Arrangementer

- Arkitekter er ikke guder

ARKITEKTURDAGEN, STAVANGER: Klar beskjed fra Kina, Sverige og Norge: Samfunnsansvar er stikkordet.

Den kinesiske arkitekten Lyndon Neri kom direkte fra Sola Flyplass, men sjarmerte publikum i senk. "Bygg først, spør etterpå," humret han med et klart stikk til hjemlige myndigheter.

Applausen ville nesten ingen ende ta etter at den kinesiske arkitekten Lyndon Neri avsluttet sitt foredrag godt på overtid. Arkitekt og partner i Neri & Hu kom jet-lagged, direkte fra en 14 timers flytur, men var tydelig i sitt budskap:

- Vi lever i en kritisk tid, hvis man ikke sier fra som arkitekt vil familier, byer, samfunn og til slutt verden sakte forsvinne, sa han til en fullsatt Zetlitz-sal i Stavanger Konserthus.

Samfunnets støtter

Fokuset på arkitektens rolle i samfunnet trengte gjennom i de fleste av innslagene under første del av Arkitekturdagen, og da Arkitektnytt traff Neri etter foredraget utdypet han:

- Livet er overraskende kort, og vi trenger ikke å streve etter å være evige. Som arkitekter virker det noen ganger som tror vi er guder, at vårt kall er å bygge det ikoniske. Vi glemmer å tenke på oss selv som tjenere, og at selv om vi lager kulturelle uttrykk, må vi gjøre det med ydmykhet. Det vi lager er monumenter over en kollektiv tanke i samfunnet.

For fort

Neri & Hu står bak en rekke imponerende transformasjons-arbeider i både Kina og Europa, og Neri listet opp tre pilarer i sitt arbeid: Interiority (arkitektur fra innsiden og ut), total design og nostalgia.

- Det er ikke det at jeg er imot nye bygg, de trengs de også, men i Kina er det største problemet farten. Landet vokser i en utrolig fart og det bygges fort, stort og skinnende. I Europa er det motsatt, der tenker man over ting, kanskje litt for mye slik at prosjekter dør, men det beste hadde vært en balanse. Om alt handler om det skinnende og bedre, er det arkitektur uten en varig forestilling, sa Neri til Arkitektnytt.

Næremere 400 fagfolk minglet i Stavanger Konserthus. Foto: Ando Woltmann

Ombudspresident

Arkitekturdagen ble offisielt åpnet av avtroppede president i NAL, Alexandria Algard og hennes etterfølger Gisle Løkken. Da førstnevnte spurte Løkken om hvorfor han ville overta vervet, var også han klar på arkitektens rolle:

- Arkitekter har en stadig viktigere rolle i samfunnet og i verden. Det er imperativ at vi må få utfolde oss mer, og at vi tør å være idealister. NAL er ombudet for å jobbe med arkitektenes utfordringer, sa han.

Hermetikk, takk

Etter at den lokale arkitekten Randi Augenstein hadde ønsket velkommen til både trebyen og hermetikkbyen Stavanger, der hennes kontor Helen + Hard har gjennomført en rekke store transformasjons-prosjekter, inntok urbanhistoriker ved Universitetet i Stockholm, Håkan Forsell, podiet og foredro i Arkitekturdagens tema: Transformasjon.

Forsell er en av skaperne av den populære podcasten «Staden», og listet opp den motvillige forandring, den programmatiske transformasjonen, transformasjon som følge av nød og katastrofer og den affirmative forandring som de sentrale typene transformasjon i arkitekturen. Han beskrev forandringer i et samfunn som noe langsomt, mens transformasjon er som en «eksplosiv katapult».

- Dere arkitekter er dessverre dømt til optimisme, som en russisk kollega pleier å si. Du må investere kunnskapen din i samfunnet, på godt og vondt, for at forandring og transformasjon skal få gode følger, avsluttet han.

Håkan Forsell er aktuell med den populære podcasten «Staden», og hevder at arkitekter er dømt til optimisme. Foto: Mikael Godø

Papp og teip

Samfunnsansvaret kom også tydelig fram i Tor O. Austigard i Austigard Arkitekturs appell til arkitekter og utbyggere om at man defineres av kvaliteten man etterlater seg.

- Nå bygger vi i papp og gips, med en levetid som bestemmes av teipen som holder det sammen, sa han fra scenen.

- Vi ønsker en arkitektur som våger å tale sivilisasjonens sak, ikke bygg i papp og teip for å definerer hvem vi er, sa han klart og tydelig.

En ny kontrakt med byen

Live Gram og Per Schjelderup, partnere i arkitektkontoret Schjelderup & Gram, er blant landets fremste restaureringsarkitekter. I 2013 utarbeidet de en plan for restaurering av Stavanger domkirke, bygget i 1125, der de kartla middelalderkatedralens sårbarheter, og dens verdier. De la opp til en konservativ restaureringsplan, der for eksempel den restaurerte gesimsen ut mot Stavanger torg i dag ser ut som om ingenting har skjedd, de utbyttede steinene og mørtelen glir i ett med resten av muren.

Per Schjelderup snakket om hvordan også kompetansemiljøet for kirker som dette må «restaureres». Man må reetablere forståelse, interesse og eierskap. Kirken må «skrive en ny kontrakt med byen den står i», et løfte om varighet, og et bygg som sier: jeg har tenkt å stå her i ni hundre år til.

Gram og Schjelderups foredrag var en hyllest til håndverkerne, de som jobber med detaljene i restaurasjonen, som har intim kjennskap til materialene. I tråd med gammel håndverksskikk har de opprettet en «bygghytte» ved domkirken, der de som jobber med bygget kommer sammen, både sosialt og for å utveksle faglige erfaringer.

Koret i salongen

Ytterligere perspektiver og tegn på at arkitekturen nå omhandler tverrfaglige og samfunnsmessige dimensjoner, ble understreket av innslagene til salongen på siden av scenen, der filosof Arno Nilsen, psykolog Ellen Wessel, byantikvar i Oslo, Janne Wilberg, sosialentreprenør Nassima Dzair og rådgiver Charlotte Sørås ved NHO kom med innspill og tanker underveis.

Klar tale fra Tor O. Austigard i hans appell.