Arkitektnytt

Vi sendte Tina Lams tekst om mangfoldet i norsk arkitektur til fire ledende bransjefolk og stilte to følgende spørsmål: 

1: Hvorfor er det ikke mer mangfold i arkitektbransjen?

2: Hva kan gjøres for å få til økt mangfold i arkitektbransjen?

Eskild Andersen, daglig leder Nordic – Office of Architecture

1: Her er det ikke ett lett svar. Vi har ansatte fra over 30 land, fra alle kontinenter og har lenge vært bevisst på viktigheten av mangfold. Samtidig har det vært gode tider, og det har vært krevende å finne nok norske arkitekter – uavhengig av bakgrunn. Vi har måtte se utenfor landegrensene, men dette er bare et gode. At det er få med minoritetsbakgrunn på skolene handler om miljøet man vokser opp i og hva man kjenner til. Samtidig vet vi at arkitektyrket for mange går i arv. 

2: Vi skal ikke altfor langt tilbake i tid før vi finner en bransje som var preget av at de fleste beslutninger ble tatt av godt voksne, hvite menn. Dette er i endring, men det endres ikke over natten. Skal vi få opp arkitekter med annen bakgrunn og erfaring, har vi et ansvar som arkitektkontor. Vi må gi alle ansatte, uavhengig av bakgrunn, like mulig- heter til å bli prosjektledere, partnere og ta andre fremtredende roller. I tillegg må skolene satse tyngre på opplysningsarbeid, mens vi som fag må snakke mer om arkitektur og spre bevissthet om yrket. 

Gisle Løkken, arkitekt og president i Norske Arkitekters Landsforbund

1: Det er sammensatt. Hvem som helst kan i dag ta en utdannelse eller få en jobb med de rette kvalifikasjonene. Det er dermed ingenting formelt som hindrer mer mangfold. Da må man lete etter mer uformelle strukturer og terskler. Min subjektive erfaring fra undervisning, da spesielt fra BAS, er imidlertid at det er et kulturelt mangfold. Det er også mange utenlandske arkitekter ansatt ved norske arkitektkontorer. 

2: Representasjon er viktig, og når det ansettes og velges kandidater i NAL, skal det også skje med hensyn til kjønn og geografi. Selv om det ikke er så mange med flerkulturell erfaring som har søkt seg til organisasjonen, er det selvsagt noe vi må være oppmerksomme på. Vi kan alltid gjøre mer, og NAL driver jo mest med informasjons og påvirkningsarbeid allerede. Jeg tror heller ikke dette endres over natten ved at vi oppretter en komité, men jeg vil likevel understreke at vi har bevissthet rundt problemstillingen og ønsker velkommen alle gode initiativ.

Thor Arne Kleppan, partner og faglig leder i NSW Arkitektur

1: Det er et viktig og relevant spørsmål. NSW er et kontor hvor hele ledelsen er utdannet og har praktisert utenlands med folk fra hele verden. Spørsmålet er om dette i Norge er mer kulturelt, heller enn et sosioøkonomisk fenomen. Arkitekturfaget oppfattes gjerne som et overskuddsprosjekt og tiltrekkes derfor enkelte grupper mer enn andre. Andre grupper tenker gjerne at det ikke angår dem, selv om det absolutt gjør det – tenk bare på den storstilte byutviklingen som skjer øst i Oslo, i Hovinbyen og resten av Groruddalen. Et sosiokulturelt mangfold blant arkitektene som tegner ut disse stedene kan bare berike en god og helhetlig utvikling.

2: Både bransje og institusjoner bør kommunisere bedre hva faget går ut på og hvilke utfordringer vi har. Kanskje blir vi litt misforstått når man ser på et område som Bjørvika med et utenfrablikk? Kanskje er det en del fordommer om faget som noe elitistisk – og ikke et fag for alle? Samtidig vil jeg si at det finnes mange gode, unge kontorer som tar tak i dette og jeg vil påstå at bransjen tar tak i dette nå. Vi er i en tidlig fase, men jeg tror det vil snu. Jeg tror også formidlingen av arkitektur i skolen kan bli bedre. Vi må bli mer enn historiske katedraler og nye kulturbygg.

Kjetil Trædal Thorsen, partner og grunnlegger i Snøhetta

1: Spørsmålet har ikke ett entydig svar. Mangel på nærkontakt med bransjen for mange unge, gjør at arkitektur kan oppleves som et litt abstrakt fag med et fremmed språk og terminologi. Arkitektur og design må tilgjengeliggjøres, både fysisk og intellektuelt, for at flere skal ha glede av byene og byggene som omgir oss. Vi er en litt navlebeskuende bransje som historisk har vært dominert av hvite, vestlige menn – både på arkitekt- og oppdragsgiversiden – som ikke har vært flink nok til å representere mangfoldet i samfunnet vårt. Samtidig er det dessverre få representanter fra norske minoritets- miljøer på arkitektstudiene, og skolene må jobbe hardere for å tiltrekke en større bredde av studenter. 

2: Verdien av arkitektur må høyere opp på agendaen i grunnskolen. Flere gratistilbud, som utflukter og klasseturer, kan styrke elevenes forhold til arkitektur og vekke interesse for faget. Bransjen har også et stort ansvar for å ikke diskriminere i ansettelsesprosesser, gjennom prosjektene vi tegner eller bildene og historiene vi formidler. Vi vet at kvinneandelen på arkitektstudiene i Norge i 1980 kun var ti prosent, mens balansen er mye jevnere i dag. Derfor er det håp om endring, men det skjer ikke av seg selv. I Snøhetta har vi ansatte fra mange land og bakgrunner. Vi rekrutterer også lokale arkitekter til studioene rundt om i verden, og vi tar aktive grep for å rekruttere bredere. Vi jobber blant annet for tettere samarbeid med et bredere spekter av universiteter i utlandet, blant annet fra kulturer som har sterke arkitekturtradisjoner, men som historisk sett har vært lite representert hos oss.