Arkitektnytt

Team: Team AHO.
Konsept: “Åpent Kvartal”

Kursleder: Bryony Roberts

Veiledere og ressurspersoner: Erik Langdalen and Jorge Otero-Pailos, Christian Parreno, Guttorm Ruud

Studenter, kjernegruppe: Nina Gjersoe, Hauk Lien, Eva Bakke Negård, Ida Nordstrøm, Liv Mari Oppebøen, Rebecca Schulz

Nyutdannede bidragsytere: Helle Bendixen, Liv Hanstad

Andre bidragsytere: Craig Konyk og studenter fra Columbia University, GSAPP, New York:

Studenter: Pari Agarwal, Stephanie Jones, Wesley LeForce, Michael Middleton, Andre Stiles.
 

 

– Fortell kort om tilnærmingen deres til oppgaven:
 

–­ Regjeringen har en unik mulighet til å bygge et nytt, symbolladet byrom for den norske, demokratiske samfunnsmodellen, og Team AHO mener dette må gjøres med utgangspunkt i de historiske bygningsstrukturene på stedet. Vi har gjennom hele prosessen argumentert for et byrom som gjenspeiler historisk kontinuitet og demokratiets åpenhet, og mener at forutsetningene i Statsbyggs oppdrag ikke i tilstrekkelig grad gir rom for dette. ”Åpent kvartal” balanserer hensynet til historien med hensynet til de kravene et nytt regjeringsbygg stiller. Utkastet tilrettelegger for et byrom som gir offentligheten god tilgang gjennom nye fotgjengerforbindelser og integrering av offentlig program.
 

– Er dere som et arkitektskoleteam en fullverdig bidragsyter i denne prosessen? Dere ble av en eller annen grunn ikke nevnt i åpningstalen for utstillingen…

– Vi er jo i en litt spesiell situasjon. Vi ble ikke betalt, som de andre, og gikk heller ikke gjennom den samme utvelgelsesprosessen. Men dette ga oss også mye mer frihet i arbeidsmåte og innsendt materiale.
 

– Men dere ble behandlet seriøst gjennom prosessen? 

– Vi har blitt gitt en enorm mengde ansvar og respekt. Dette er studenter med med langt mindre erfaring enn de andre, men vi har deltatt og presentert sammen med de andre i seminarene, med samme mengde tid og plass. Men vi har ikke hørt noe fra evalueringskomiteen. Og materialet vårt ble heller ikke sendt ut til pressen før utstillingen mandag. Kontrakten vår med Statsbygg inneholdt også et punkt om at komiteen ikke var forpliktet til å evaluere vårt prosjekt.
 

 

 – Kan du si noe om sammensetningen av teamet? Det var folk fra både AHO og Columbia University?

 

– Kjernegruppen var seks masterstudenter ved AHO som samarbeid med meg som leder for kurset og gjorde majoriteten av arbeidet. Vi fungerte som et arkitektkontor, med Jorge Otero Pailos som ekstern veileder og Erik Langdalen som en sterk støttespiller. Erik var den som gjorde dette mulig og fikk oss inn i konkurransen. Mot slutten har også studenter ved et samarbeidende kurs fra Columbia University hjulpet med research og tegninger, det samme har to nyutdannete arkitekter fra AHO. 

– Fortell om hvordan oppgaven er formet av at det er et kurs i ”experimental preservation”.
 

– På Institutt for form, teori og historie ved AHO har vi et spesielt fokus på eksperimentelle praksiser innen bygningsvern, såkalt «experimental preservation». Dette er et viktig og høyst aktuelt felt innen arkitekturen, men det gjenstår mye arbeid når det gjelder både teoriutvikling, design og inngrep i eksisterende bygningsstrukturer. Regjeringskvartalet var en perfekt oppgave for å teste ut en metode der vi kunne jobbe både med vernestrategier og med byforming på samme tid.
 

– Hvordan tenker dere om gateplanet og det offentlige rommet? 
 

– Det offentlige byrommet har vært prioritert i prosjektet. Dette er en stor samfunnsmessig investering og da er viktig at man forbedrer den urbane situasjonen som i dag er problematisk. Vi ønsker å utforme bedre offentlige rom ved å løse problemene knyttet til Ring 1 ved å stenge rampene, senke tunnelen og gjenetablere Arne Garborgs plass som et åpent, kontinuerlig byrom. Vi ønsker å styrke øst-vest som en fotgjengerakse. På bakkeplan foreslår vi en sekvens av plasser, hager og offentlig tilgjengelige funksjoner, mens under bakken foreslår vi en rekke utendørs hagerom som gir lys og uteområder for regjeringskvartalets ansatte. En utvalg serveringssteder og sosiale rom skal betjene publikum og ansatte på samme tid. Området skal være levende hele døgnet.
 

– Hva med sikkerhetsaspektet?
 

– Sikkerheten er et veldig viktig aspekt, men det må løses på en måte som ivaretar byens funksjonalitet på en god måte. Vi unngår å danne en høysikkerhetssone rundt alle bygg ved å etablere en fotgjengersone mellom Møllergata og Akersgata, beskyttet av pullerter og andre «myke» grenser.  Hagene fungerer også som buffere og holder biler unna bygningene. 

– Og trafikken?

– Vi har holdt Møllergata og Akersgata åpne for trafikk – buss i Akersgata og biltrafikk i Møllergata. Vi snakket med Oslo Kommune, som mente at disse to var helt vitale for at byen rundt skulle leve. Dette er mulig å få til fordi vi har satt bygningene såpass langt inne på området – det er en 30 meter sikkerhetssone som er oppfylt her. Fotgjengere og syklister får en enkel forbindelse gjennom området, også i øst-vestretningen.

– Hva med symboleffekten i oppgaven? 

– Dette var et veldig viktig aspekt for oss – kanskje det viktigste. Det er en mulighet for myndighetene til å lage et nytt tyngdepunkt i midten av Oslo. Det er et svært kraftfull representasjonsrom for demokratiet. Argumentasjonen vår er at området allerede er rikt på monumenter som alle representerer forskjellige sider av det norske, moderne demokratiet: Fra biblioteket til avishus, til kirken, høyesterett, brannvesen, politi og andre statlige etater. Denne kompleksiteten gjør området unikt i Norge og verden for øvrig. Vårt prosjekt forsøker å videreføre dette mangfoldet og derfor også gjenbruke så mange som mulig av de eksisterende bygningene, inklusive både brannstasjonen og G-blokka i tillegg til Y og H-blokka. I tillegg er det å holde området åpent og gjøre så mye som mulig tilgengelig for folk den beste formen for representasjon av demokrati man kan ha.
 

– Hvordan har dere løst volumspørsmålet? Er det mulig å kombinere det store programmet med et åpent og tilgengelig offentlig rom? 

– Vårt prosjekt stiller et stort spørsmål rundt arealbruken i Statsbyggs bestilling. Vi har ønsket å levere et prosjekt som svarer på de formelle kravene, men som samtidig holder en langt lavere tetthet og bygningshøyde enn de andre prosjektene. Det har vi løst gjennom en alternativ faseoppbygning. I første fase utvider vi området til å inkludere bygninger nord og sør for hovedområdet, i tillegg til at vi benytter areal under bakkeplan – dermed kan man inkludere de nødvendige 115.000 kvm som er nødvendig i denne fasen uten å ty til store volumer. I den neste fasen, som tenkes bygget til 2064, foreslår vi en ombygging av bygningstårnene til en mer fleksibel kontoroppbygning med noe som kalles «smartworking-strategier». Vi viser til eksempler der man har oppnådd opptil 35 prosent mer areal, noe som i vårt tilfelle vil kunne gi plass til de 2500 arbeidsplassene som trengs i siste fase. Vårt forslag møter de krav som stilles for en utbygging innen 2034 og gir fleksibilitet for endrede arbeidsmønster og ny teknologi for en senere utbygging.
 

– Noe mer som bør legges til? 

– Jeg ønsker igjen å presisere at vi er virkelig takknemlige for muligheten til å delta på dette. Men vi er samtidig bekymret for at stemmen vår ikke blir så godt hørt som vi kunne håpe på.

Flere bilder finner du i galleriet her.


Se teamets plansjer med detaljerte beskrivelser her (PDF).
Se teamets analyse av oppgaven og området her (PDF).