Arkitektnytt

Designfeltet, som mange andre felt, har historisk sett vært homogent. Denne homogene tilstanden, dyrket frem av majoritetens hegemoni, er allestedsnærværende i faget, fra tenkere og praktiserende arkitekter til det som skjer i utdanning og produksjon. Gode boforhold tilrettelagt av arkitektur bør være et grunnleggende menneskelig behov, men hvem har rett på et slikt privilegium i dag? Kan et sted være radikalt inkluderende hvis oppdragsgivere, planleggere, designere og utbyggere kun representerer noen få privilegerte? Vi ser på estetikk og design som universelle verdier, men hvem får i dag bestemme hva som er god arkitektur?

I en tid med økte sosioøkonomiske forskjeller, økologisk krise og klimakrise, betyr likegyldighet det samme som delaktighet. Vedvarende stillhet bidrar til et system som diskriminerer og undertrykker, og manglende uttalt støtte fra feltet gir kun mer næring til mer fremmedgjøring. Arkitekter, det er på tide å erklære at det er tid for handling.

Safe Space er en plattform for dialog og utveksling, hvor erfaring blir delt og lyttet til, konflikter blir konfrontert, og åpenhet og soli- daritet blir fremmet for å skape en ekte følelse av bred tilhørighet. Altfor ofte trekker vi konklusjoner, og altfor ofte snakker vi på vegne av noen andre; det er på tide at vi sammen reflekterer over, kartlegger og diskuterer hva som må gjøres, og hvordan vi kan gjøre ting annerledes og bedre.

Vi ønsker å legge et grunnlag for slike sam- taler gjennom undersøkelser og utforskning av andre former for arkitekturpraksis. Vi vil være et rom hvor man kan uttrykke ulike meninger og drømmer. Vi forplikter oss til å utfordre de dominerende normene og den strukturelle ulikheten, slik at vi kan gjøre arkitekturen til den inkluderende disiplinen den trenger å være.

Vi ber derfor lærere, studenter, planleggere og designere om å ta mer ansvar og å innta et sosialt og politisk standpunkt. Vi oppfordrer til en feiring av ulike identiteter og tenke- og handlemåter. Vi tar til orde for at arkitekter skal forene seg og engasjere seg i fellesskap med allierte og aktivister, for å igangsette en systemisk endring. Vi ønsker å utfordre definisjonen av både fysiske og immaterielle rom i byggeprosessen, for å forstå hva, hvorfor og hvordan vi bygger. Dette er en oppfordring til handling, for å dekonstruere og å tenke nytt, for å skape endring og bevegelse mot en mer rettferdig arkitektur.

Bui Quy Son, Paul-Antoine Lucas og Armelle Breuil

Safe Space Collective har utforsket spørsmål knyttet til manglende mangfold i arkitektbransjen gjennom podkaster, utstillinger, arrangementer og fanziner. Dette er deres sluttmanifest. Safe Space Collective er blitt til i samarbeid med Rom for kunst og arkitektur i Oslo. Denne teksten har tidligere vært trykket i en engelsk versjon i Voks tidsskrift – «09 Rom».