Arkitektnytt

Alle som har vært innom en norsk arkitektskole vil lett kunne kjenne seg igjen i beretningen om manglende mangfold i tilsvarende svenske institusjoner (se: Sliter med mangfoldet). Foreløpig har vi dessverre lite kunnskap fra dette området; skolene gjør hver for seg litt for å bedre forholdene, men trolig er det bare felles innsats som nytter.

Immatrikuleringene på NTNU har riktignok gitt oss litt innsikt også med hensyn til mangfoldet. Disse seremoniene er todelt; først en formell i eller utenfor Hovedbygget for hele universitetet, og etterpå som fakultetsdelte samlinger – for arkitektene i et hjemmelaget Skiboli. Her presenterte de nye studentene seg med navn og bakgrunn, kom med en forklaring på hvorfor de hadde søkt og tilslutt plasserte de en tegnestift - med en farge for hvert kjønn - på stedet de kom fra. Muligheten var begrenset til et kart som bare viste selve kongeriket, og de som ikke hadde hjemmeadresse her havnet ofte som en klynge uti Nordsjøen.

Disse enkle øvelsene ga imidlertid et klart bilde fra år til år:

• Det ble meget få tegnestifter i Nordsjøen.
• Et flertall av de nye studentene var jenter.
• Det var «vestkantungdom» fra Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim som dominerte.

Da NAL skulle omorganiseres, tok konsulentene seg godt betalt for i deler av rapporten å skrive om noe de åpenbart ikke hadde peiling på; for eksempel når de anbefalte ressursbruk på generell informasjon om fag og studiemuligheter i videregående skoler for å få flere søkere.

Nå har det lenge vært sånn at det er tusenvis av ungdommer, som hvert år vil inn på arkitektskolene, mens de tar opp bare et par hundre. Utvalget er det kvantitativt sett altså ingenting å si på, og derfor foreslo jeg (se: Som forventet) at en heller burde målrette en eventuell innsats mot sosiale og geografiske forhold, blant annet for å øke mangfoldet.

Med innsikt i de alarmerende svenske erfaringene, er det igjen på tide å oppfordre NAL om å ta et initiativ, sammen med skolene, til både mer systematisk å finne ut av hvordan det egentlig står til med inntak og studentsammensetning, for deretter å foreslå mer permanente tiltak for å få en bedre blanding av studenter.

Sven Erik Svendsen, arkitekt MNAL