiver i NALs fagavdeling, har lang erfaring, også fra utbyggernes ståsted, og mener at hva som skal leveres av materiale i konkurransen er veldig omfattende, sett opp mot at arkitektkompetanse ikke er med i likningen. 

– Det henger ikke på greip. Hadde det vært en ren entreprenørkonkurranse, kunne det muligens unnskyldes, men her skal man altså lage et veldig godt arkitektonisk materiale, uten krav til arkitektkompetanse. Jeg har aldri opplevd at arkitekter ikke er med i et slikt team, de er jo nettopp nøkkelpersoner, sier Davidson. 

– Her risikerer man at det blir hestehandel med arkitektene etter at entreprenørene er kvalifisert, uten at arkitektkompetansen er vurdert.

Uvanlig lave premier 

Også pengepremiene stiller NAL og AiN spørsmålstegn ved. Vinneren får ifølge organisasjonene ingenting for selve konkurransen, kun oppdraget, og de som ikke vinner får en lav honorarsum. «En uvanlig dårlig deal,» mener Gisle Nataas: 

– Teamene bruker enormt mange ressurser på en slik konkurranse, og her kan man risikere å starte med et stort underskudd med røde tall før man i det hele tatt er i gang, sier han og fortsetter: 

– Når man skal bygge skoler er det viktig med god arkitektur, det er jo fremtidens borgere man bygger for, men når en FutureBuilt-kommune som Bærum, som har forpliktet seg til å stille høye krav til bærekraft og byggeskikk, velger å ikke inkludere arkitekter i dette arbeidet, er det skremmende. 

Tilbakeviser kritikk 

Bærum kommune er ikke enige i kritikken, og har i et brev til NAL og AiN avvist forsøket på å stanse konkurransen. I en e-post til Arkitektnytt skriver prosjektleder Lars Michelsen at kommunen ikke frykter at den arkitektoniske kvaliteten ikke skal bli god nok for Eineåsen ungdomsskole. 

– Det blir stilt krav til at arkitekt skal delta i teamene som konkurrerer om totalentreprisekontrakten for Eineåsen ungdomsskole. Totalentreprenørene som blir prekvalifisert i trinn 1, og inviteres til å levere tilbud i trinn 2, må levere CV-er for blant annet arkitekt og landskapsarkitekt. Disse vil telle i evalueringen. I tillegg vil prosjektutforming og kvaliteter i form av et løsningsforslag, være sentralt i evalueringen av tilbudene. Arkitekten vil spille en sentral rolle i utarbeidelsen av dette, skriver Michelsen. 

– Vil Eineåsen ungdomsskole kunne leve opp til kommunens forpliktelser som FutureBuilt-kommune, om høye krav til bærekraft og byggeskikk, uten arkitekter med på laget? 

– Det stilles krav til at totalentreprenør har med seg arkitekter gjennom hele prosjektet. 

På spørsmål om premieringen av konkurransen mener Michelsen og Bærum kommune at det ikke er vanlig at vinneren premieres utover at de vinner kontrakten i slike konkurranser. 

– Det forutsettes at vinnende leverandør får dekket utgiftene han har hatt i forbindelse med konkurransen gjennom kontrakten. Når det gjelder honoraret til øvrige leverandører, er vår erfaring at dette er på nivå med det som er normalt i slike konkurranser.

Rollespill 

Måns Davidson i NAL mener at de ser en trend mot at entreprenørene får en større rolle, totalentrepriser har overtatt, og at kvalitet og de gode konseptene ikke teller tungt i prosjektene. At arkitektenes rolle er i ferd med å endre seg. 

– I Bærum nå er det manglende kunnskap om arkitektens betydning i et slikt prosjekt, man har ikke det hele bildet der arkitektens rolle er like selvfølgelig som den har vært. At en så stor utbygger som Bærum ikke har det bildet, er litt skremmende, mener han. 

NAL er skuffet over Bærum kommunes manglende profesjonalitet. 

– Løsningsforslaget minner veldig om plan- og designkonkurranse slik vi anbefaler, med anonym jury og høye profesjonelle krav, men Bærum har kun satt interne arkitekter til å evaluere vinnere her. En fanesak for NAL er jo blant annet at konkurranseevalueringen må være profesjonell, mener Davidson. 

Gisle Nataas mener at dette i stor grad handler om arkitektenes rolle, og at det viser at den må kjempes for. 

– Vi må ha noen minimumsregler når man utlyser slike konkurranser, som vi ser at både Statsbygg og store kommuner gjør stadig oftere. Det er viktig at rammene rundt er gode, for å kunne skape god arkitektur som offentlig byggherre, sier Nataas.

Korrekte svar  

Organisasjonene bak klagen til Bærum kommune rykket i forrige uke ut i lokalavisen Budstikka med et leserinnlegg. De mener svaret de har fått fra kommunen ikke tar høyde for at arkitektene sitter med en nøkkelrolle i disse prosjektene. 

– Vi fikk jo svar fra kommunen, men det var en ren juridisk begrunnelse. Den var helt korrekt besvart, men vårt anliggende ligger jo langt utover det. Dette handler ikke bare om rett, men om en forståelse, forteller Måns Davidson i NAL. 

Konkurranseleder Gisle Nataas utdyper: 

– Vi gjør dette i samarbeid med Arkitektbedriftene, og grunnen til at vi gikk til Budstikka, er at vi har forsøkt å nå frem, men ble feid bort med en juridisk begrunnelse. Dette handler ikke om lovverk, dette handler om å bevare kvaliteter for hele samfunnet.