Å skjøte sammen en by
Kan en strandpromenade binde sammen Tromsø by? Vi har sett nærmere på noen av de større prosjektene langs sjøkanten.
Fra papirutgaven Arkitektnytt 06/2015
Før skapte man sammenheng ved å bygge bro. Bokstavelig talt. I Tromsø ble det bro til Tromsdalen på fastlandet. Og på andre siden, over Sandnessundet ut til Kvaløya, som også er en del av kommunen.
Selve Tromsø, derimot, henger fremdeles ikke sammen. I likhet med mange andre byer er den fortsatt preget av at man bor et annet sted enn man arbeider, mens man gjør sine innkjøp et tredje sted. Men slik skal det ikke lenger være, heller ikke i Tromsø. Visjonen legges ut i alle politiske og byråkratiske dokumenter som handler om byutvikling og det gode liv. Det gode livet krever at vi reiser mindre i det daglige. Det gode liv er konsentrert, folksomt og sosialt.
Men hvordan bygger man byen sammen til en urban helhet? Jo, man setter seg høye mål. Ett av disse er å bygge en strandpromenade fra nord til sør, langs hele sentrumssiden av Tromsøya. Den vil starte ved universitetet og passere flere kommende boligfelt på veien sørover mot Tromsøbrua. Der treffer den på skipsverftstomta, som er starten på sentrumsdelen av promenaden. Videre passerer den Framsenteret, Polaria, Hålogaland Teater og boligfeltene på Strandkanten, før den ender ved byens badestrand på sørspissen av øya.
– Dette blir fantastisk bra, sier Morten Skandfer, Venstre-politiker og ivrig deltaker i byutviklingsdebatten.
– Det ligger som prinsipp for alle nye utbyggingsplaner at det skal bli en sammenhengende strandpromenade. Vanskelighetene oppstår i «skjøtene», der reguleringsplanene møtes. Det kan bli litt stykkevis og delt, sier Skandfer.
Det tar tid å bygge en sammenhengende havnepromenade. I Oslo er man i ferd med å komme «i havn» med ni kilometer uavbrutt promenade fra Frognerstranda i vest til Alnas utløp ved Grønlia i øst. Hvis Tromsø får på plass en tilsvarende langs hele vestsiden av øya, blir den omtrent like lang.
Denne promenaden behøver gode stoppesteder underveis. Flere av disse finnes allerede, men mange er under planlegging.
Kræmer brygge
De siste årene har det skjedd en endring i Tromsø, der såkalt «gamle» penger av lokal valør har gått fra industrivirksomhet til eiendomsutvikling. En av disse er Kræmerfamilien, som startet med fangst og fiske og som i snart 80 år har drevet næringsvirksomhet ved Stakkevollveien, som starter ved Tromsøbrua og går nordover.
– Det var mange kaianlegg her før, sier Eirik Espejord, administrerende direktør i Kræmer Brygge.
– Kræmer var fra gammelt av en av de store i landet på filetering, fryseri, trankokeri og transport av foredlede produkter. Så har det skjedd store endringer i næringslivet, og man sitter igjen med tomt.
Mot slutten av 1990-tallet gjorde man strategiske beslutninger og endret Kræmers kjernevirksomhet fra hovedfokus på fiskeri, til handel og eiendomsutvikling. Man har tatt steget fra nedslitt industriområde til et «levende område med en god kombinasjon av bolig og næring».
Første byggetrinn, som består av 96 leiligheter, er allerede klart, og folk har flyttet inn. Men Kræmer Brygge er en stor tomt, og reguleringsplanen fra 2013 tillater opptil 411 nye boliger og 60 000 kvadratmeter nye næringsarealer, hvorav 23 000 kvadratmeter forretning. De neste byggetrinnene skal bygges helt i sjøkanten. Leilighetene skal delvis bygges på pæler, ute i Tromsøsundet.
Planene på Kræmer Brygge har vært gjennom flere faser.
– Premissene er endret, sier Espejord. – Vi har fått nye kommunale strategier med stikkord som fortetting, sterkere integrasjon mellom næring og bolig, førsteetasjene skal tilhøre gata og tilfredsstille hverdagslige behov i nabolaget. Vi fleiper med at målet vårt er at du står opp lørdag morgen og ser at det er tomt i kjøleskapet. Du tar på tøfler, stikker på butikken og finner frokost, går innom apoteket, før du tusler tilbake til leiligheten. Det samme skal du kunne gjøre med rullator. Vi ønsker å skape et urbant og nokså komplett botilbud.
I den nye planen for Kræmer Brygge er kvaliteten på uteområdene rustet opp.
– Jeg kaller det urbane flater, ikke bare en gressplen. Vi prøver å hente inspirasjon fra prosjekter andre steder i Norge, som Helen & Hards Tre tårn i Sandnes og Jåttavågen og Lervik brygge i Stavanger. Vi øker kvaliteten og dermed attraktiviteten, noe som igjen selger leiligheter, sier Espejord.
Han ser lyst på utviklingen for Kræmer Brygge og boligmarkedet i Tromsø.
– Det har vært en sterk vekst, og vi vil se en utflating av priser. Men byen vokser, og det vil den fortsette å gjøre i flere år. Tromsø har ikke hatt den samme gleden av utviklingen i oljebransjen som visse andre steder. Vi er ikke akkurat bloddopet på olje. Tromsø svinger med resten av samfunnet. Vi har mange
sterke næringer, flyplass og gode skoler. Tromsø merker effekten av den generelle urbaniseringen.
Blant tromsøværinger er det mye snakk om Stakkevollvegen, som følger kysten nordover fra brua, forbi universitetssykehuset. Området er under sterk endring, trafikken er stor og økende, og kommunen planlegger en omfattende oppgradering gjennom Tromsøpakke 3. Her skal det etableres kollektivfelt, oppmerket sykkelfelt og tosidig fortau. Planlagt oppstart er høsten 2015, og et oppgradert veinett ned mot sentrum skal være klart i 2018.
Når det gjelder strandpromenaden, er den foreløpig ikke-eksisterende langs strekningen nord for brua. Men den vil gradvis komme til syne etter hvert som urbaniseringsprosjektene langs Stakkevollveien kommer i gang.
Verftstomta
På veien mot sentrum har det kommet flere nybygg, blant annet nytt politihus, og flere er på trappene. Men det er ikke før man kommer ned til brua at vi møter det neste store «urbane» prosjektet. Det vil si, skipsverftstomta har vært «i spill» i 15 år.
– Dette er byens indrefilet, sier Venstrepolitiker og byblogger Morten Skandfer.
Verftet, eller Tromsø mekaniske, er byens eldste industribedrift og har holdt til like sør for Tromsøbrua siden 1848. De flytter nå lenger nord på Tromsøya for å kunne modernisere anlegget ut fra dagens behov.
Skandfer sammenlikner planene med Nedre Elvehavn i Trondheim eller Aker Brygge i Oslo. Forskjellen er at det trolig er svært lite av bygningsmassen som skal bevares eller transformeres. Ved siden av verftet ligger imidlertid det viktige kulturminnet Skansen, restene av et festningsverk fra 1200-tallet. Mange har deltatt i diskusjonen om hvordan man best bevarer et sted som har betydd mye for Tromsø som by, blant dem Riksantikvaren.
– Det har det vært stor strid om hvordan man skal bygge ut området, sier Skandfer.
– Skansen kan løftes opp og frem, men den kan også moses helt. I dag oppleves ikke stedet som så viktig, men vi håper å synliggjøre den historien nå, sier han.
Vervet AS, som består av Vital Eiendom, Oslo Areal og lokale eiere, har siden 2001 jobbet med å utarbeide et nytt prosjekt på eiendommen. Siden har det vært både arkitektkonkurranse, konsekvensutredning og medvirkningsprosesser som Åpen runde og Byutviklingens år.
I 2008 fikk AT Plan & Arkitektur i oppdrag å lede prosessen fram mot reguleringsplan, og arkitekt Torstein Piltingsrud forteller at en lang prosess nå er inne i sluttfasen.
– Planprosess blir sluttbehandlet av kommunen denne sommeren, sier Piltingsrud og sammenlikner prosjektet med Tjuvholmen i Oslo, siden tomta trolig vil bli bygget ut etappevis over flere år. Det er også betydelig miljøsanering som skal gjennomføres i forbindelse med omdanningen fra industritomt til en ny bydel i sentrum.
Planen er å bygge 470 leiligheter på den nordlige delen av tomta, mens slippen, som fremdeles er i bruk, skal omformes til Slipptorget og formidle overgangen mellom Skansen og havna.
– Sjøsiden og koblingen opp mot Skansen er et viktig aspekt i denne planen. Det blir en helt annen offentlighet rundt Skansen, som åpnes opp mot havna, sier Piltingsrud.
Planen tilrettelegger for både forretninger, kontor, hotell, parkering og, ikke minst, bevertning, men brorparten blir altså boliger. Kaifront orienteres mot sør, med kafeer og restauranter langs strandpromenaden.
– Vi tror Vervet kan bli noe som byen er stolt av. Prosjektet vil bidra til at det blir mer folk i sentrum. Det kan nok være behov for tilpasninger også etter vedtatt regulering, mener Piltingsrud, men da i «retning mot realisering».
– Dette er en særdeles viktig milepæl som tilfører forutsigbarhet til prosjektet, så vil jo blant annet boligmarkedet avgjøre tempoet i utbyggingen.
Mack-kvarteret
Litt lenger «ned i gata», i den sørlige enden av sentrum, ligger Mack-kvartalet, et større byutviklingsområde etter at «verdens nordligste bryggeri» har flyttet produksjonen sørover til Nordkjosbotn. Kvartalet øst for Storgata er snart ferdig og huser nå blant andre Student-
huset Driv og Kunstakademiet, mens det store prosjektet, som til sammen blir på 70 000 kvadratmeter, ligger mellom Storgata og sjøkanten. Også her utarbeider AT Plan & Arkitektur reguleringsplanen og vil gjøre den påfølgende arkitekturprosjekteringen.
– Dette er en pågående reguleringsprosess hvor kommunen har godkjent planforslaget når det gjelder fastsatt planprogram og utredningsplikt, men ber om justeringer før planen kan godkjennes, sier Torstein Piltingsrud.
Byrådet har kommet med krav til eieren, Mack og Eiendomsspar, om endringer som særlig gjelder trafikkløsninger og redusert bebyggelse hvor det også planlegges park. Planforslaget innebærer hotell, kontorlokaler og dessuten 43 000 kvadratmeter med kjøpe- og opplevelsessenter i kvartalets østre del. Denne delen skal ha park på taket og skråne ned mot sjøen, à la operataket i Oslo.
– Planen er å transformere dette gamle industriområdet til et sted som byen kan ha fordel av, inkludert en strandpromenade, sier Piltingsrud. – Det er mulig å ferdes langs kaikanten i dag, men det er ikke en særlig hyggelig tur.
Piltingsrud mener det er viktig å aktivere kaifronten og oppgradere området, en mulighet som kan realiseres i dette prosjektet.
– I målestokk Tromsø er dette stort og «grønt» prosjekt, og vil kunne bli en motor for handel som trekker folk tilbake til sentrum. Beliggenheten er for oss et skoleeksempel, en av de få tomtene i sentrum, og i Storgata, som kan ta den rollen og som muliggjør en svært lav bilandel for handlende.
Strandkanten
På slutten av 1990-årene spilte Strandkanten rollen som «det store urbane håpet» i Tromsøs byutvikling. Her skulle Tromsøs utbyggere og arkitekter vise hvordan man kunne skape et bymiljø fra bunnen av, med blanke ark og 90 mål av den lekreste strandtomt, rett sør for sentrum. Det bygges fortsatt på Strandkanten, men store deler av området er ferdig. Blant arkitektene som har bidratt, finner vi først og fremst 70°N arkitektur, men også Dahl + Uhre, Boarch og Voll Arkitekter.
De fleste er enige om at resultatet er blitt en blandet fornøyelse, fra arkitektur av høy kvalitet til brakkeliknende blokker som høyner Murmansk-faktoren i Nordens Paris, for å sitere en debattant.
– Strandkanten hadde store ambisjoner, og man har ikke nødvendigvis klart å opprettholde disse, sier arkitekt Gisle Løkken i 70°N, som var med å planlegge prosjektet rundt årtusenskiftet.
– Det jeg er mest fornøyd med i den delen der vi var involvert, er fellesområdene. De er stort sett blitt utformet etter intensjonen, og mye av det blir finere for hvert år som går.
Løkken sier det ikke er så lenge siden han kikket på planen han var med å lage den gang, og at den fremdeles er «ganske så progressiv».
– Det fine ved Strandkanten som prosjekt var det forbilledlige samarbeidet mellom det offentlige, det private og Husbanken. Underveis hadde vi flere prosjekteringsforum som var nyttige, men det brøt litt sammen etter hvert.
– Hvorfor det?
– Det er aldri bare én årsak. Pragmatismen trer inn når regnestykkene skal gå opp, og det kan være drepende. Det skal ikke mye til før de fleste utbyggere blir litt for pragmatiske og teller på kronene ut fra forventet inntjening. Derfor gjelder det å ha en god felles forståelse, slik at ikke ambisjonene forvitrer underveis, sier Løkken, og fortsetter:
– Dette er et problem vi stadig kommer tilbake til. Resultatet blir som regel ikke bedre enn det bestilleren vil ha. Hvis du ser på prosjekter i Skandinavia som har ønsket å skru opp ambisjonene innen boligbygging og lage noe som er «outstanding», så er det ikke mange som har fått det til. Slik er det her også. Det som er synd med Strandkanten, er at vi skulle hatt flere veldig gode bygg.
God økonomi
Kræmer Brygge, Verftet, Mack-kvartalet, Strandkanten. Dette er altså noen av prosjektene brukerne av den framtidige strandpromenaden vil passere, enten de tar seg en søndagstur langs vannkanten eller bruker strekningen for å sykle til jobb.
Det finnes en rekke andre prosjekter underveis, både sør og nord for Tromsøbrua, blant annet flere boligområder, Kystens hus, som er innflytningsklart i juli, Polaria, Framsenteret og det forholdsvis ferske Hålogaland Teater.
– Tromsø koker når det gjelder byutvikling, sier Morten Skandfer.
– Mange sier sin mening og det snakkes mye om byggerområdene langs strandlinjen.
Ifølge Skandfer var Tromsø mer eksotisk og eksepsjonell før, da byen var mer avsides-
liggende. I dag opplever den de samme trendene som andre mellomstore byer i Norge og Vesten.
– I Tromsø har mye av industrien vært sjørelatert, og mange av disse tomtene blir nå ledige. Det gir muligheter. Vi har et hamskifte med industri som relokaliseres og gir mulighet for nye motorer i økonomien.
Samtidig står byen godt rustet for fremtiden og opplever kraftig vekst. Og selv om olje og gass er blant vekstnæringene i nord, blir det feil å se Tromsø som et nytt Stavanger, mener Skandfer.
– Vi har mye å lære av Stavanger, på godt og vondt, men i Tromsø anser vi oss mer klare for å ta imot stor vekst enn Stavanger var. Vi har alt man trenger for et stort løft.
Byens styrke er at ingenting er veldig stort i Tromsø. Man har mange bein å stå på, sier Skandfer og ramser opp:
– Tromsø har en ganske stor offentlig sektor, noe større enn landsgjennomsnittet, grunnet universitetssykehus, universitet og andre forsknings- og forvaltningsinstitusjoner. Dette legger en demper på konjunktursvingningene. Samtidig gir det stort potensial for spin-off til nytt næringsliv. Vi har mye forskning innen bioteknologi, vi har en blå bioklynge med 40 firmaer innen marin forskning som springer ut av universitetsmiljøet, og som har en enorm økning i verdiskapningen hvert år. Vi har lange tradisjoner innen romforskning, en sektor i sterk vekst. Tromsø er i dag den ledende rombyen i Norge med flere hundre ansatte som leverer tjenester til USA, Japan og Europa og tjener gode penger.
– Turismen er også i sterk vekst, vintersesongen er den mest hektiske, med fulle fly, landets høyeste hotelldekning og sterk vekst og nyskapning i det lokale reiselivet, avslutter Morten Skandfer.
Det vil fortsatt være lenge til Tromsø framstår som en sammenhengende by. Man har store planer og mange av planene har ligget lenge på tegnebrettet. En strandpromenade vil ikke skape sammenheng på egen hånd, men den vil være et symptom på hvor godt man lykkes med byutviklingen i Tromsø.